Kommentar

Isolasjon fra medfanger viktigst | Per Anders Madsen

  • Per Anders Madsen Redaktør

Advokat Øystein Storrvik mener Breivik tåler fangetilværelsen dårligere enn regjeringsadvokaten vil ha det til. Lise Åserud, NTB scanpix

Breivik får ikke etablere fortrolig kontakt med andre. Kan det være en krenkelse av hans menneskerettigheter?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Er isolasjon fra medfanger en krenkelse av Anders Behring Breiviks menneskerettigheter i henhold til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)?

Dette blir det helt sentrale spørsmålet som lagmannsretten må ta stilling til under ankesaken som nå går av stabelen i Skien fengsel. Rettssaken avsluttes i midten av neste uke.

Breiviks prosessfullmektig Øystein Storrvik gjorde det i sitt innledningsforedrag klart han ikke bestrider de faktiske forhold i Breiviks soningsregime slik regjeringsadvokaten har beskrevet det. Soningsforholdene er så grundig dokumentert at det er lite rom for uenighet om faktum.

Dermed fikk Storrvik illustrert et av sine hovedpoeng: Breivik har utelukkende kontakt med profesjonelle aktører som rapporterer og dokumenterer all kommunikasjon med ham. Han er avskåret fra å kunne etablere fortrolige kontakter. Andre land løser dette ifølge Storrvik ved å la farlige fanger ha kontakt med hverandre innenfor et lukket system inne i fengslet.

Les også

Behring Breiviks advokat: Én setning viser hvor langt partene står fra hverandre

Strid om psykisk helse

En slik ordning vil måtte bety at medfangene underlegges samme kommunikasjonskontroll som Breivik. Da blir det et spørsmål om det finnes innsatte i norske fengsler som vil egne seg til et slikt fangesamvær, et spørsmål også tingretten var opptatt av. Kriminalomsorgen ble av tingretten kritisert for ikke å ha utredet dette.

I sitt innledningsforedrag onsdag minnet Storrvik om at påtalemyndigheten under straffesaken mot Breivik nedla påstand om at terroristen var strafferettslig utilregnelig og måtte dømmes til tvungen psykisk helsevern.

Storrvik synes på denne bakgrunn det er påfallende at regjeringsadvokat Fredrik Sejersted i sitt innledningsforedrag betegner Breiviks psykiske helse som meget god.

Dette er et godt poeng, all den stund Sejersted i andre sammenhenger understreket at Breivik i det store og hele er akkurat den samme personen som han var i juli 2011. Påtalemyndighet og regjeringsadvokat, som begge er mektige, statlige juridiske institusjoner, later til å ha helt ulikt syn på Breiviks psyke.

Påvirker soningsregimet?

Storrvik legger selv vekt på Breiviks mentale sårbarhet, og mener han har tålt fengselsoppholdet langt dårligere enn regjeringsadvokaten vil ha det til. Etter alt å dømme ville Storrvik gjerne gjort mer ut av dette poenget, hvis det ikke hadde vært for at hans klient ønsker å fremstå som en sterk leder og i høyeste grad frisk, politisk ideolog.

Et nøkkelspørsmål for retten blir også i hvilken grad de grusomhetene Breivik er dømt for, har påvirket soningsregimet og «forplantet seg inn i forvaltningens små og store vedtak,» som Storrvik formulerte det. EMDs forbud mot umenneskelig og nedverdigende behandling (art. 3) gir et absolutt vern som ikke skal påvirkes av hva man er dømt for.

Også et psykologisk spill

Regjeringsadvokaten har likevel brukt en god del tid på å minne lagmannsretten om hvilke grusomheter Breivik har dømt for og har også lest utdrag fra dommen i straffesaken. Dette inngår åpenbart i det psykologiske spillet en rettssak også er. Motivet er å få frem kontrasten mellom Breiviks forbrytelser og hans fengselstilværelse som staten mener er forsvarlig og human.

EMDs artikkel 3 er absolutt. Mangelen på unntak kompenseres med at den opererer med en terskel for hva som er umenneskelig eller nedverdigende behandling. Om terskelen er overtrådt i tilfellet Breivik eller ikke, blir hovedtema når partene holder sine prosedyrer til uken.

Les mer om

  1. Behring Breiviks søksmål mot staten
  2. Kriminalomsorgen
  3. Menneskerettigheter
  4. Anders Behring Breivik

Behring Breiviks søksmål mot staten

  1. NORGE

    Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avviste Behring Breiviks klagesak mot Norge

  2. DEBATT

    «22. juli» skal ikke være en serie om terroristens historie | Sara Johnsen

  3. DEBATT

    Vi får ikke mer kunnskap om massedrapsmenn ved å studere enkelttilfeller | Pål Grøndahl

  4. DEBATT

    Nei, vi har ikke snakket nok om Anders Behring Breivik. Vi har nesten ikke snakket om ham i det hele tatt

  5. NORGE

    Anders Behring Breivik har byttet navn

  6. NORGE

    Høyesterett avviser anken til Behring Breivik