Kommentar

Asylpolitikk i terrorens skygge

  • Per Anders Madsen
    Tidligere kulturredaktør i Aftenposten
  • Per Anders Madsen Redaktør

Foto: Inge Grødum

EU vil ha en bedre byrdefordeling i asyl- og flyktningpolitikken. Målet er enda fjernere etter terroren i Berlin.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Flere ganger i høst har det vært uroligheter i flyktningleirene i Hellas. Bildet viser nedbrente telt i leiren Moria på Lesbos i slutten av november. Foto: NTB/Scanpix

I Norge har asylankomstene stupt dette året. Inntil midten av desember hadde 3151 søkt om asyl. Ikke siden 1997 har tallet vært lavere.

Returtallet er derimot høyere enn noensinne, og det gjelder også dem som returneres med tvang. Inntil utgangen av november ble 7312 personer uttransportert av Politiets utlendingsenhet, fem prosent flere enn i fjor.

Afghanere topper listen over dem som sendes ut av landet selv om sikkerhetssituasjonen i hjemlandet blir stadig verre. Fortsetter denne utviklingen, bør returpraksisen bli et hett tema i norsk asyldebatt i 2017.

Sør-Europa tar støyten

Med noen variasjoner er bildet det samme i hele Nord-Europa. Langt færre har kommet i år enn i fjor. Jobben har vært å få ut dem som har fått avslag og finne gode integreringstiltak for dem som skal bli.

I Sør-Europa er situasjonen en annen. Rapportene fra det norske skipet «Siem Pilot» og de andre redningsfartøyene i Middelhavet har vært deprimerende tydelige i hele høst. Krisen er like alvorlig som i 2015.

Strømmen av migranter over Middelhavet til Italia har vært rekordstor, med nesten 180.000 ankomster, ifølge International organization for migration. Og aldri har så mange druknet i forsøket på å nå Europa.

Til Hellas har det kommet langt færre enn i fjor, blant annet som følge av avtalen mellom EU og Tyrkia fra i mars. Men de som oppholder seg i Hellas, sitter fast og kommer ikke videre.

Omplassering i sneglefart

Titusener av mennesker bor nå ved årsskiftet under trøstesløse forhold på de greske øyene og på fastlandet. De greske teltleirene representerer i øyeblikket de største humanitære utfordringene ved flyktningkrisen i Europa.

Grensene er stengt. Dessuten går EUs relokaliseringsprogram, som også Norge har sluttet seg til, fremover i sneglefart.

I alt 160.000 flyktninger og asylsøkere som oppholder seg i Italia og Hellas skal ifølge planen relokaliseres til andre land i Europa innen utgangen av 2017. Norge har lovet å motta 750 asylsøkere i år og like mange neste år.

Knapt 6000 er blitt omplassert så langt. Norge har mottatt 100. Fra Italia har det kommet 80 og fra Hellas 20, opplyser UDI. De aller fleste er eritreere.

Alle asylsøkere som kan omfattes av ordningen, må være av en nasjonalitet som har en innvilgelsesrate på minst 75 prosent. De får med andre ord høyst sannsynlig asyl bare de får reise videre.

Marerittscenariet var virkelighet

I sin første tale etter terroren i Berlin før jul gjorde forbundskansler Angela Merkel det klart at det ville være svært vanskelig om gjerningsmannen viste seg å være en asylsøker.

Marerittscenariet viste seg å slå til. Den antatte gjerningsmannen Anis Amri kom til Tyskland i fjor sommer, rett før flyktningkrisen eksploderte. Han søkte om asyl og fikk avslag tidligere i år. I hjemlandet Tunisia er han dømt for narkotikaforbrytelser.

Amri er prototypen på en asylsøker intet land vil ha inn over sine grenser. Han representerer et bittelite mindretall av alle dem som har kommet til Europa, men det er et mindretall som kan gjøre ufattelig skade.

Merkel har prøvd å holde fast ved sitt program om en velkomstkultur, selv om hun de siste månedene har iverksatt innstrammingstiltak og endret retorikken. Men ingen endringskraft kan sammenlignes med terror-traileren som braste inn i julemarkedet 19. desember.

Heretter vil sikkerhetsutfordringene ved asyl- og flyktningpolitikken bli dominerende også i Tyskland, slik de lenge har vært i Frankrike.

Strengere kontroll

Et grensefritt Schengen-område forutsetter at sonens yttergrenser er sikre. Det var de ikke i kriseåret 2015. I år er situasjonen blitt bedre, blant annet med mer ressurser til EUs grensebyrå Frontex. Men konsekvensene av kaoset i fjor, merkes ennå med full tyngde.

Også i teltleirene i Hellas.

Der er prosedyren at greske myndigheter skal sjekke ut søkerne og foreta et såkalt eksklusjonsintervju før Norge eller andre land som deltar i relokaliseringsprogrammet blir anmodet om å motta dem. Undersøkelsene skal luke ut personer som kan være en sikkerhetsrisiko.

Norge har lagt seg på en streng linje i kontrollarbeidet, ifølge en tjenestemann i det greske asylverket som VG traff i en flyktningleir på øya Chios tidligere i desember. «Våre vurderinger blir ikke trodd av norske myndigheter, så sakene tar veldig lang tid, eller de kommer i retur,» sa han.

Det var før Berlin-terroren. Regelverk og prosedyrer er uendret, men det er ingen grunn til å tvile på at kontrollarbeidet nå vil bli gjennomført med større nidkjærhet i alle land.

Myndighetene vet at innvandring og terrorfare står øverst på listen over hva europeiske velgere er mest oppfatt av. I det Europa går inn i det store valgåret 2017 er det ingenting som tyder på økt vilje til å ta i mot nye asylsøkere, eller at det blir fortgang i arbeidet med å omplassere dem som allerede er her. I de greske teltleirene går beboerne en kald vinter i møte.

  • Interessert i mer om migrantkrisen?

I denne kommentaren fra oktober gikk jeg mer inn på situasjonen i Sør-Europa.

Les også

  1. Et sjokk, men ingen overraskelse | Frank Rossavik

  2. Fire store terrorangrep på et år: Nå slåss partiene i Europa om hvem som kan gjøre innbyggerne trygge.

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa
  2. Terror
  3. Tyskland
  4. Middelhavet