Kommentar

Sinnet forsvinner ikke | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator

Folkebevegelsen bak Donald Trump har overrasket alle. Den forsvinner ikke med årets valg. Foto: JONATHAN ERNST / X90178

Raseriet som har brakt Donald Trump til innkjørselen foran Det hvite hus kan endre det amerikanske partimønsteret.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Selv om Trump taper, har han jo vunnet, mener Charles Murray. Vi sitter i et møterom like ved Dupont Circle i den føderale hovedstaden: «Trump er et produkt av Washington D.C., av en elite som har økt avstanden mellom seg og vanlige amerikanske arbeidstagere. Raseriet deres er kommet for å bli, selv om jeg altså ikke tror Trump vinner valget.»

Med et flir legger Murray til at han har undervurdert forretningsmannen hele tiden, så «jeg burde egentlig holde kjeft».

Charles Murray er en veteran i amerikansk statsvitenskap, forfatter av flere bøker, nå tilknyttet American Enterprise Institute. Han er libertarianer, tilhenger av personlig frihet og frie markeder. Libertarianerne er med i Det republikanske partiets koalisjon når det passer – og de satser på sitt eget parti når det ikke passer, som i år, da Gary Johnson forgjeves har prøvd å få luft under vingene for sitt presidentkandidatur.

Les også

Her er de fire viktigste årsakene til at Hillary Clinton har hatt en dårlig uke.

Libertarianeren og statsviteren Charles Murray både forstår og forstår ikke Donald Trumps oppsving, men er sikker på at det vil få langvarige konsekvenser. Foto: Frank Rossavik

Arbeiderklasse eller middelklasse?

Hva skal man kalle segmentet av hvite som fylker seg bak Donald Trump? De er langt flere menn enn kvinner, de er lavt utdannet, men ligger ikke spesielt lavt i lønn.

Amerikanere bruker gjerne «arbeiderklasse» og «lavere middelklasse» (eller bare «middelklasse») om hverandre. De sikter til folk som har ordinær jobb og evner å forsørge seg og sine, som har bolig og bil, men ikke råd til noe luksus.

Sjiktet under kalles «fattige» og «arbeidende fattige». Her siktes det til dem som har lavlønnsjobber, som jobber ufrivillig deltid, eller som lever av offentlige støtteordninger og/eller privat veldedighet.

Charles Murray kaller Trump-mennene arbeiderklasse, ikke først og fremst i økonomisk forstand. Det handler mer om kultur:

Les også

- Donald Trump sier det folk føler og tenker, men ikke tør si høyt

Kulturelle endringer

– På 1960-tallet var den hvite mannen fortsatt å regne med. Han var gift, hadde barn, jobb, bil og bolig. Han var en ekte mann og nøt respekt. Han var stolt over å forsørge sin familie og mente at det burde alle gjøre, sier han.

– Den gangen gjaldt normen om at ingen skulle tro at de var bedre enn andre, så den rike fyren nedi gaten bodde ikke i et mye større hus og hadde ikke så mye dyrere bil. Den rike fyren og arbeideren gikk sannsynligvis i den samme kirken, og de kunne fint snakke sammen, sier Murray.

Inntil da ble den amerikanske arbeiderens politiske interesser ivaretatt av Det demokratiske partiet, tradisjonelt også fagbevegelsens parti. Men så, sier Murray, kom 1960-tallets omveltninger: Borgerrettsbevegelsen, kvinnebevegelsen, fredsbevegelsen og etter hvert også homobevegelsen.

Les også

Frank Rossavik: Trumps «slipp ut av fengsel»-kort

Ble plutselig sexist

– Den arbeidende, hvite mannen forandret seg ikke like raskt. Gamle holdninger ble sittende i. Plutselig ble han sexist, rasist og homofob, enda han bare mente det han alltid hadde ment. Demokratene sluttet gradvis å bry seg om gruppen, og begynte å bygge sin makt på stemmene fra minoritetsgrupper. Mange hvite arbeidere stemte så på Ronald Reagan og ble republikanere, men oppdaget at heller ikke dette partiet gjorde noe særlig for dem, sier Charles Murray.

Han viser her til økende forskjeller, økt immigrasjon og frihandelens nedside, altså utflytting av arbeidsplasser til lavkostland.

– Her har det bygd seg opp en misnøye som altså eksploderte i år. Vanskeligere er det å forklare hvorfor gruppen har samlet seg bak Donald Trump. Han gjør det den klassiske arbeidende amerikaneren virkelig hater, han skryter av rikdommen sin. Trump oser av usikkerhet og hungrer etter oppmerksomhet, stikk i strid med hva et ordentlig mannfolk skal, sier Murray, og har flere poenger av samme slag.

– Så dette er en liten gåte. Svaret på den er antagelig at misnøyen var blitt så sterk at gruppen ville presse frem en som virkelig kunne skremme opp elitene, og det gjør jo Trump.

Les også

Putin skryter av Trump: Han representerer vanlige folk

Kan komme nytt parti

Charles Murray mener altså at det vi ser nå bare er begynnelsen.

Han tror ikke republikanerne kan late som om Trump aldri skjedde. Demokratene kan heller ikke late som om Bernie Sanders aldri skjedde. De to fenomenene har likhetstrekk, og Murray mener en smartere og mer moderat politiker vil kunne bygge et nytt parti på dette grunnlaget.

– Misnøyen Trump og Sanders spilte på blant arbeidende hvite har vist seg å ha et stort potensial, la oss si opp til 40 prosent. Men dagens partier kan ikke uten videre tilfredsstille gruppen heller, for da får de aldri stemmene til millennials, dagens unge, sier Murray.

Idet vi bryter opp sier Charles Murray at han ikke er ekspert på partier, så jeg bør ikke legge så mye vekt på hva han sier om dem, «men det jeg med sikkerhet kan si, er at raseriet er kommet for å bli.»

Les mer om

  1. Frankly speaking
  2. Donald Trump
  3. Bernie Sanders
  4. USA-valg 2016

Frankly speaking

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Trumps ego kan bli redningen | Frank Rossavik

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Et opprør som ikke lar seg ignorere | Frank Rossavik

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Leseliste etter valget | Frank Rossavik

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Valget som kan forandre verden | Frank Rossavik

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Gjør USA greit igjen | Frank Rossavik

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    USAs ukrainere frykter Trump | Frank Rossavik