Kommentar

Ett koronaspørsmål er ubesvart ved skolestart

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    Kommentator
Ved skolestart i fjor var det mindre smitte i samfunnet og flere smitteverntiltak i skolene.

Er barna godt nok beskyttet?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I sommer har smitten økt mest blant barn mellom seks og 12 år.

Det er litt urovekkende. De siste månedene har jo barna vært hver for seg. Denne mandagen samles de på skolen igjen. På grønt nivå.

Ingen av dem er vaksinert.

Skolens første møte med delta

«Det er ganske få som blir smittet på skolen.»

Det sa kunnskapsminister Guri Melby (V) til NRK radio fredag morgen. Det er i beste fall en halv sannhet. Hun har jo lite annet å sammenligne med enn situasjonen før sommeren.

Da ble smittespredningen i skolene begrenset av de mer inngripende tiltakene som følger med rødt og gult nivå. Og da skoleelevene tok ferie i juni, hadde den langt mer smittsomme deltavarianten av viruset ennå ikke fått fotfeste.

Situasjonen var faktisk mer betryggende ved skolestart i fjor, selv om ingen i samfunnet var vaksinert. I år er 70 prosent av befolkningen delvaksinert, og 40 prosent er fullvaksinert. Likevel er det omtrent ti ganger så høyt smittepress. Og tiltaksnivået er mye mer beskjedent nå enn det var på samme tid i fjor.

Mange skolebarn kommer til å bli smittet i ukene som kommer. Banna bein.

Etterlengtet normalitet

Høyere smittepress i samfunnet betyr økt risiko for dem som ikke er vaksinert. Og det er jo snart bare barna, grovt sett. De må inntil videre beskyttes på andre måter. Da kan det virke som galskap å åpne skolene på grønt nivå. Men det er en logikk der.

Begrunnelsen er at barna har betalt en høy pris så langt i pandemien. De har behov for normalisering. Grønt nivå er ikke helt tilbake til pre-korona. Det er fortsatt tiltak rundt hygiene og fysisk kontakt. Og dersom en skole opplever et smitteutbrudd, kan gult og rødt nivå gjeninnføres.

Det er med andre ord ikke slik at ingen bryr seg om barnas helse og sikkerhet. Tvert imot, egentlig.

Akkurat nå er nettopp barna det heteste samtaleemnet blant smittevernekspertene i Folkehelseinstituttet.

Siste stikk til barna?

Et vendepunkt akkurat nå er at vaksiner knapt kan kalles et knapphetsgode lenger (her til lands, vel å merke). Fredag ble det kjent at det kommer en million doser av Moderna-vaksinen rekende på en fjøl.

«Med denne leveransen vil alle voksne over 18 år være ferdigvaksinert i løpet av de to første ukene i september», sa statsminister Erna Solberg. I så fall kan hun slå seg på brystet på valgdagen 13. september og si at alle voksne nordmenn ble vaksinert på hennes vakt.

Deretter har Folkehelseinstituttet anbefalt å gå løs på 16- og 17-åringene. Men det er bare rundt 110.000 nordmenn i den aldersgruppen. Dersom en får vaksinert 100.000 av dem, tar det bare en dag eller to. Det betyr at Norge allerede om fire uker eller noe sånt kan sitte med en haug vaksinedoser de ikke vet hva de skal gjøre med.

Med mindre de begynner å stikke i 12-åringene, da.

Ukjent terreng

At det er nyttig for befolkningen som helhet å vaksinere alle ned til 12 år, er åpenbart. Problemet er at en foreløpig ikke vet all verden om hva det vil innebære. Et viktig prinsipp i vaksineringsarbeidet er at nytten må overstige ulempene. Det prinsippet gjelder også for enkeltpersoner.

Er det tryggere for en 12-åring å bli vaksinert enn ikke å bli det?

Relativt få barn blir alvorlig syke av covid. Men det finnes dokumentasjon på både såkalt long covid og alvorlige betennelser. På den annen side kan for eksempel hjertemuskelbetennelse være en bivirkning av vaksinen.

Derfor nøler Folkehelseinstituttet. De vil samle noen erfaringer først.

Danmark har begynt å vaksinere sine 12-åringer. Der har myndighetene fått så hatten passer for ikke å vente på erfaringsgrunnlaget fra andre land. USA har også vaksinert en del i denne aldersgruppen. Der har det vært noen tilfeller av hjertemuskelbetennelse, men så langt ingen alvorlige komplikasjoner eller dødsfall.

Mer dokumentasjon vil komme på plass i løpet av de neste ukene. Folkehelseinstituttet gjør derfor klokt i å vente så lenge som mulig.

Men det er altså ikke særlig lenge.

Må bestemme seg

Dersom FHI lander på at 12–15-åringene skal få tilbud om vaksine, må kommunene være klare til å ta dem imot i midten av september. Det krever nok et par ukers planlegging. Det betyr at beslutningen må tas allerede i løpet av to uker – altså før utgangen av august.

I mellomtiden må kommunene bruke smittesporing, testing og gult og rødt nivå for alt det er verdt.

Det kan føles ubehagelig for nervøse foreldre, men er nok det tryggeste akkurat nå.

Les også

  1. Koronavaksine kan bli aktuelt for alle barn over 12 år. Slik gikk det da Simon (13) fikk stikket.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Barn
  4. Folkehelseinstituttet
  5. Skolestart
  6. FHI
  7. Guri Melby