Kommentar

Robotalderen kan bli langt bedre enn fryktet. Nå er arbeidsledigheten rekordlav. | Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator

Roboter tas i bruk i stor skala i mange land. Her fra en fabrikk eid av selskapet Glory Ltd. i byen Kazo i Japan. Issei Kato / Reuters

DAVOS (Aftenposten): Det er ikke gitt at fremtidens store utfordring er en mangel på jobber. Kanskje blir det heller mangel på arbeidskraft.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Advarslene har vært mange: Kunstig intelligens, automatisering og roboter vil revolusjonere arbeidsmarkedet og gjøre svært mange jobber overflødige. I verste fall blir resultatet massearbeidsledighet.

Under Verdens økonomiske forum i Davos har temaet stått høyt på agendaen i årevis. Flere har uttrykt stor bekymring for at jobbene som forsvinner, ikke vil bli erstattet av nye i det alpeeliten kaller «Den fjerde industrielle revolusjon».

– Denne gangen handler det ikke om å gjøre mennesker mer produktive, men om å kvitte seg fullstendig med dem, uttalte historiker Niall Ferguson til Aftenposten for fire år siden.

Også i år sto fremtidens arbeidsmarked sentralt, og budskapet var stort sett det samme i de mange seminarene: Revolusjonen skjer nå, og utviklingen går raskere enn noensinne. Det er bare å spenne sikkerhetsbeltet. Dette kan bli røft.

Les også

«Tropenes Trump» har uspiselige holdninger. Men i Davos sa han akkurat det folk ville høre.

Laveste ledighet siden 70-tallet

Over hele tematikken henger det imidlertid et stort paradoks. I arbeidsledighetsstatistikken er det få tegn til omveltningene.

Siden 1980, startåret for statistikken til Det internasjonale pengefondet (IMF), har det faktisk aldri vært færre arbeidsledige i den rike verden enn det var i 2018. IMF anslår at tallet på ledige vil fortsette å falle i årene fremover.

Nye milepæler settes stadig. I USA må man helt tilbake til 1969 for å finne et like lavt tall på arbeidsledige, mens ledigheten i Tyskland ikke har vært lavere siden gjenforeningen i 1990. Også i Storbritannia settes det rekorder, til tross for usikkerheten brexit skaper. Ikke siden 1975 har landet hatt så få arbeidsledige.

Ledighetsstatistikken viser ikke hele bildet, for folk som faller helt ut av arbeidsmarkedet, er ikke en del av tallene. Ser man i stedet på andelen av befolkningen som er i arbeid, er bildet litt mer variert. USA ligger under nivåene fra før finanskrisen, men samlet sett ligger OECD-landene betydelig over.

Storbritannia er blant landene som har hatt sterkest utvikling. Siden sammenlignbare målinger startet i 1971 har landet aldri hatt en høyere andel av befolkningen i arbeid. Det samme gjelder for Japan, som er blant landene som leder an i robotrevolusjonen.

– Ubegrunnet frykt

«Frykten for at roboter vil ta folks jobber, har dominert diskusjonen», skriver Verdensbanken i sin World Development Report for 2019. Deres konklusjon er at denne frykten «alt i alt ser ut til å være ubegrunnet».

Flere andre har kommet med lignende konklusjoner. En fersk undersøkelse fra Manpower viser at 87 prosent av alle bedrifter som planlegger automatisering de neste årene, vil beholde eller øke arbeidsstyrken sin, snarere enn å kutte den.

Én forklaring på at ledigheten er så lav er at den mye omtalte revolusjonen egentlig går ganske sakte, mener Catherine Mann, tidligere sjeføkonom i OECD. I dag er hun sjeføkonom i storbanken Citi.

– Det er mye «hype» rundt dette. Noen selskaper ligger helt i front og har tatt i bruk ny teknologi i stor skala, men majoriteten ligger langt etter og vil gjøre det lenge, sier Mann til Aftenposten.

Den blankpolerte roboten Yumi som serverte kaffe til presidenter og ledere i Davos, er med andre ord ikke representativ for teknologien selskaper flest besitter.

Industrigiganten ABBs robot Yumi har tidligere dirigert et symfoniorkester. I Davos serverte den kaffe til blant andre Brasils president. Remo Casilli / Reuters

Nye jobber opp av asken

Mann mener det har både positive og negative sider at det tar så lang tid å ta i bruk nyvinningene. På én side drar ikke bedriften nytte av teknologi som kunne økt inntjeningen og lønningene. På den annen side kommer ikke de store omveltningene så brått på heller.

– Jobbene er dårligere betalt, men mer stabile, sier hun.

Betyr det at epoken med massearbeidsledighet bare er utsatt noen år? Ikke nødvendigvis. Flere tror at robotrevolusjonen vil skape flere jobber enn den ødelegger. Dette var blant annet konklusjonen i en stor rapport fra McKinsey i 2017, men konsulentselskapet understreker at det avhenger av hva myndigheter og bedrifter gjør.

Paul Daugherty, teknologidirektør i konsulentselskapet Accenture og forfatter av boken Human + Machine, er av samme oppfatning.

– Kunstig intelligens er ikke hausset opp, det er den raskest omveltende teknologien noensinne. Vi regner med at 15–20 prosent av dagens jobber vil forsvinne, men det kommer også nye jobber. Alt i alt ligger det an til en økning, men det vil bli tøft for dem som blir skjøvet ut, sier han.

Les også

Europa er det verste kontinentet. Med unntak av alle de andre.

For mange jobber, for få folk

Anslagene på hvor mange jobber som vil bli automatisert bort, varierer stort. Ingen sitter med fasiten. Utfallet kan dessuten bli svært forskjellig rundt om på kloden. I noen land kan mangel på arbeidskraft bli en større utfordring enn arbeidsledighet.

Det er nemlig ikke bare statsminister Erna Solberg som drømmer om at innbyggerne skal lage flere barn. Tyskland er blant landene som har lave fødselstall og en raskt aldrende befolkning. Deler av industrien har allerede tatt i bruk roboter i stor skala, men sliter samtidig med et akutt behov for arbeidskraft. Regjeringen har nå vedtatt en lov som gjør det langt enklere å hente kvalifisert arbeidskraft fra utenfor EU.

Også det tradisjonelt lukkede Japan, har måttet åpne opp for økt arbeidsinnvandring de siste årene.

Rimer dårlig med brexit

Selv om ledigheten i Vesten er lav er det ikke sånn at alt er som det bør være i arbeidsmarkedet. Det foregår ting «under overflaten», noe Guy Ryder, sjefen i den Den internasjonale arbeidsorganisasjonen
(ILO), understreker overfor Aftenposten.

– Ut fra ledighetstallene skulle man tro at Storbritannia hadde et veldig sunt arbeidsmarked og at folk var fornøyde, men det rimer dårlig med den økonomiske misnøyen som er med på å forklare brexit, sier han.

Det er et viktig poeng. Flere land, spesielt Storbritannia og USA, har hatt en svært dårlig lønnsvekst de siste tiårene. Noen stillinger er så dårlig betalte, at folk må ha flere jobber for å overleve. For mange mennesker har ustabile eller midlertidige jobber. Det er et bilde på at omveltningene har konsekvenser.

Jobbene folk bør velge

Så hvordan bør folk manøvere i en verden med så mye usikkerhet? I Davos delte konsernsjefen i industrigiganten ABB, Ulrich Spiesshofer, rådet han har gitt til sine sønner.

– Forsøk å finne en jobb der du gjør noe kreativt, og unngå en jobb der du repeterer den samme oppgaven igjen og igjen, sa han.

Da er det langt vanskeligere å automatisere deg bort.

Les mer om

  1. Verdensøkonomien
  2. Robot
  3. Arbeidsinnvandring
  4. Automatisering
  5. Omstilling
  6. Økonomi
  7. Øystein Kløvstad Langberg

Relevante artikler

  1. NORGE

    Disse yrkene blir hardest rammet av kunstig intelligens

  2. VERDEN

    Roboter kan erstatte 36 millioner jobber i USA

  3. NORGE

    Her er den firebeinte robothunden Spot. Nå har den fått fast jobb i Norge.

  4. KULTUR

    Erling Dokk Holm: Steder som hviler tungt på én næring, kan bli hardt rammet av kunstig intelligens

  5. KARRIERE

    Yrkene som står i faresonen, ifølge ekspertene: Tenk deg godt om før du velger disse utdanningene.

  6. KULTUR

    Ny rapport: Høyt utdannede vil rammes hardere av automatisering enn vi har trodd