Kommentar

Skal vi... kremt... elske?

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    kommentator

Foto: Shutterstock

Til sommeren blir du sexforbryter dersom du ikke sikrer deg tydelig samtykke for hvert nytt moment i akten. I Sverige, da.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Under hela sexakten måste man försäkra sig om att den andra vill – annars är det ett brott.» Det sa Sveriges statsminister Stefan Löfven på en pressekonferanse i helgen, der han kunngjorde at regjeringen fremmer et forslag til en ny samtykkelov.

Tanken med den nye loven er å gjøre det enklere å anmelde seksuelle overgrep der trusler og vold ikke er involvert. Sex skal være frivillig, sa Löfven.

Akkurat det siste vil svært få være uenig i. Ingen heier på overgrep. Alle heier på rettferdighet for ofrene. Likevel er det vanskelig å se for seg at Löfvens lovforslag er veien å gå.

  • Stoltenberg-regjeringen ville gjøre det samme som Löfven har gjort nå. Derfor ble prosjektet skrinlagt.

Et blikk? Et stønn?

For de aller fleste er det antagelig helt uproblematisk å tolke hvorvidt seksualpartneren er med på notene eller ikke. Men i de tilfellene der det blir et rettslig etterspill, hvordan skal et slikt samtykke dokumenteres? Er det tilstrekkelig med en muntlig avtale? Kan samtykke signaliseres på andre måter? Hvilke krav stiller det til tolkning av adferd? Strenge krav til tydelig samtykke må nødvendigvis innebære tydelige spørsmål og svar.

«Skal vi pule?» – «Mhm» – «Hva?» – «Mhm» – «Unnskyld, men jeg må nesten be deg svare ja eller nei. Er det OK om jeg filmer denne samtalen?»

Skulle det mot formodning likevel bli sex, skal samtykket altså fornyes for hvert nytt moment i akten. Av begge parter, antar jeg.

«OK, jeg tenkte å avslutte den innledende fasen med klining nå og gå over til å ta deg på puppene. Jeg oppfatter det slik at vi er kommet til en gjensidig enighet om at det kan skje. Tolker jeg situasjonen riktig? Og ikke noen sånne mhm-greier denne gangen.»

Politi og påtalemyndighet nekter

SV og Arbeiderpartiet har fått en del kritikk i sosiale medier de siste dagene for å ønske seg en tilsvarende lovendring i Norge. Men dette forslaget ble ikke til denne uken, det har en lang historie her til lands.

I 2000 ble en tilsvarende lovendring utredet i forbindelse med en revisjon av straffeloven. Utvalget mente da at det ville bli vanskelig å føre bevis for manglende samtykke, og at en utvidelse av voldtektsparagrafen ikke ville være hensiktsmessig. I 2013 satte Stoltenberg-regjeringen på nytt i gang arbeidet med å utrede. Solberg-regjeringen overtok stafettpinnen, men valgte å legge det på is fordi forslaget møtte kraftig motstand fra politi- og påtalemyndighet i høringsrunden, nærmere bestemt Advokatforeningen, Kripos, Oslo-politiet og Riksadvokaten.

Advokatforeningen mente den gangen at det er vanskelig å avgjøre om en part var klar over at han eller hun gjorde noe ulovlig da den andre parten tenkte inni seg at han eller hun ikke ville ha sex, men ble med på det likevel. Samtykke kan gis gjennom handling, men da må man tolke adferd. Prøv å se for deg den rettssaken.

«Jeg trodde vi ville det, begge to.»

«Synd for deg, for nå er du sexforbryter.»

Offeret får et forklaringsproblem

Advokatforeningen er fortsatt kritisk. I Dagsnytt 18 denne uken mente Marius Dietrichson, lederen av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, at straffebestemmelsene vi har i dag, gir et tilstrekkelig vern, og at en utvidelse av voldtektsparagrafen neppe vil føre til flere domfellelser. Men hva verre er: Et krav om tydelig samtykke kan slå uheldig ut for offeret og bli et tilbakeskritt i hvordan samfunnet forholder seg til voldtekter.

I dag rettes oppmerksomheten mot den siktedes adferd. Et krav til aktivt samtykke vil bety at fokuset flyttes tilbake på offerets adferd, hva han eller hun har signalisert eller sagt eller gjort, og det vil være et gufs fra fortiden, mener Dietrichson.

SV, Ap og Amnesty peker på sin side på at FNs kvinnekomité og menneskerettighetsråd har kritisert Norge for ikke å forebygge, etterforske og straffe voldtekt i tilstrekkelig grad. Og det har FN saktens rett i.

Trenger håndheving av dagens lovverk

De fleste voldtekter i Norge anmeldes ikke, og de fleste som anmeldes, blir henlagt før de når rettssalen. Det er for dårlig, og det er på høy tid å iverksette målrettede tiltak for å bedre rettssikkerheten for ofrene. Da er det siste vi trenger mer symbolpolitikk eller flere regler.

Det er lettere å vedta nye lover enn å skaffe til veie de ressursene som må til for å håndheve dem vi allerede har. Det som må til for å bedre statistikken, er ikke en politisk styrt detaljregulering av sex, men kortere responstid, flere politifolk, spesialetterforskere og rutiner som kan gjøre en forskjell.

Og der er det på sin plass med et juleønske til Regjeringen: et klart og tydelig samtykke.

Les mer om

  1. Kommentar Joacim Lund
  2. Voldtekt
  3. Overgrep
  4. Sex
  5. Stefan Löfven

Kommentar Joacim Lund

  1. KOMMENTAR

    Mandag kommer Uber tilbake. Dette betyr det for deg.

  2. KOMMENTAR

    Vinner kjøtthuene, kan veggisburgere bli forbudt.

  3. KOMMENTAR

    Søreides anklage mot Russland er sensasjonell, men lite overraskende

  4. KOMMENTAR

    Norgesgruppen er dagligvarebransjens onkel Skrue. Hvordan det ble slik, er hemmelig.

  5. KOMMENTAR

    Jo, da. Selvsagt skal du frykte covid.

  6. KOMMENTAR

    Noen bløffer om dyrevennlig kylling