Kommentar

Obama spiller USAs gamle rolle

  • Per Kristian Haugen
    Per Kristian Haugen
    Kommentator
img215.pdf

D-dagen i Normandie 6. juni 1944 hadde vært utenkelig uten amerikanske styrker på alliert side. 70 år senere ser USA fremdeles ut til å være helt uunnværlig for Europa.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er som om tiden er satt en generasjon tilbake: En amerikansk president reiser denne uken rundt i Europa og forsikrer oss om at USA vil kjempe for friheten i vår verdensdel.

Onsdag talte Barack Obama til det polske folk. Presidenten minnet om at polakkene er blitt sviktet av sine venner mange ganger opp gjennom historien. Så fortsatte han: "Jeg er kommet til Warszawa i dag – på vegne av USA og på vegne av NATO-alliansen – for å bekrefte vår urokkelige forpliktelse til å forsvare Polens sikkerhet."

Det var klar tale på "frihetsdagen" 4. juni, som skulle feire 25-årsjubileet for valget der Solidaritet fikk sitt store gjennombrudd. Obama tilføyde at forpliktelsen også gjelder andre østeuropeiske stater som føler seg truet av Russland.

For å understreke poenget hadde Obama også en samtale med Ukrainas påtroppende president Petro Porosjenko under Polen-besøket. Senere har Obama vært i Belgia, der han har møtt ledere fra G7-gruppen av verdens største industriland.

Seier over nazismen

I dag er Obama til stede ved markeringen av den allierte landgangen i Normandie, som var en milepæl på Hitler-Tysklands vei mot undergangen. Igjen kommer det til å bli uttalt mange sterke ord om betydningen av at demokratiske krefter står sammen mot tyranniet.

Det er påfallende hvor godt retorikken fra Annen verdenskrig og den kalde krigen passer til stemningen sommeren 2014. Det er som om det optimistiske 1990-tallet og tiden rundt årtusenskiftet aldri hadde eksistert.

En vakker drøm

I 1990-årene var det mange som forestilte seg at den ideologiske rivaliseringen i verden var over da Sovjetunionen gikk i oppløsning og hele rekken av satellittstater falt sammen. Fra da av skulle markedsøkonomi og liberalt demokrati være normen i alle land, Russland medregnet.

I denne perioden ble Polen medlem av NATO i 1999 og EU i 2004. Andre land i den gamle Østblokken gjorde likedan, inkludert de tre tidligere sovjetrepublikkene Estland, Latvia og Litauen.

Putin slår tilbake

I dag er dette vinduet lukket, som dramatikken i Ukraina viser. President Vladimir Putin mener at Vesten utnyttet Russlands forbigående svakhet til å utvide sin makt så langt østover at russiske interesser er truet. Dette er kjernen i det som noen kaller "den nye kalde krigen".

Det var definitivt ikke dette Obama tenkte seg da han avla presidenteden i januar 2009. Da var et av hans største utenrikspolitiske prosjekter å få forholdet til Russland inn i et nytt og mer konstruktivt spor.

I begynnelsen så mye ut til å gå i riktig retning. Washington og Moskva laget en ny Start-avtale om våpenkontroll, innførte nye sanksjoner mot Iran og Russland ble medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO). Men siden 2012 har forholdet utviklet seg negativt. Obamas språkbruk under besøket i Europa viser at han ikke ser realistiske sjanser for en snarlig bedring.

Asia og Stillehavet

Forholdet til Moskva var ikke det eneste som Obama ønsket å forandre. Han ville at amerikansk utenrikspolitikk skulle bruke mindre krefter på Europa og Midtøsten og mer på Asia, særlig Kina. Det skulle inngå i en større omlegging der USA vendte blikket mot landene ved Stillehavet, verdens kommende økonomiske tyngdepunkt.

Obama må etter fem og et halvt år i Det hvite hus konstatere at forbindelsene over Nord-Atlanteren er minst like betydningsfulle som før. Det er i det hele tatt ikke mye igjen av nyorienteringen som han ønsket.

Derfor var det på forhånd knyttet sterk interesse til den utenrikspolitiske talen som Obama nylig holdt ved West Point, USAs krigsskole for hæren. Mange spådde at han ville benytte anledningen til å sette opp en ny dagsorden for resten av sin tid som president.

Uten store vyer

Da det kom til stykket, var talen temmelig tradisjonell. Den manglet et overordnet grep, og visjonene fra Obamas første år var fraværende. Resultatet lignet en katalog over problemer og utfordringer som USA står overfor.

Men alt var ikke skuffende. Obama understreket sterkt at USA er the indispensable nation. Med det mener han at amerikansk medvirkning er uunnværlig for å løse gamle problemer og hindre nye. Ifølge presidenten er USA det eneste landet som kan gjøre krav på en slik status.

Slik sender Obama et signal om at USA fortsatt kommer til å engasjere seg. Det skal vi i Europa være glade for – i en tid der mange amerikanere fristes av tanken på å la verden klare seg selv.

Les mer om

  1. Kultur