Kommentar

2017 er ikke 1933 | Therese Sollien

  • Therese Sollien
    Therese Sollien
    Kommentator

Sebastian Kurz (31) er valgvinner i Østerrike. Foto: Matthias Schrader / TT / NTB scanpix

Tenk om den mørkeblå politiske dreiningen i Europa er bra for toleransen?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Valgresultatet i Østerrike er oppsiktsvekkende på flere vis: Landet får en statsminister på bare 31 år, Sebastian Kurz, som gjerne kalles Wunderwuzzi – vidunderbarnet. Hva er så vidunderlig med ham? Jo, han har ført det konservative folkepartiet ÖVP til seier ved å ta partiet et skritt til høyre.

De seneste par årene har Kurz gjort seg bemerket ved å lansere en ny Islamgesetz, en islamlovgivning som gjorde utenlandsk finansiering til moskeer og imamer ulovlig, og som krevde at enhver organisasjon som hevdet å representere østerrikske muslimer, måtte bruke en standardisert tysk oversettelse av Koranen.

Under ledelsen til Kurz har ÖVP fått en tydeligere innvandringskritisk profil, i hovedsak rettet mot islamistiske tendenser. Man kunne se for seg at et høyreparti som har sittet i koalisjonsregjering med sosialdemokrater, ikke ville ha særlig troverdighet i innvandringsspørsmålet etter flyktningkrisen i 2015, men Kurz var sentral i å stenge Balkan-ruten for flyktninger og migranter til EU. Wunderwuzzi.

Les også

31-åring erklærer valgseier i Østerrike. Ytre høyre får 26 prosent.

Ikke bare blått, men mørkeblått

ÖVP fikk over 31 prosent av stemmene – imponerende nok etter å ha vært juniorpartner i en koalisjonsregjering – men enda mer oppsiktsvekkende er det når Østerrike nå etter alle solemerker får en koalisjonsregjering der ÖVP går sammen med ytrehøyrepartiet Frihetspartiet, FPÖ. Sistnevnte parti fikk gratulasjoner fra Marine Le Pen i Frankrike og Geert Wilders i Nederland.

Frihetspartiet fikk 26 prosent av stemmene. «Vi er det eneste troverdige alternativet for forandring», erklærte FPÖ-leder Heinz-Christian Strache under valgkampen, og på et vis er det kanskje sant – i alle fall hvis det var konkurransen fra FPÖs stigende popularitet som fikk ÖVP til å dreie ytterligere mot høyre.

Østerrike er ikke alene om å ha en mørkeblå vind susende gjennom landet. For bare få uker siden fikk det nasjonalkonservative og høyrepopulistiske Alternative für Deutschland, AfD, 13 prosent av de tyske stemmene, i et land der Angela Merkel snart vil ha sittet lenger ved roret enn Konrad Adenauer.

Keine experimente, heter det, men mange tyskere ga i valget uttrykk for et ønske om noe annet. I Sverige ligger Sverigedemokraterna an til å bli landets største parti på meningsmålingene. Er det på tide å bli bekymret?

Mange tyskere synes AfD er et dårlig alternativ for Tyskland. Foto: CHRISTIAN MANG / X03862

Maginotlinjen

Man forbereder seg på den neste krigen i lys av den forrige. Etter første verdenskrig hadde Frankrike lært at det var god grunn til å forsvare seg mot tysk invasjon.

Forsvarsverket Maginotlinjen besto av et nettverk med superfestninger og bunkere som kunne huse tusenvis av soldater, et bolverk til milliarder av franc. Bunkerne var luftkondisjonerte og tilbød utmerkede spisemuligheter, det var 108 fort med 15 kilometers intervaller, og det var over 100 kilometer med tunneler.

Problemet var bare at da andre verdenskrig brøt ut, gjorde tyskerne en skinnmanøver mot Maginotlinjen og rykket heller gjennom Belgia. For øvrig kunne Luftwaffe fly rett over forsvarsverket.

Historien gjentar seg, men sjelden slik man ser for seg. Når høyrepopulismen i Europa har medvind, trenger det slett ikke bety at 1930-årene er tilbake.

Den trange meningskorridoren

Jacob Aasland Ravndal, forsker ved Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, har nylig avlagt doktorgrad om høyreekstremisme og vold i Europa. Konklusjonen hans er overraskende: Høyere oppslutning for høyreradikale og høyrepopulistiske partier kan redusere risikoen for høyreekstrem vold.

Kort sagt viser forskningen til Ravndal at den svært lille undergruppen av høyreekstreme som begår volds- og terrorhandlinger, i mindre grad gjør det i land der høyrepopulistiske eller høyreradikale partier har oppslutning på over ti prosent over tid.

En kombinasjon av høy innvandring, lav oppslutning til innvandringskritiske partier og offentlig undertrykkelse av innvandringskritiske stemmer gjør det enklere for høyreekstreme grupper å mobilisere militante aktivister, som igjen kan føre til mer vold.

I Tyskland har rett nok mengden hatkriminalitet økt med oppslutningen til AfD, men hvordan ville utviklingen sett ut uten dette partiet? Det er dessuten først nå at AfD har inntatt Bundestag. Kan hende vil det lette på lokket til trykkokeren.

I den motsatte enden finner man land som Sveits, Norge og Danmark, der innvandringskritikken har vært mer åpen, og der partier som representerer slike uttrykk, har hatt relativt høy oppslutning over tid.

Paradoksalt nok kan fremgangen til ytrehøyrepartiene i Europa skape mindre ekstremisme. Et demokratisk politisk uttrykk for uenighet er langt å foretrekke fremfor alternativene.

Les mer om

  1. Therese Sollien kommentar
  2. Østerrike
  3. Sverigedemokraterna
  4. Hatkriminalitet
  5. Tyskland

Therese Sollien kommentar

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Farlig farvann

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Velkommen til de humørløses tribunal

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Vesten mot Østen

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Antall sengeplasser i psykiatrien må opp

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Slutt på unnskyldningene

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Heller ikke under første verdenskrig skjøt man på hverandre når man mente å bomme.