Kommentar

Hvem er mest avhengig av oljepenger her i landet?

  • Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

Foto: Inge Grødum

Hvem skal være mest bekymret når gullkalven blant norske bedrifter, Statoil, taper penger? Mitt svar er Siv Jensen og Erna Solberg.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Statoil går med underskudd, og gjelden øker.

Dette er dårlige nyheter for norsk oljevirksomhet. Statoil er ikke bare det dominerende selskapet på norsk sokkel. Det er også en slags veiviser, som kan fortelle mye om hvilken vei utviklingen går i resten av Olje-Norge.

Når oljeutvinning ikke lønner seg

Få hadde spådd så dårlige resultater som Statoils regnskap for annet kvartal viser.

  • Statoils kvartalsregnskap: Overraskende stor smell

Statoil har riktignok lagt frem regnskap med underskudd før, senest årsregnskapet for 2015.

Statoils store nedskrivninger: Arven etter Helge Lund

Men da var årsaken til underskuddet at Statoil måtte med skrive ned verdien av tidligere, mislykkede investesteringer, særlig i USA, med svære beløp. Den daglige driften gikk fremdeles med overskudd.

Det nye er – og det er historisk – at selskapet i annet kvartal praktisk talt ikke tjente penger på den løpende oljeutvinningen.

Driftsoverskuddet nærmet fordunstet – på tross av at oljeprisene begynte å stige igjen. Kutt i kostnadene kunne heller ikke snu trenden.

Det sier noe om kreftene som Statoil – og resten av oljenæringen – slåss mot.

Et driftsoverskudd på 1,5 milliarder kroner (180 mill. dollar) er peanøtter i et selskap som så sent som i året 2014 tjente over 100 milliarder kroner.

Når skatten er betalt, er det ingenting igjen. Nettoresultatet for annet kvartal er litt under null.

Hva betyr alt dette for selskapet, norsk oljevirksomhet – og for statskassen?

Hva gjør Statoil nå?

Statoil må nå finansiere mesteparten av både investeringer og utbytte med nye låneopptak. Det er slutt på gullalderen da alt kunne betales av egen kasse.

Statoil-sjefen, Eldar Sætre, prøver å gi inntrykk av at selskapet lever godt med at gjelden er omtrent fordoblet på snaue tre år – og ifølge Sætre vil den fortsette å vokse en stund til. Forholdet mellom gjeld og egenkapital nærmer seg en til tre.

Statoil har fortsatt mindre gjeld enn det som er vanlig i en del andre bransjer. Men selskaper hvor gjelden øker raskt, risikerer etter hvert å redusere sin kredittverdighet og dermed sin handlefrihet.

Det ville være rart hvis Statoil ikke nå vurderer om selskapet egentlig har råd til å investere så mye som selskapet har planlagt i årene fremover. Særlig gjelder det hvis selskapet skal fortsette å betale samme utbytte som før.

Mange av de problemene Statoil slåss med, vil også ramme andre oljeselskaper på norsk sokkel. Kuttene i oljeselskapenes investeringsbudsjetter er neppe over.

Det er staten som har skummet fløten

De som liker de skuffende nyhetene fra Statoil dårligst, er, eller burde være, statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen. Ingen er mer avhengig av god lønnsomhet i oljevirksomheten enn Staten. Det er slår rett inn i skatteinntektene.

Finansminister Siv Jensen reduserte i mai i Revidert nasjonalbudsjett anslaget for Statens oljeinntekter i år med nesten en tredjedel. Det nye anslaget for 2016 (132 milliarder kroner) innebærer et fall på 60 prosent siden 2014.

Noe slikt har neppe skjedd på så kort tid i norsk oljehistorie.

Statoils økonomiske resultater tyder på at Siv Jensen ikke har tatt for hardt i, snarere tvert imot.

Nye næringer kan ikke gi staten samme inntekter

Mye er usikkert, ikke minst den videre utviklingen i olje- og gassprisene. Lønnsomheten i olje- og gassutvinning kan bedre seg i årene som kommer.

Men det skal mye til for at fallet i oljeinntektene de siste to årene ikke vil bli stående som et historisk vendepunkt.

Denne utviklingen vil ganske sikkert gi ekstra næring til debatten om hva Norge skal leve av i fremtiden. Flere næringer, fra havbruk til kunnskapsindustri og fornybar energi, er blitt lansert som Norges fremtidsnæringer.

Omstillingene for å erstatte arbeidsplassene som forsvinner fra olje- og offshorenæringen kan kanskje gå lettere enn mange forestiller seg. Men for finansministeren og statskassen blir disse næringene aldri «Norges nye olje».

Det var superprofitten ved å utvinne en ikke-fornybar ressurs som verden ikke kunne få nok av, som lenge gjorde olje til gull for staten. Den er over, og kommer kanskje aldri tilbake.

Oljefondet gir Staten et pusterom når oljeinntektene svikter. Men Oljefondet har brått sluttet å vokse etter en lang tid med supervekst. Det blir ikke stadig mer penger å ta av for finansministeren.

En ny tid er underveis. Etter hvert vil Staten merke det aller mest.

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Vi bør alle gråte med Statoil. For det er skatteinntektene som forsvinner

  2. ØKONOMI

    Tidligere Statoil-topp anslår: Olje i Lofoten gir hver av oss 750 kroner

  3. ØKONOMI

    <stikktittel>Overraskende stor milliardsmell for Statoil <hovedtittel>- Vi må venne oss til at de gode tidene er over

  4. KOMMENTAR

    Dårlige resultater biter ikke på Statoil | Ola Storeng.

  5. ØKONOMI

    Statoil-sjefen: Vil pumpe opp mer olje for å redde klimaet

  6. ØKONOMI

    Aksjer på Wall Street er Norges fremtidsnæring