Kommentar

Klimaministeren bedt om å være isbryter

  • Ole Mathismoen

Tine Sundtoft får en tøff jobb når hun nå skal forsøke å piffe opp klimaforhandlingene i Warszawa. Johansen, Erik

WARSZAWA (Aftenposten.no): Onsdag blir det internasjonal ilddåp for klimaminister Tine Sundtoft. Hun er bedt om å være «icebreaker» i klimaforhandlingene.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den ferske Høyre-statsråden fra Lillesand har fått i oppdrag å forsøke få i gang en reell dialog når mange av verdens miljøvernministere setter seg rundt et rundt bord for å ha rundebordsmøte under klimaforhandlingene som pågår i Warszawa.

Dialogen skal dreie seg om finansiering av klimatiltak i u-land – den evinnelige og bitre striden mellom fattige og rike land.

Normalt er slike seanser svært kjedelige og håpløse fordi ministrene oftest bare leser opp taler som er skrevet for lenge siden, helt løsrevet fra hva som skjer i forhandlingene. Om den ferske klimaministeren har fått med seg noen ekstra kroner fra Siv Jensen for å piffe opp stemningen, eller om kun har verbal positivitet med seg, vites ikke.

Vrien oppgave

Uansett blir oppgaven vrien for Sundtoft. Det er mange som kappes om oppmerksomheten i Warszawa. Den polske regjeringen som er vertskap for klimaforhandlingene, og skulle vært pådrivere, er likeså godt vertskap også for Verdens kullunion som holder sin egen «klimakonferanse» i hovedstaden denne uken. Kullunionens budskap er at det er mer effektiv kullbrenning som er svaret på klimakrisen – ikke redusert bruk av kull.

Det blir litt som å si at byen nok blir trygg bare raner e kunne være så greie å rane litt mindre.

Men hvem har sagt at det skal være lett å redde kloden?

Målet med årets forhandlinger i Warszawa er å komme et lite hakk i riktig retning med den klimaavtalen som etter planen skal undertegnes i Paris i 2015. Slik at global oppvarming kan begrenses til 2 grader.

Første A4-ark

I går la forhandlingslederne frem det absolutt første A4-arket med forslag til en tekst som etter hvert bygges ut til å bli en juridisk bindende avtale. Innholdet på arket er svært, svært forsiktig – nærmest som et lite vindpust. Formennene vet og forhandlerne vet, at trår man feil nå i starten, virker for ambisiøs, kan hele prosessen gå i vranglås.

Det som står på arket kan oppsummeres i fire punkter. Verden nasjoner inviteres til.

… å si fra hvor mye de vil forplikte seg til å kutte sin utslipp eller begrense sin utslippsvekst med etter 2020, innen man møtes igjen i Lima om et år.

… å si hvor mye de kan kutte eller begrense utslippsvekst før 2020.

… å si noe om hvordan de skal tilpasse seg klimaendringer.

… å si hva de mener om finansiering av klimatiltak i u-land.

Men selv dette vil nok oppfattes som uakseptabelt for mange land.

Les også

Mye skjer lynraskt – bortsett fra de politiske forhandlingene

Veldig kostbart

Samtidig som A4-arket ble kjent, la Verdensbanken frem nye oppsiktsvekkende tall om at ekstremvær nå påfører verden kostnader tett oppunder 200 milliarder dollar årlig – mot knapt 50 milliarder på 1980-tallet.

Mange forsøker å bruke tyfonen som rammet Filippinene til å skape et nytt momentum i klimaforhandlingene, selv om vitenskapen er høyst usikre på om slikt ekstremvær foreløpig kan tilskrives global oppvarming.

Lederen for FNs klimapanel har vært i Warszawa og fortalt delegatene fra 190 land om årets dramatiske konklusjoner.

Men som den norske forhandlingslederen, Aslak Brun, tørt kommenterte «Den nye klimavitenskapen er presentert. Den er kjent for alle. Men den er ikke grunnlaget for de forhandlingene som skjer her akkurat nå».

Med andre ord, klimaforhandlingene pågår fortsatt i en boble.

Hvert år siden 1992, da klimakonvensjonen ble undertegnet, har man forhandlet frem slutterklæringer på tilsammen hundrevis av sider med gode forsetter. Nå starter man på nytt. Det er nesten bare den skjøre enigheten om å begrense oppvarmingen til to grader som er med som et slags fundament i «Paris-prosessen».

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. NORGE

    Klimaforhandingene for grønnskollinger: Hva skal landene bli enige om, og kan suksess i Polen redde klodens klima?

  2. VITEN

    Verden deles i to: De som hater og de som elsker kull

  3. VERDEN

    Klimatoppmøtet i Polen: Norge lover verden å skjerpe klimaløfter

  4. VERDEN

    Trump vil skrote Parisavtalen og satse på kull

  5. VITEN

    Hvilke land følger Trump ut av Paris?

  6. VERDEN

    Trump mener temperaturen har økt bare så mye. Men folkene hans forhandler som om Obama var sjefen