Kommentar

Se i skyggen av #metoo. Der står seksuelt trakasserte menn og kvinnelige overgripere | Ingeborg Senneset

  • Ingeborg Senneset
    Journalist

Narrativet om kvinnen som offer og mannen som overgriper sitter naturlig nok sterkt, men om det ikke utfordres, øver vi urett mot dem som alt står i skyggen. Vi risikerer også å ha skylapper for en gruppe overtrampere, skriver Ingeborg Senneset. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Srdjan Randjelovic / Shutterstock / NTB scanpix // Paul Audestad

Kampanjer kan belyse — men også befeste blindsoner.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Narrativet om kvinnen som offer og mannen som overgriper sitter naturlig nok sterkt, men om det ikke utfordres, øver vi urett mot dem som alt står i skyggen. Vi risikerer også å ha skylapper for en gruppe overtrampere, skriver Ingeborg Senneset. Foto: Srdjan Randjelovic / Shutterstock / NTB scanpix

Etter at filmprodusent Harvey Weinstein er blitt anklaget for å ha trakassert unge skuespillerinner, har millioner av kvinner delt emneknaggen #metoo for å vise hvor utbredt trakassering er, skriver artikkelforfatteren. Foto: Jordan Strauss, TT/NTB Scanpix

Ingeborg Senneset er journalist i Aftenposten.

Etter at det ble kjent hvordan den mektige filmprodusenten Harvey Weinstein i lang tid har trakassert unge skuespillerinner i Hollywood, har millioner av kvinner delt emneknaggen #metoo i sosiale medier. Mange med personlige historier fra ubehagelige opplevelser.

I likhet med kampanjen #jegharopplevd, som for et par år siden fikk tusener av kvinner til å dele sine opplevelser med ulike former for overgrep eller overtramp, er målet med #metoo å vise hvor utbredt problemet er.

Men det gjør det egentlig ikke.

Selv med et høyt antall bidrag, er det en serie anekdoter, ikke forskning. Hadde etterlatt inntrykk av kampanjen vist virkeligheten, hadde menn vært representert som mye mer enn stygge ulver.

Les også

Regissør Tarantino sier han var klar over Weinsteins handlinger

De som mangler i #metoo

I en rapport Ressurssenter for menn (Reform) utarbeidet i vinter, anslås det at så mange som ti prosent av alle gutter og menn blir eller er blitt utsatt for seksuelle overgrep.

Av dem som oppsøker Ressurssenter for vold og voldtekt, Dixi, er omkring fem prosent menn.

Reform har brukt en bred definisjon av overgrepsbegrepet i sin kunnskapsgjennomgang, som er basert på studier som bruker ulike begrep og begrepsomfatninger som «seksuelle overgrep», «uønskede seksuelle hendelser» og «uønskede seksuelle erfaringer».

Det vil dermed ikke være søkt å si at det er sammenlignbart med historiene som deles i kampanjen, rapporten favner om noe mer forsiktig.

I NTNUs 2014-undersøkelse om seksuell trakassering blant videregående elever i Sør-Trøndelag, oppga 25 prosent av guttene i studien å ha opplevd minst én form for seksuell tvang eller fysisk trakassering.

I en 2012-undersøkelse av et representativt utvalg av personer mellom 18 og 80 år, oppga 22,7 prosent av mennene at de hadde opplevd en eller annen form for seksuell krenkelse.

Les også

Ingen teatre foretok seg noe etter tall om seksuell trakassering ble kjent

Frykter latterliggjøring og bagatellisering

Kunnskapsgjennomgangen viser at gutter og menn er avhengige av tydelig begrepsbruk når de spørres om overgrep. Det er ikke rart. Ikke få menn er blitt møtt med taushet, latterliggjøring eller bagatellisering om de forteller om uønsket seksuell oppmerksomhet.

Det var det en 19-åring i debattinnlegget «Jeg er mann og ble voldtatt» fortalte om, da han delte at han ble misbrukt av to unge kvinner, og ble ledd av da han fortalte venner om det.

Det var det en 42-åring fortalte om da han sendte meg en mail hvor det sto «Hei, jeg er en mann, og jeg er blitt sovevoldtatt».

En fersk artikkel i Scientific American understreker hvordan det mannlige offeret blir sett på som «mislykket mann».

Les også

Viktig innlegg av skuespiller Sofie Frost: Regissøren min blottla penisen sin for meg. Jeg sa ingenting. Jeg var flau. Nå vet jeg bedre

Stereotypiene skyggelegger

Narrativet om kvinnen som offer og mannen som overgriper sitter naturlig nok sterkt, men om det ikke utfordres, øver vi urett mot dem som alt står i skyggen. Vi risikerer også å ha skylapper for en gruppe overtrampere.

Ifølge en amerikansk studie, som viste at 38 prosent av ofre for voldtekt og seksuell vold er menn, er 46 prosent av overgripere mot menn kvinner. I en NOVA-undersøkelse fra 2015, omtalt i Reform-rapporten, oppga 68 prosent av overgrepsutsatte gutter at overgriperen var en jente eller en kvinne.

Hashtag-kampanjer kan definitivt ha sin verdi, og denne har potensial.

Enten som utgangspunkt for debatt, som brekkjern for holdningsarbeid, eller som en for noen en avgjørende åpenbaring av at en ikke er alene. Men en skal ikke overvurdere fordelene, ei heller undervurdere skyggesidene – eller dem som havner i blindsonen.

Twitter: @Ingeborgborg

Facebook: IngeborgSenneset

Snapchat: ingeborgsenn

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Seksuell trakassering
  2. Overgrep
  3. Sosiale medier
  4. Ingeborg Senneset

Relevante artikler

  1. NORGE

    Fellesforbundet: Seksuell trakassering rammer også menn

  2. VERDEN

    Kvinner bryter tausheten om seksuell trakassering. Nå er #metoo kommet til Iran.

  3. KULTUR

    Øystein Stene er feminist, dramatiker og forfatter. Nå tar han et hardt oppgjør med #metoo-bevegelsen.

  4. VERDEN

    Undersøker flere overgreps-anklager i svenske medier

  5. KOMMENTAR

    Det er farligere å være en transperson enn å møte en

  6. NORGE

    Millioner deler i sosiale medier at de har blitt utsatt for seksuell trakassering