Kommentar

Transocean-saken: Skatt i en ny verden

  • Ola Storeng
    Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør
img246-IAySzYJW_e.jpg

Den store skattesaken mot selskapet Transocean forteller hvorfor det er blitt vanskeligere å skattelegge selskaper som opererer i mange land.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Duger norsk rettstradisjon i møtet med internasjonal næringsvirksomhet, i en stadig mer globalisert verden?

Økokrim har gått på en smell i Transocean-saken, ni år etter at etterforskningen av Norgeshistoriens største skattesak startet. Oslo tingrett frifant tidligere denne måneden Transocean og tre skatterådgivere for tiltalen om medvirkning til grov skatteunndragelse.

Statsadvokat Morten Eriksen fra Økokrim, vedgikk i et avisintervju at påtalemyndigheten i denne saken ikke engang kom frem til startstreken. For Oslo tingrett kom til at det ikke var unndratt skatt. Da kunne selvsagt heller ingen dømmes for medvirkning til skatteunndragelse.

Onsdag besluttet Økokrim seg for å anke dommen, unntatt tiltalen mot advokat Sverre E. Koch. Han er dermed renvasket.

Nå vil saken rulle videre i rettsapparatet – i flere år.

Les mer:

Les også

Økokrim anker Norges største skattesak

Paradoksalt nok har Transocean-saken blitt stadig mer aktuell etter hvert som årene er gått. Mulighetene for internasjonale selskaper som opererer i flere land, til å redusere eller unndra seg skatt er blitt et stadig hetere politisk tema i flere land

Realiteten skal avgjøre

Det er vanskelig å konstruere et skattesystem som er enkelt. Nesten umulig blir det når skattesystem i ulike land støter sammen. Det er nødt til å oppstå smutthull.

Da får advokatene gode tider.

Desto flere land et selskap opererer i, jo flere smutthull kan selskapene utnytte, som oftest uten å bryte loven.

Styrkeforholdet mellom store internasjonale selskaper og nasjonale kontrollmyndigheter forrykket

Ved kjøp og salg til kunstige priser mellom ulike selskaper i et konsern kan konsernet få overskuddet i konsernet til å dukke opp i det landet hvor skatteregningen blir minst. Tilsvarende kan utlån i stedet for utbytte virke. Men skattemyndighetene skal skjære gjennom hvis formålet med transaksjoner og selskapskonstruksjoner i hovedsak er å spare skatt.

I Transocean-saken er spørsmålet hvordan dagens norske skattelovgivning er å forstå.

Parallelle rettssaker

Uvanlig nok har tingrettene i Stavanger og Oslo, som ledd i sivile saker, behandlet flere av de samme skattespørsmålene som i straffesaken. Men resultatet ble omvendt. Skattemyndighetene har fått medhold.

Eva Joly, som har bakgrunn som fransk forhørsdommer, mener argumentasjonen i dommen i straffesaken minner om en komedie.

Hun er blant annet oppbrakt over at retten kom til at skatteplikten til Norge ved salg av en rigg opphørte fordi riggen i åtte timer befant seg på britisk sokkel og i to minutter dessuten ikke lenger hadde en borekontrakt.

Les også:

Les også

Økokrim: Svært alvorlig hvis Transocean-dommen blir stående

Et annet eksempel: Det var mulig å unngå norsk skatt (kildeskatt) på utbytte ved å sende pengene til skatteparadiset Cayman Islands via et annet selskap i samme konsern i Danmark.

Man kan kanskje forstå Jolys sterke ordbruk. Men at argumentasjonen i dommen kan virke komisk, er ikke det samme som at den er feil. Den kan jo likevel være i samsvar med gjeldende rett.

Nærsynt dom

Når en ikke-jurist forsøker å lese den omfattende dommen, er det i hvert fall to ting som slår en:

Det første er at saksforholdene er betraktet detalj for detalj. Fugleperspektivet er mindre fremtredende.

Handlingene i deler av et konsern behandles ved noen korsveier som selvstendige (og lovlige) handlinger, i stedet for som deler av en bevisst plan fastlagt på konsernnivå. Derfor fremstår nesten som en tilfeldighet at utbytte fra Norge havner skattefritt i Cayman Islands.

Det trengs kanskje en nytolkning av lovverket – for sikre samfunnsmessige hensyn i en ny situasjon.

Det andre er at mange av rettskildene som dommerne viser til, stammer fra en annen tid, før kapitalbevegelsene over landegrensene ble liberalisert på 1980-tallet. Den gangen hadde heller ikke de interne transaksjonene mellom selskaper i et konsern så stort omfang som i dag.

Nå er styrkeforholdet mellom store internasjonale selskaper og nasjonale kontrollmyndigheter forrykket. Det blir ikke bedre når selskapenes plikt til å gi opplysninger til skattemyndighetene synes nokså begrenset.

Hvis nasjonalstaten da ikke viser større vilje enn tidligere til å skjære gjennom kompliserte kjeder av transaksjoner, er det unngåelig at de største selskapene med de beste advokatene kommer godt ut.

Det trengs kanskje en nytolkning av lovverket – for sikre samfunnsmessige hensyn i en ny situasjon.

Denne saken går helt til Høyesterett.

Twitter: @OlaStoreng

Les mer om

  1. Kultur