Kommentar

Sinnaborgere og det selvinnlysende fornuftige | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Kommentator

Inge Grødum

Så lenge ikke populistene får for mye makt, kan populismen få positive konsekvenser.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Populistiske partier, heter det i Pax Leksikon fra 1980, er forankret i «det jamne folks» interesser og virkelighetsoppfatninger. Forankringen «kan være av mystisk, besvergende eller selvinnlysende fornuftig art». Det handler om motstandsbevegelser rettet for eksempel «mot adel, presteskap eller jordeiere i byen».

Artikkelforfatterne Ottar Brox og Andreas Hompland, begge fortsatt aktive, trakk for 37 år siden frem eksempler som i dag kanskje er mindre kjente – som Ujamaa-sosialismen i Tanzania – men også det kjente norske populistpartiet Venstre, hvis raske fremmarsj på slutten av 1800-tallet «hadde sterk sammenheng med evnen til å uttrykke skepsisen mot byborgerskapet og den kondisjonerte overklassen».

Kamp mot eliter, ofte hissig kamp, er altså et historisk kjennetegn ved populismen. At den kan få stor innflytelse og av og til bli en del av samfunnets etablissement, er andre kjennetegn. Også arbeiderbevegelsen hadde i starten klare populistiske trekk, fremhevet leksikonforfatterne fra det venstreradikale Pax Forlag.

Sinnaborgeren Luther

Det tyske magasinet Der Spiegel var nylig inne på det samme, da det utropte Martin Luther til historiens første Wutbürger (sinnaborger), et glimrende tysk ord for mange av velgerne som i dag strømmer til populister som Donald Trump i USA og lederen av Alternativ for Tyskland (AfD), Frauke Petry. Luther var full av hat og forakt, blant annet mot jøder, men endret verden for 500 år siden ved å grunnlegge den protestantiske retningen i kristendommen.

Hvis man mobiliserer all tenkbar godvilje, er det mulig å se for seg at den moderne høyrepopulismen leder til mindre sosiale forskjeller, bedre inkludering av folk som føler seg marginaliserte av globalisering og teknologisk utvikling og en asyl- og innvandringspolitikk som tar mer hensyn til vanlige europeeres og nordamerikaneres uro.

Men som Pax Leksikon også understreker, «når og om populistiske bevegelser får makt, korrumperes de ofte og utvikler seg til autoritære ettpartistater eller ‘demokratiske’ valgmaskiner».

Les også

Hva skjer når høyrepopulistene får makt? Ungarn har testet ut de mørkeblå ideene i praksis.

President Le Pen?

Fascismen, nazismen og kommunismen i sine ulike former hadde også klare populistiske trekk, mens Vladimir Putin kan stå som eksempel på en populistisk valgmaskin i et system som kan kalles demokratisk i anførselstegn.

2017 kan bli vel så ille som 2016. Snart tiltrer Trump i Det hvite hus, og da kan hva som helst skje der. I år er det også parlamentsvalg i Nederland og Tyskland, samt parlaments- og presidentvalg i Frankrike. Det er fare for at Nasjonal Front-leder Marine Le Pen blir fransk president, en mektig posisjon. Hun og partiet vil uansett gjøre det skarpt.

I Nederland kan Geert Wilders gjøre det sterkt, mens før nevnte Frauke Petry trolig vil få et stort gjennombrudd i høstens valg til den tyske Forbundsdagen. Det er litt vanskelig å se hvordan forbundskansler Angela Merkel kan tape makten, for sosialdemokratene har lenge vært svake og Petrys AfD blir neppe store nok, men ingenting kan utelukkes i Tyskland heller.

Les også

Marine Le Pen kan vinne presidentvalget – og ta knekken på euroen

Bør ikke vinne

Le Pen, Wilders og Petry ligger skremmende langt til høyre, vil stenge grensene for innvandring og gjøre kål på Den europeiske union. De legger generelt alt av uavhengige medier og politiske motstandere for hat, noe som i seg selv svekker demokratiet.

Petry og Le Pen ønsker seg dessuten et nært samarbeid med Russlands autoritære og høyrenasjonalistiske president Putin. Det samme gjør som kjent Trump.

Alle som ikke er sinnaborgere og ikke optimistiske over grensen til det sykelige, må håpe at disse folkene ikke vinner makten. Det holder lenge, svært lenge, med Trump, Putin og lederne i land som Polen og Ungarn.

Les også

Vi må dyrke enhet fremfor mangfold og multikultur, mener forskere.

Sentrums store utfordring

Men som Pax Leksikon skriver, er det «viktig å forstå grunnlaget for slike bevegelser, […] enten en vil bevare, reformere eller revolusjonere dette samfunnet».

For å stanse den stygge høyrepopulismens fremmarsj, trengs et sentrum som viser både styrke til å forsvare grunnleggende liberale verdier og evne til å imøtekomme urolige borgere.

Årets store spørsmål er om sentrum, altså alle partiene som ikke står på ytterfløyer, evner noe så selvinnlysende fornuftig.

Les flere kommentarer av Frank Rossavik:

  1. Les også

    Obama vet nok hva han gjør, men kan ha bommet likevel | Frank Rossavik

  2. Les også

    Netanyahu kan glede seg for tidlig | Frank Rossavik

  3. Les også

    Russlands informasjonskrig er en dyster suksess | Frank Rossavik

Les mer om

  1. Russland
  2. Tyskland
  3. USA
  4. Demokrati
  5. Vladimir Putin
  6. Angela Merkel
  7. Donald Trump

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    På en søndag: Kan det dukke opp en norsk Trump? | Kristin Clemet

  2. VERDEN

    Populistiske partier ikke pop i Tyskland

  3. A-MAGASINET

    Det er på høy tid å innse det: Vi lever i populismens tidsalder. Og den kan bli veldig lang.

  4. DEBATT

    Påstandene om populisme og sammenlikningen med Trump er useriøse

  5. VERDEN

    Europas høyrepopulister samler kreftene for å vinne valg

  6. DEBATT

    Europa trenger mer - og ikke mindre - samarbeid.