Kommentar

Britene er blitt vant til kaos. Men denne høsten kan overgå alt. | Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator
Boris Johnsons vant ledervalget i det konservative partiet med klar margin.

Et kompromiss om brexit ser umulig ut. Storbritannia kan snuble inn i et nyvalg.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Boris Johnson vant, som ventet, lederkampen i det konservative partiet. Seiersmarginen på 66,4 prosent var ikke så høy som enkelte målinger hadde antydet på forhånd, men den var likevel komfortabel og gir Johnson autoritet i partiet idet han flytter inn i 10 Downing Street.

Den påtroppende statsministeren bør nyte disse dagene, for oppturene kommer neppe til å stå i kø fremover.

Johnsons store problem er at han har lovet en lang rekke ting han vil slite veldig med å holde. Blant annet har han garantert at Storbritannia skal være ute av EU den 31. oktober, koste hva det koste vil. Johnsons håp er at trusselen om å forlate EU uten en avtale, og kaoset det vil medføre, skremmer EU-lederne tilbake til forhandlingsbordet.

Alle som skal sitte i regjeringen, må bekjenne seg til Johnsons brexit-evangelium

Vil ha en liten revolusjon

Det er ikke umulig at Johnson kan vinne frem med noen kosmetiske endringer i skilsmisseavtalen som forgjengeren Theresa May forhandlet frem. Men Johnson har lovet partimedlemmene mye mer enn småflikking. Han har lovet dem en liten revolusjon. Blant annet har han sagt at forsikringsmekanismen for grensen i Nord-Irland, som i praksis binder Storbritannia tett til EU på ubestemt tid, skal fjernes i sin helhet.

Det vil Irland aldri gå med på. Det skyldes ikke bare politikerne selv, men også stemningen i det irske folket. Bare syv prosent ønsker seg en mykere linje overfor britene i brexit-forhandlingene, ifølge en undersøkelse som ble gjort for Sky News i februar. Hele 46 prosent vil at regjeringen skal være enda hardere i klypen. Viljen til kompromiss blir neppe større med Boris Johnson som britisk statsminister.

Les også

Boris Johnson er ikke en britisk Trump. Ennå. | Øystein K. Langberg

Må tro på Johnsons evangelium

De fleste økonomer er enige om at konsekvensene vil bli store og negative dersom britene forlater EU uten en avtale, men det er et scenario som ser mer og mer sannsynlig ut. Det har sendt det britiske pundet til de svakeste nivåene på flere år.

Johnson har lovet at han vil sette full fart i «no deal»-forberedelsene slik at britene kan gå ut 31. oktober. Alle som skal sitte i regjeringen, må bekjenne seg til Johnsons brexit-evangelium.

Men igjen er det grunn til å tvile på at Johnson kan holde det han lover. Ikke alle føler seg sikre på at han innerst inne har mot til å bryte alle bånd til EU over natten. Og selv om han skulle ha det, risikerer Johnson å bli stoppet i parlamentet. Der har motstanden mot å gå ut uten en avtale, vært stor lenge.

Pest eller kolera?

Situasjonen kan bli satt på spissen om noen måneder. Da kan parlamentarikerne bli stilt overfor to alternativer: Felle regjeringen og avholde nyvalg eller slutte opp om Johnsons planer.

For opposisjonen er det enkelt, de vil ha ny regjering uansett. Men for de av Johnsons egne partifeller som er sterkt imot «no deal», er det verre. Et nyvalg kan bidra til at Labour og røde Jeremy Corbyn får nøklene til statsministerboligen. For de konservative er det et marerittscenario som ingen vil sitte igjen med skylden for.

Likevel ser flere ut til å mene at det å forlate EU uten en avtale, er enda verre enn Corbyn. Kanskje mest oppsiktsvekkende er det at Philip Hammond, som har varslet sin avgang som finansminister, ikke utelukker at han kan bidra til å felle en Johnson-regjering.

Les også

«Det spesielle forholdet» blir mer og mer ordinært | Øystein K. Langberg

Nyvalg før jul

Det mest sannsynlige, slik det ser ut nå, er at det blir avholdt et parlamentsvalg en gang før jul. Det er trolig den eneste måten å få gjort noe med den fastlåste situasjonen på.

Storbritannia har tradisjonelt hatt et system dominert av to partier, men nå er fire partier omtrent like store på målingene. Brexitpartiet, anført av Nigel Farage, utfordrer De konservative på høyre flanke. Liberaldemokratene, som mandag valgte Jo Swinson (39) til leder, støvsuger opp EU-vennlige velgere, hovedsakelig fra Labour. Swinson er partiets yngste leder noensinne og også den første kvinnen.

I et proporsjonalt valgsystem som det norske ville denne situasjonen gitt fire nokså jevnstore partier i parlamentet. Men i det britiske, med enmannskretser, er det svært vanskelig å spå utfallet. Dersom et av partiene ender opp med å gjøre det litt bedre enn de tre andre, kan det bli kraftig overrepresentert i parlamentet. Og dersom noen av partiene inngår allianser med hverandre, kan det få stor betydning for resultatet.

Kanskje blir det flertall for å ha en ny folkeavstemning. Kanskje blir det flertall for å gå ut uten avtale. Kanskje blir ting enda mer fastlåst enn nå.

Nyvalg er et skudd i blinde, men akkurat nå virker det som en strategi så god som noen.

Les også

51 bilder som viser at Boris Johnson er noe helt for seg selv

https://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/ap/multimedias/b521c056a67ad69c8fb410a41807e27a/Spelt%3A%20Langberg? 1554730941485

Les mer om

  1. Brexit
  2. EU
  3. Storbritannia
  4. Boris Johnson
  5. Jeremy Corbyn
  6. Øystein Kløvstad Langberg