Kommentar

Den vanskelige dagen

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Strid. 8. mai skifter nå ham fra frigjøringsdag til veterandag. Det går ikke så smertefritt som mange hadde trodd.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I noen dager nå har en intensiv annonsekampanje som Forsvaret har signert, minnet oss på at 8. mai er blitt noe mer enn en frigjøringsdag. Den er også blitt Norges nasjonale veterandag. 100 000 nordmenn har tjenestegjort i 100 internasjonale operasjoner i mer enn 40 land. I dag skal denne innsatsen hedres, er budskapet.

Det er likevel ikke så enkelt å fylle nasjonale symboler med nytt innhold. 8. mai har i hele etterkrigstiden vært et samlende minne om vårdagen i 1945 da frigjøringen fra fem års naziokkupasjon var et faktum. Det var en naturlig sak å heise flagg og samles ved minnesteder landet rundt.

Fortsatt lever mange som har minner fra krigsårene, og mange, mange flere som vokste opp i en tid da den store krigen var et selvsagt referansepunkt. Men minnene blekner, og med det også betydningen av 8. mai. Vi står i et tidsskille.

Skuffet konge

Harald Stanghelle, politisk redaktør

Derfor var det slett ingen dårlig idé å velge akkurat denne datoen til nasjonal veterandag. Forsøkene på å sette likhetstegn mellom en frigjøringsdag og en veterandag er imidlertid ikke like fornuftige. Det ser vi på den debatten som nå foregår.Statsminister Jens Stoltenberg nærmest snublet inn i veterandagen da den skulle etableres for to år siden. Kongen ble holdt utenfor seremonien på Akershus festning, og Slottet viste sin effektive regimakt ved å lekke kong Haralds skuffelse og irritasjon til Dagbladet. Det ble et voldsomt oppstyr, og statsministeren måtte krype ydmykt til korset.

I fjor var det også diskusjon og motsetninger som preget dagen. Da anklaget Norges Forsvarsforenings generalsekretær, Christian Bugge Hjort, politikerne for å utnytte dagen for egne politiske formål. Han var provosert av statsrådenes fremtredende rolle under markeringene.

Samtidig med denne misnøyen har vi sett en helt annen og voksende debatt. Den profilerte Bergens Tidende-veteranen Olav Kobbeltveit skrev allerede for et år siden at han var i tvil om han ville fortsette tradisjonen med å flagge på frigjøringsdagen:

« ... når eg heiser flagget 8. mai, vil eg ikkje bli teken til inntekt for norsk åtakskrig i utlandet — i hovudsak på amerikansk kommando», skrev han i sin avis.

« ... nå har myndighetene gjort 8. mai først og fremst til en PR-dag for ‘krigernasjonen' Norges deltagelse i konflikter i utlandet ...», skriver en innsender på debattplass i gårsdagens Aftenposten under tittelen «Det flagger jeg ikke for».

Det er ikke vanskelig å finne lignende innspill i debatten.

Flaggheising med diskusjon

Det kreves ærlighet når hederskronte nasjonale symboler forandres og nye etableres. Og det er en grunnleggende forskjell på å markere 8. mai som frigjøringsdag og som veterandag. Derfor er det problematisk å sette likhetstegn mellom dem. Det holder ikke å si at verdiene det ble kjempet for gjennom fem lange krigsår, er identiske med dem som får Norge til å bombe Libya eller kjempe i Afghanistan.

I det minste må det ligge en nøktern erkjennelse av at en slik sammenligning inviterer like mye til diskusjon som til flaggheising. Det vil på ingen måte ta bort respekten for den enkelte soldats innsats på farlige oppdrag under fjerne himmelstrøk. Den står trygt på egne ben.

Den siste uken har vi hørt mye om veteranene. Etter flere tiår uten en aktiv veteranpolitikk meisles det nå ut en. Like ny er den offentlige stolthet over krigerbragder i andre land, tydeligst symbolisert ved at Krigskorset igjen festes på norske soldatbryst.

Vi er vitne til et stemningsskifte som igjen speiler en grunnleggende nytenkning i måten å tenke forsvar på.

Soldatpsyke og folkestøtte

«Hvilken rolle spiller befolkningens støtte for soldatenes psyke?», spørres det i siste utgave av offisersbladet PROPATRIA. Der diskuteres dilemmaer som kan oppstå i skjæringspunktet mellom fri meningsbrytning og behovet for å støtte norske soldater på utenlandsoppdrag.

Det er til og med igangsatt et fireårig forskningsprosjekt, finansiert av Forsvarsdepartementet, der et av temaene er å finne ut hvilken verdi norske Afghanistan-veteraner selv legger i å få anerkjennelse fra Forsvaret, det politiske Norge og samfunnet ellers.

Liker ikke bomber

En studie i seg selv burde være å undersøke hvordan den politiske ordbruken har forandret seg i løpet av noen få år. Det er ikke så lenge siden norske politikere - også forsvarsministre - nektet å erkjenne at vi deltok i en afghansk krig. Nå sies dette nærmest med stolthet. Noe lenger siden er det at daværende KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland på sitt spesielle, rett-frem-vis formulerte det ultimative norske credo i en krigens verden: «Eg likar ikkje bomber, eg».

Det er denne grunnholdningen som har forandret seg. Ikke fordi vi er blitt en mer krigersk nasjon, men fordi snart 15 år med aktive krigsoperasjoner har gjort oss til en nasjon der titusenvis av mer eller mindre erfarne krigere har sin plass. Den norske folkesjelen er noe motvillig i ferd med å adoptere en ny virkelighet.

Ideologisk klarhet

Forsvaret kjenner bedre enn de fleste betydningen av ros og medaljer, parader og anerkjennelse, status og aksept. Det har omsider Forsvaret omsider fått politikerne med på - paradoksalt nok mens det gamle pasifistpartiet SV sitter i regjering. I et slikt perspektiv burde Norges Forsvarsforening bekymre seg mer for den dagen politikerne ikke stiller opp på veterandagen i stedet for å sutre over at det er for mange av dem der.

Krigen mot det tyske naziregimet er ikonisk i sin ideologiske klarhet. Nazismen måtte jo knuses for at Norge igjen kunne bli et demokrati. Det fantes ingen mellomting. Dagens kriger er slett ikke av samme støpning, heller ikke dem Norge har funnet grunn til å delta i. Da må vi også tåle å ta debatten om dem - også rundt veterandagen.

img316-VjjFAr8aVX.jpg Inge Grødum

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Kong Harald ser viktig koronabudskap i feiringen av 8. mai

  2. KOMMENTAR

    Kong Harald er i dag eneste tidsvitne på Akershus festning. Det ligger en advarsel i dette.

  3. KOMMENTAR

    Først var fedrelandet stolt over veteranenes innsats. Så ble Norge deres argeste motstander

  4. KOMMENTAR

    Finnmarks krigshistorie passet ikke inn i fortellingen om Norge

  5. NORGE

    80 år siden invasjonen av Norge, forbigås i stillhet

  6. NORGE

    Koronatilpasset markering av 75-årsdagen for frigjøringen