Sinnaborgere og det selvinnlysende fornuftige | Frank Rossavik

Så lenge ikke populistene får for mye makt, kan populismen få positive konsekvenser.

Populistiske partier, heter det i Pax Leksikon fra 1980, er forankret i «det jamne folks» interesser og virkelighetsoppfatninger. Forankringen «kan være av mystisk, besvergende eller selvinnlysende fornuftig art». Det handler om motstandsbevegelser rettet for eksempel «mot adel, presteskap eller jordeiere i byen».

Artikkelforfatterne Ottar Brox og Andreas Hompland, begge fortsatt aktive, trakk for 37 år siden frem eksempler som i dag kanskje er mindre kjente – som Ujamaa-sosialismen i Tanzania – men også det kjente norske populistpartiet Venstre, hvis raske fremmarsj på slutten av 1800-tallet «hadde sterk sammenheng med evnen til å uttrykke skepsisen mot byborgerskapet og den kondisjonerte overklassen».