Kommentar

Putin vil lage mest mulig kvalm

  • Steinar Dyrnes
    Steinar Dyrnes
    Journalist
afp000846149-_WZszYJKaX.jpg

MOSKVA (Aftenposten): Vladimir Putins nye plan er tilsynelatende å skru krigen i Ukraina av og på med jevne mellomrom. Slik kan den russiske presidenten lamme ledelsen i nabolandet.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

De russiskstøttede styrkene i Ukraina har gått fra seier til seier det siste halvåret. Likevel er situasjonen uholdbar for Vladimir Putin på lengre sikt.

Han er ikke mye nærmere sitt overordnede mål, som er å hindre Ukraina i å integrere seg med Vesten. Det er lærdommen fra både Georgia og Moldova, hvor Russland også har opprettet selvstyrte enklaver i områder hvor betydelige deler av folket er russisktalende.

Fastfrossen konflikt hjelper ikke Putin

Til tross for disse enklavene, eller fastfrosne konfliktene, og beinhardt russisk press ratifiserte både Georgia og Moldova i fjor sommer omfattende frihandelsavtaler med EU og dyptgående politiske assosieringsavtaler.

Oppgavene som Ukrainas ledere står foran, er nærmest deprimerende omfattende

Ukraina ratifiserte de samme avtalene i fjor høst. Dog er implementeringen av deler av avtalene med Ukraina utsatt med ett år, men landets gradvise overgang fra Russland til Vesten pågår — til tross for en del fartshumper på veien.

Dette ser selvfølgelig også Putin. Derfor synes målet hans nå å være å undergrave og sabotere Ukrainas ledelse så mye at den knapt klarer å styre landet - rett og slett å lage mest mulig kvalm. På kort sikt kan det være en særdeles effektiv strategi.

For Ukraina er Europas mest vanstyrte og korrupte land. Oppgavene som Ukrainas ledere står foran, er nærmest deprimerende omfattende. For å klare å integrere seg med EU, må de gjennomføre en lang rekke dyptpløyende reformer, noe de faktisk er brukbart i gang med. Men president Petro Porosjenkos mål om å søke medlemskap i EU innen fem år er uansett svært ambisiøst, med eller uten kvalm fra Putin.

Krigføring med volumknapp

Hovedvirkemiddelet til Putin synes å være bruken av volumknapp på krigen i Sørøst-Ukraina. Siden september i fjor har Putin påført Porosjenko flere ydmykende militære nederlag, sist med endelig å vinne kampen om flyplassen i millionbyen Donetsk. Deretter den lille byen Debaltseve, som er et viktig jernbaneknutepunkt.

Militært er i praksis lite oppnådd med disse to seirene. Flyplassen i Donetsk er fullstendig utbombet og kan ikke brukes på mange år. Opprørerne har heller ikke penger til å bygge opp flyplassen, som var splitter ny til fotball-EM i 2012. Og russerne, de trenger pengene selv.

Erobringen av Debaltseve gjør det mulig å flytte både tropper og militært utstyr mellom de to opprørsregionene i fylkene Luhansk og Donetsk. Men det er ingen som venter at Ukraina ønsker å angripe deres stillinger uansett. Derimot har Putin klart å svekke Porosjenko gjennom nederlagene, og han har hindret den ukrainske presidenten i å bruke tiden på reformer.

Men det viktigste Putin har oppnådd, er kanskje å skape evig frykt for hva som er hans neste militære mål. En perfekt måte å dyrke denne frykten på, er rakettene som med jevne og ujevne mellomrom avfyres mot eller ved byen Mariupol ved Azovhavet. Disse rakettene skaper mistanke om at strategisk viktige Mariupol, som er nøkkelen for å sikre adgang til landeveien til Krim, er neste mål.

Dyrt for Russland

Men Putins volumknapp kommer med en stor kostnad. For den russiske presidenten har i praksis eierskap til de opprørskontrollerte områdene, på samme måte som USA hadde det i Irak etter invasjonen. Og i begge tilfeller betyr det enorme problemer og svarte hull økonomisk.

Derfor er nok ikke dagens Ukraina-politikk hans plan A. For etter at invasjonen av Krim gikk nesten knirkefritt, hadde trolig Putin håpet at de russiskstøttede opprørerne skulle bli mottatt nærmest som helter i store deler av Sørøst-Ukraina.

Men det endte bare med omtrent 10 prosent av Fastlands-Ukraina, litt forenklet områdene med aller høyest andel russisktalende. Det ble også gjort forsøk på sikre både Kharkiv, Ukrainas nest største by, Kharkiv fylke og den kjente havnebyen Odessa, inkludert fylket med samme navn, i sørvest. Men der var stemningen på ingen måte som på Krim. Blant annet skal opprørerne ikke ha lykkes i å få med seg den lokale eliten.

Dermed ble drømmen om et føderalt Ukraina, som i praksis var delt inn i nærmest to like store og like mektige områder, knust. To områder som begge skulle ha vetorett i utenriksspørsmål som EU og NATO. Det ene området hvor flertallet snakket russisk og det andre hvor flertallet snakket ukrainsk.

Nå sitter Putin igjen med deler av en nedslitt industriregion med behov for enorme investeringer.

  1. Les også

    Forsvarsministeren skjerper tonen overfor Russland. - Uheldig, sier SV

  2. Les også

    I Putins rike er det tryggest å ligge lavt

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    NORGE
    Publisert:

    Nyhetsstudio: Siste nytt

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5