Pesten kommer

Stortinget vil ha sterkere internasjonalt samarbeid om antibiotika. Det er ikke et sekund for tidlig.

Én av tre tror vi er der alt til jul: Ingen pandemi i verden, ingen epidemi i Norge.

Ingen flere såre antibachender og svette overlepper bak klamme munnbind. Tilbake til samfunnet som vi kjenner det. Nærhet. Reiser. Frihet.

Hva passer vel dårligere da enn å si at neste pandemi ulmer under overflaten, og at den vil få koronaen til å virke som en vag oppvarming til den virkelige kampen?

For en fiende langt mer alvorlig enn koronaviruset truer.

Den neste pesten

De er rundt oss, i oss, under oss, overalt, alltid. Bakterier. Mikrobene som stort sett er harmløse, ofte også nyttige. Helt til de gjennom et kutt på fingeren, i mat eller et innpust brått blir kroppens verste fiende.

Konsekvensene av bakterielle infeksjoner spenner fra amputasjoner til arr, fra mildt ubehag til for tidlig død.

Antibiotika er vidundermiddelet som har kunnet hindre dette. Men gjennom skammelig overdreven, uvøren eller uvettig bruk har bakteriene lært mange av våre våpen mot dem å kjenne. De blir motstandsdyktige, altså resistente.

Moderne medisin kan bli historie.

Den neste pesten heter antibiotikaresistens, og den er her. Fra 2050 kan dette ta livet av så mange som 10 millioner mennesker hvert år. I dag er tallet «bare» 750.000. En dødelig nedtelling er begynt.

Bakterier venter på billigste billett

Koronapandemien demonstrerte for en hel verden hvor fort en kur kan komme når det internasjonale trykket er samlet – og det legges penger på bordet.

Ingen må la seg forlede til å tro at det kan gå like raskt å utvikle nye antibiotika som det gikk å utvikle koronavaksinene. Dessverre.

Tross flere håpefulle prosjekter er det så langt lettere å hindre resistens enn å finne virksom medisin. Dette må skje på flere fronter, blant annet gjennom restriktive fastleger, kortere antibiotikakurer, vaksinasjonsprogram for voksne og ikke minst kunnskap om hvordan mikrober vandrer.

Koronaen ga mange verdifull innsikt også i dette. At Wuhan–Trondheim ikke er langt. At Svinesund kan stenges ned for at usynlige passasjerer ikke skal passere grensen.

For bakterier og virus venter bare på en anledning til å bli båret av ett menneske til et annet, hoppe inn i verten og invadere kroppen. Hva skjer når reisevirksomheten tar seg opp igjen?

Noen må stille de kjipe spørsmålene.

Skal det for eksempel bli vanskeligere å reise utenlands for å gjennomføre tannbehandling eller kosmetiske operasjoner?

Norske influensere har reklamert for tenner og rumper kjøpt og operert i Tyrkia. Billige klinikker er en helserisiko for individet, behandlingsreiser er i tillegg en risiko for fellesskapet.

Global helseberedskap

Norge er blant de beste i klassen til å få ned antibiotikabruk og hindre spredning av resistente bakterier.

Koronaen har gjennom hjemmekontor, avstand og bedre hygiene også gitt en «gratis» nedgang i antibiotikabruk. Bønder og veterinærer har lenge arbeidet for å unngå misbruk av medisinen.

Alt dette er bra. Men å være best i klassen hjelper lite når hele skolen brenner.

Flere organisasjoner og partier har dermed med rette presset på for å innlemme arbeidet i en FN-traktat for global helseberedskap. Særlig for utvikling av nye medisiner og om mer rasjonell bruk av de eksisterende.