Det gjenstår mye etterforskning av terroren i København. Men ut fra de opplysninger politiet foreløpig har gitt, ligger én konklusjon snublende nær: Dette var terror i copycat-modus, inspirert av angrepene mot satiremagasinet Charlie Hebdo og en jødisk butikk i Paris for en måned siden.
Først et angrep rettet mot et arrangement knyttet til satire og ytringsfrihet, dernest et attentat mot en jødisk institusjon, en synagoge. Og så et sluttoppgjør der den antatte gjerningsmannen raskt løsner skudd mot væpnet politi, en handlemåte som indikerer at han ikke satte mye inn på selv å overleve.
Akkurat som i Paris.
Mobilisering er nødvendig
Skjerpet beredskap og økt vakthold, som faktisk ble iverksatt ved synagogen i København rett etter det første angrepet, kan sørge for å begrense skadeomfanget ved et nytt attentat. Men hvordan hindre selve attentatet når en terrorist følger det mønsteret vi så i København, og er villig til å ofre sitt eget liv? Når et blodig angrep i et europeisk land kopieres i et annet en måned senere?
Fysiske sikringstiltak er nødvendige, men utilstrekkelige. Kampen må føres på et annet plan. Det tvinger seg frem en bred mobilisering for retten til frie ytringer og ikke minst: For å beskytte Europas mest sårbare minoritet, den jødiske.
Se video m ed intervju av vitne:
Stadig verre for Europas jøder
Etter terroren mot kosherbutikken i Paris som kostet fire jøder livet, ble det rettet et skarpt søkelys mot situasjonen i Frankrike som har den største jødiske minoriteten i Europa. Jøder fortalte om økende utrygghet, en del erklærte resignert at de ville gi opp og flytte til Israel. Dette er ikke tomme ord. For første gang på flere tiår var Frankrike i fjor det landet som Israel mottok fleste immigranter fra.
Angrepet på synagogen i København der en 37 år gammel jødisk vakt ble drept, minner oss igjen om at jødehatet ikke bare er et fransk problem.
I flere år har rapporter og utredninger slått det fast med deprimerende tydelighet. Hatkriminalitet og antisemittisme er på fremmarsj i Europa. Jøder blir trakassert, synagoger angrepet, gravlunder ramponert.
De frykter å bli identifisert som jøder.
En fjerdedel av de spurte jødene i ni EU-land er redde for offentlig å bli identifisert som jøder, viser en undersøkelse fra European Agency for Fundamental Rights.
Det mosaiske trossamfunn i Norge har utført en undersøkelse blant egne medlemmer i Oslo og Trondheim. 54 prosent opplyser at de har opplevd antisemittisme. Ikke én eneste respondent mener at antisemittismen er blitt redusert de siste ti årene.
En undersøkelse i regi av Holocaust-senteret for et par år siden konkluderer med at 12.5 prosent av den norske befolkningen har utpregete fordomsfulle holdninger mot jøder. Hele 19 prosent støtter påstanden "verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser."
Les rapporten fra Holocaust-senteret
Kan ikke lukke øynene for jødehat blant muslimer.
Eldgamle konspirasjonsteorier lever altså i beste velgående, også i norsk majoritetsbefolkning. Det viser at jødehat ikke kan feies under teppet som et innvandrerproblem, noe som bare angår muslimer og muslimene selv må ta et oppgjør med.
Samtidig er den største faren i dag å havne i motsatt grøft. At vi lukker øynene for jødehat og antisemittisme blant muslimer fordi også de er en utsatt gruppe i Europa.
For et par år siden skapte jødiske familier i Malmø overskrifter fordi de ikke orket det økende hatet og flyttet til Israel. For et par uker siden dokumenterte "Uppdrag Granskning" på svensk tv hvordan jøder i samme by utsettes for trakassering og hatvold ved at reporterne iført kippa og davidstjerne oppsøkte innvandrerdominerte deler av byen. Motivet som de muslimske ungdommene oppga for utskjellingen, var Israels rolle i Palestina-konflikten.
Les reportasjen fra Uppdrag granskning
Faren er at slik antisemittisme dysses ned. Et oppgjør er for vanskelig og ubehagelig, fordi det ville innebærer at man må rette søkelyset mot uakseptable holdninger blant innvandrerungdom som selv er sårbar og ofte marginalisert.
Tausheten er rasismens følgesvenn.
Den jødiske minoriteten skal ikke stå alene, vi må alle vise klar støtte, skrev statsminister Erna Solberg (H) på Holocaustdagen 27. januar. På en dramatisk måte har drapene og angrepet mot synagogen i København aktualisert oppfordringen.
Taushet har alltid vært rasismens og antisemittismens trofaste følgesvenn og kan også berede grunnen for copycat-terror. Likegyldighet gir en beskyttelse hatkriminalitet ikke må få.
Derfor er det også mot tausheten og likegyldigheten den brede holdningskampen må føres.
Les også: