Kommentar

Høydepunktet av Pride ble skutt i senk

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator
Folk legger blomster utenfor puben Per på hjørnet, som ligger like ved London Pub.

Uansett årsak: Utryggheten kryper inn i min storfamilie.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi svingte fra Karl Johan inn i Rosenkrantz' gate. Allerede derfra så vi folkemengden utenfor London pub. Se den køen, sa jeg til min kjæreste og en venn av oss på besøk fra utlandet.

I ettertid slår det meg hvor lett stemningen var i gaten. Strålende vær. Smil og glede på alle kanter. Pride er årets høydepunkt for mange, ikke minst i 2022. Endelig Pride igjen etter pandemien.

Og London samler alle. For meg har puben vært en del av livet siden tidlig på 1980-tallet. Noen av de yngste kom seg kanskje inn for første gangen denne fredagskvelden. En skaphomse fra et lite sted tok ganske sikkert også det første, nervepirrende steget over akkurat denne dørstokken, akkurat denne kvelden.

Vi kan være så ulike og så uenige, men vi er en familie. Vi er den rare storfamilien av lesber og homser, transpersoner og ikke-binære, bifile og enda noen grupper. Noen går på London fordi det er gøy. Andre går fordi det er det eneste stedet, mer eller mindre, der det føles trygt å gå. Og fordi det er gøy. Det skal i alle fall være gøy.

«Er du trygg?»

Da vi altså nærmet oss London natt til lørdag, var det ingen tvil hos meg. Køen var stor og ble knapt mindre. Dette gidder jeg ikke, sa jeg. Bedre å dra hjem. De to andre, begge en del yngre, ville heller bli. Jeg pekte på en taxi. Snart var vi hjemme, tok en øl til og la oss.

Like før jeg sovnet, kom en tekstmelding fra en venn: «Er du hjemme? Er du trygg?» Hun og jeg hadde snakket lenge i Pride park i Spikersuppa tidligere på kvelden. God stemning. Mye fleip. Derfor forsto jeg det dramatiske ordvalget som en slags ironi. Jeg svarte deretter, skrudde av telefonen og sovnet.

Så våknet jeg syv timer senere. Kjæresten satt i sengen og så alvorlig ut, med nesen i mobiltelefonen. Jeg skrudde på telefonen. Meldingene veltet inn. En av våre nærmeste venner måtte løpe for livet, skrev han på Facebook. En annen fortalte på tekstmelding at han ble evakuert via en nødutgang.

Terror er effekten

Tankene gikk straks til en pub jeg ofte har besøkt i London. Admiral Duncan ble bombet av en nynazist i 1999. Tre ble drept, 83 skadet.

Foreløpig er det for tidlig å si om mannen som drepte to og såret 21 i Oslo, spesifikt mente å ramme gjestene som var på London pub. Skuddene falt også på en nabopub. Det er ikke sikkert at hat mot oss, var et motiv. Like usikkert er det om mannen var tilregnelig. Var dette var en terrorhandling, etter de vanlige definisjonene? Tiden og etterforskningen vil gi svar.

Terror er uansett effekten. Høydepunktet av Pride ble skutt i senk. Frykten brer seg, sammen med sorgen over drepte og skadede.

Skulle bli rekord

Pride har vært en spektakulær suksess. Særlig i Oslo er festivalen blitt en folkefest på størrelse med 17. mai. 50 år etter at menns sex med menn endelig ble avkriminalisert i Norge, skulle Pride-paraden i år kanskje ha blitt enda større enn før. Ville det være mulig å slå folkehavene fra de siste årene før pandemien?

Homokampen og det som nå kalles skeiv kamp har aldri vært ukontroversiell. Jeg husker godt motstanden vi ble møtt med i forrige århundre. Hat har jeg også sett.

Like godt har jeg merket hvordan dette snudde til nærmest unison omfavnelse i dette århundret.

Frykten vil sitte i

Men den ble ikke helt unison, selvsagt. Vi har alltid hatt noen konservative religiøse, høyreekstreme og andre som fiender.

I år var det også tegn til at feiringen av Pride er i ferd med å bli mer kontroversiell enn på lenge. Transfolk og ikke-binære er blitt mer synlige og stiller tydelige krav. De er ukjente størrelser for mange, noe annet enn oss, de trauste homsene og lesbene alle har vent seg til.

Hatet finnes der ute, trolig mer enn på mange år. Har ugjerningen noe med dette å gjøre? Kanskje ikke, rasjonelt sett. Likevel vil følelsen bre seg hos mange: Det var ikke tilfeldig at dette skjedde akkurat nå. Livet er også følelser. For mange i min storfamilie vil usikkerheten sitte hardt i, lenge.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    OSLO
    Publisert:

    Milles ulykke får ingen konsekvenser. Et nytt system skal gi ny innsikt rundt sikkerhet på sykkel.

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5