Kommentar

Erna Solberg tok en sjanse da hun gikk i gang med alle reformene | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Sjefredaktør

Statsminister Erna Solberg spiste jordbær med pressen og gledet seg over at Brann er i tabelltoppen. Åserud, Lise / NTB scanpix

Blir Erna Solberg gjenvalgt, blir hun historisk. Taper hun, risikerer hun å huskes først og fremst for halvgjort arbeid.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hagen i statsministerboligen er litt unorsk. Som en liten park ligger den der, skjermet fra den travle trafikken gjennom Parkveien av blader som nå i juni er like påtrengende grønne som Senterpartiets firkløver.

Hit har statsminister Erna Solberg (H) kalt inn pressen for å fortelle historien om hvordan hun og hennes regjering ledet Norge gjennom vanskelige tider, uten å måtte fire på så veldig mange valgløfter. «Jeg håper dere legger merke til at det går bra i landet nå», sier Solberg og nevner både norske jordbær og et Brann på tabelltoppen.

Ingen av delene er kjent for lang varighet.

Les også

Fire år senere: Slik gikk det med Solberg-regjeringens løfter

Landsmodertakter

Solbergs historie er et godt utgangspunkt for en valgkamp: I hennes første periode som statsminister ble Norge rammet av oljeprisfall, migrantkrise og et Russland med et pragmatisk forhold til landegrenser. I samme periode økte arbeidsledigheten, før den falt igjen. Asyltilstrømningen økte, før den nesten forsvant. Landet har fått en langtidsplan for Forsvaret der Arbeiderpartiet er med.

Hadde det ikke vært for den krasse kritikken mot Regjeringens arbeid med beredskap og sikkerhet, burde dette vært nok til at Erna Solberg kunne gå i valgkamp som ubestridt landsmoder. Velgerne liker ledere som loser landet gjennom tøffe tider, noe Jens Stoltenberg fikk merke etter finanskrisen i 2009. Men velgerne har også vist, gang på gang, at de ikke nødvendigvis takker sine ledere i form av gjenvalg for at de gjør jobben sin.

Ta det upopulære først

Da Erna Solberg startet sin statsministerperiode, var tanken at Regjeringen skulle sette i gang de store prosjektene så raskt som mulig. Det resulterte i en liste med reformer, med det til felles at knapt noen vil merke effekten av dem i denne stortingsperioden. I tillegg er det regnet som kjent styringsmetode å ta en del upopulære avgjørelser første året. Medier og velgere har jo ikke så veldig god hukommelse. Statsbudsjetthøsten 2014 diskuterte vi da heller knapt noe annet enn kutt i barnetillegget for uføre i relieff til kutt i formuesskatten. Det virker veldig fjernt nå. Men den gangen snakket vi om saken som om den ville avgjøre Regjeringens mulighet for gjenvalg. Det vil den ikke gjøre.

Les også

Derfor innfrir ikke Erna Solberg alle løftene | Trine Eilertsen

Seige reformer

Symptomatisk nok snakket ikke Erna Solberg om reformer under sommertreffet sitt. Entusiasmen for dem finnes jo, men er nok mer av et nisjefenomen enn en vekkelse. Skepsisen har snarere økt i takt med at stadig nye reformer er blitt dyttet inn i sentraliseringsboksen av et viltvoksende Senterparti.

Begrunnelsen for reformene er egentlig idealistisk. Erna Solberg lener seg på grunnleggende konservativ ideologi når hun ønsker å forandre for å bevare. Hun tror oppriktig ikke på at dagens strukturer er bærekraftige i fremtiden. Men enhver politiker som har forsøkt å drive gjennom reformer vet at de først og fremst blir populære hvis de representerer noe nytt, en ny velferdsordning eller økte ytelser. Genuine reformer, altså endring av ordninger og systemer som allerede finnes, er sjelden veldig populære. De krever et endeløst forankringsarbeid, både blant velgere og i Stortinget.

Enighet om problemet, ikke om løsningen

Kanskje trodde Solberg at akkurat den delen av jobben langt på vei var gjort. Det var jo flertall for at kommunestrukturen burde endres, at politiet burde endres som følge av analysene etter 22. juli, og at NAV og høyere utdanning burde endres for å øke kvaliteten. Men det har altså ikke vært enighet om reformene til Solberg-regjeringen. Opposisjonen, og særlig Senterpartiet, har lykkes godt med å fremheve reformenes svakheter. Opposisjonen går heller ikke av veien for å slå fast at både sentralisering og økte forskjeller faktisk er mål i seg selv for denne regjeringen.

Halvgjort arbeid?

Det siste bør være enkelt å motsi, men valgkampen blir vanskelig likevel. Erna Solberg tok en sjanse da hun satte i gang store reformer som ikke får effekt før langt ut i neste stortingsperiode, eller senere. Hun gambler på at velgerne følger hennes logikk om moderniseringsbehov og at de kjenner tilsvarende motvilje mot reversing, for å bruke Høyre-språk. Hun skal overbevise om at reformene vil gi bedre tjenester og økt livskvalitet for innbyggerne – bare hun får sitte en periode til. Det er det ikke sikkert hun får. Og hvis det er grønne firkløvere og røde roser som dominerer i statsministerens hage neste gang det er pressetreff, risikerer Erna Solberg å huskes for halvgjort arbeid. Men hvis hun står der igjen med blå sommerkjole, blir hun en historisk Høyre-statsminister.

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. Erna Solberg
  3. Sentralisering
  4. Beredskap
  5. Solberg-regjeringen

Stortingsvalg 2017

  1. NORGE

    Stortingspresidenten åpnet Barnas valg på Eidsvoll

  2. DEBATT

    Hvordan kan Erna Solberg sørge for å bli valgt tredje gang?

  3. POLITIKK

    Ti grunner til at han slår opp med Solberg og Jensen

  4. POLITIKK

    Ap vil foreslå asylendringer snarest

  5. POLITIKK

    Slår opp med Erna Solberg og Siv Jensen på onsdag

  6. POLITIKK

    – It ain't over till the fat lady sings, sa Trine Skei Grande – på vei inn til møtet i statsministerboligen.