Synd og sladder i viktoriatidens England

  • Stil>
  • > <
  • Hilde Harbo <stil>aftenpostens London- Korrespondent <p

SEX AND DRUGS. Det sies at det viktorianske England var så puritansk at selv pianoføtter ble tildekket. Men også den gang florerte prostitusjon og pornografi, og byene var fulle av opiumsbuler.

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

STYRTE IMPERIUM.

Britene blir aldri ferdige med å minnes sin storhetstid, da de hersket på alle hav, styrte et imperium og ledet an i den industrielle utvikling.Storhetstiden falt sammen med dronning Victorias lange regjeringstid fra 1837— 1901, og nådde sitt høydepunkt for 150 år siden. Den engelske avisen The Times har derfor viet et helt bilag til 1857, og konkluderer med at datidens Storbritannia og briter har flere likhetspunkter med dagens enn man skulle tro.

Besatt av sex.

Det gjelder også de mindre stolte sider ved samfunnet. Narkotikaens forbannelser red engelske byer som en mare også i viktoriatiden. Opium kom fra Asia, som dagens heroin, og opiumsbuler var vanlige over hele landet. Dessuten var man også den gang besatt av sex, noe Londons 6000 bordeller og 80 000 prostituerte er et eksempel på. Prostitusjonen var minst like rå som dagens trafficking, og barnejomfruer ble tilbudt for bare fem pund.På tross av - eller kanskje på grunn av - en svært streng seksualmoral, ble det produsert store mengder pornografi. Viktoriatidens produktive, anonyme pornograf "Walter" skrev om "My Secret Life" i 11 bind, der han omtalte sengeeventyr med 1200 partnere. (Også menns hang til å skryte på seg damer var den samme som i dag.) I bøkene brukte han begrepet som The Times - selv i dag - prippent betegner som "the f-word" hele 5357 ganger.Det skal imidlertid sies at britenes syn på kvinners seksualitet har endret seg på 150 år. Den innflytelsesrike legen William Action skrev i 1857 at "flertallet av kvinner er ikke mye plaget av seksuelle følelser av noe slag". Den "store" seier for britiske kvinner det året, var at de fikk rett til å skille seg dersom de kunne bevise at mannen i tillegg til å ha vært utro, også hadde gjort seg skyldig i enten voldtekt, incest, bigami, sodomi - eller det man kalte grusomheter, som åpenbart ikke omfattet voldtekt eller incest.

Kvinner "ikke-personer".

Loven endret også en gift kvinnes status som "ikke-person" i rettslig forstand. Til da var det bare ektemannen som eksisterte for loven. I 1857 fikk gifte kvinner for første gang råderett over arv og eiendeler hun tok med inn i ekteskapet, hun fikk rett til å saksøke og bli saksøkt, inngå kontrakter og ha juridisk medråderett over sine små barn. Ironisk nok hersket dette kvinnesynet samtidig som landet ble styrt av en kvinne i hele 63 år. Det lange dronningveldet er imidlertid også et likhetspunkt med dagens Storbritannia, der dronning Elizabeth hittil har styrt i 55 år.Blant de mer prosaiske likheter mellom den gang og nå, er den voldsomme interessen for sladder, ikke minst om berømtheter. I viktoriatiden var man spesielt opptatt av de kongelige, deres skandaler og gifteplaner. Hva ellers er nytt? Blomstrende britisk økonomi skapte en ny middelklasse, som igjen ga støtet til en forbrukerkultur der man etterlignet overklassens smak og vaner. Datidens "gadgets", nye ettertraktede dingser, var ikke mp3-spillere eller blackberries, men fotoapparatet - og vannklosettet. Det helt nye og revolusjonerende på kommunikasjonsfronten var telegrafen. Fattige briter slet, den gang som nå, med trangboddhet, dårlig helse, manglende utdannelse og økonomisk utbytting.

Kriget i øst.

Også i viktoriatiden kjempet britene brutale kriger i Asia. Den store forskjellen var at datidens kriger var populære og hadde folkets støtte. Om Storbritannias ledere ikke har lært noe siden den gang, synes det som om det britiske folk har gjort det.