Meslinger herjer rett rundt hjørnet. Skal vi bli stresset?

Barn smittet med meslinger, her med tredjedagsutslett. Viruset herjer nå i Europa.

Minst én kvinne er død. Tusener er smittet. Europa klør etter en løsning.

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

Kanskje hoster han litt først. Nesen renner. Øynene blir litt røde, og det er puss i dem. Forkjølelse? Barnet snur seg vekk fra lyset. Han vil ikke leke med favorittbilen. Feber. Influensa?

Noen rare, hvite flekker i munnen hans får deg til å vurdere legevakten, men før du kommer så langt, hører du ham le. Formen er tydeligvis mye bedre, og du slapper av. Morgenen etter er alt som før, og du er glad du ikke laget for mye styr. Barn, altså. Alltid noe.

Helt vanlig dag. Trilletur. Dupp. Middag. Pysj. Så ser du det, der, bak det venstre øret. De lyserøde flekkene er ikke så store, men de får deg til å klø i din egen hud. Han er varm. Igjen? Han vil sove. Det er kanskje også det beste? La kroppen hele seg selv.

Før du går til sengs, går du innom rommet hans. Han ligger på magen. Pysjen har sklidd opp til halsen. Flere flekker. Mørkere, hissigere. Du tar på huden, forsiktig for ikke å vekke ham. Den til vanlig så myke barnehuden er grov som en arbeidsneve.

Meslingkrise i Europa

Sist uke meldte svenske TV4 at meslinger er på fremmarsj i landet. I over 40 kommuner i Sverige er andelen vaksinerte så liten at det er spredningsrisiko.

Siden september i fjor er 17 barn døde av meslinger i Romania. Den siste var en ett år gammel jente. Ingen av barna var vaksinert.

For to måneder siden ble et sykehus i Ungarn satt i karantene etter at 12 av de ansatte ble smittet av meslinger.

En 17-åring døde nylig på et sykehus i Portugal som følge av lungebetennelse, utløst av meslinger. Kvinnen var ikke vaksinert.

I Tyskland ble det fra 1. januar til 1. mars i år ble det registrert 203 tilfeller, mot tilsammen 326 i hele fjor.

Ifølge WHO har barn i rike land en stor risiko for å bli smittet med meslinger som følge av vaksinefrykt, skriver Ingeborg Senneset.

Samme måned rapporterte BBC om at antall meslinginfeksjoner stiger bratt i Frankrike, Tyskland, Italia, Polen, Romania, Sveits og Ukraina.

Anti-vaksineholdning i enkelte sosiale miljøer, som Steiner-miljøet og i enkelte kristne grupper, fattigdom – for eksempel har romfolk dårlig tilgang på helsetjenester, er tidligere oppsummert av rådgiver Abigail Shefer ved WHOs Europa-kontor som hovedårsaker til europautbruddene.

Fredag meldte avisen Hadeland at det er påvist meslinger hos en seksåring i Oppland. Familien skal ikke ha vært mye ute og reist, og smittekilden er ukjent. Jenta var ikke vaksinert.

Wakefield-viruset

Skal vi bli stresset? Ja og nei.

Nei, fordi meslinger er så å si utryddet i Norge, og vaksinedekningen og helsevesenet generelt er godt. Ja, fordi det ikke er en permanent tilstand, og fordi vi ikke sitter her oppe i nord året rundt. Vi reiser.

Ifølge WHO har barn i rike land en stor risiko for å bli smittet som følge av vaksinefrykt.

WHOs Europa-direktør Zsuzsanna Jakab gjengis slik i fagbladet Sykepleien: «Dagens reisemønstre gjør at ingen personer i noe land er utenfor rekkevidde for meslingviruset.»

Det lille «så å si»-et innebærer at vaksinedekningen må opprettholdes. Den må være på over 95 prosent, for å holde den såkalte barnesykdommen på avstand. Der er vi ikke alle steder i landet i dag. Senest i april viste statistikk fra Folkehelseinstituttet at det fortsatt er for mange uvaksinerte barn i Norge. Totalt sett går det riktig vei, men vi vet av erfaring at det er sårbart.

Les også

Flyselskapene krystallklare: – Barn med vannkopper skal ikke fly

For ti år siden gikk vaksinasjonsdekningen noen steder i Norge tilbake til så lavt som 50 prosent. Bakgrunnen for tilbakegangen var et TV 2-program, som viderebrakte den senere fullstendig diskrediterte forskeren Andrew Wakefields påstander fra 1998 om at det skulle være en direkte forbindelse mellom MMR-vaksinen og barneautisme.

Det kan ikke presiseres ofte nok at Wakefields «forskning» er blitt tilbakevist.

Wakefield ble funnet skyldig av den britiske legeforeningen i bevisst å ha misbrukt vitenskapelige data. Han ble også avslørt i å ha mottatt store pengesummer fra folk som ønsket medisinsk støtte i krav mot vaksineprodusenten. (Interessant nok ligner dette på argumenter jeg møter i nær samtlige diskusjonstråder om vaksiner og medisinbransjen: Motstandere mener at «big pharma» er slu og pengegriske.)

Under Wakefields storhetstid var det massive protester mot vaksiner. Én manns falskneri forårsaket, og forårsaker fortsatt, frykt og unngåelse av det som i virkeligheten er et av verdens viktigste helsetiltak.

Wakefield mistet legelisensen, og har null troverdighet tilbake. I fjor gjorde han likevel comeback – med sin egen «dokumentar». Og han fikk igjen kjendishjelp.

Desinformasjon + kjendiser = epidemifare

Skuespiller Robert De Niro ble, etter alt å dømme ufrivillig, Wakefields nyttige idiot da han satte opp filmen Vaxxed på den store filmfestivalen Tribeca Film Festival. Filmen ble etter massiv kritikk, også i denne avisen, tatt av plakaten. Det er prinsipielt fint for festivalen – men i praksis er skaden, oppmerksomheten, alt skjedd.

Desinformasjon står ikke tilbake for meslingviruset når det gjelder å spre seg raskt.

Kjendis og aktivist Jenny McCarthy har, sammen med blant andre skuespiller Jim Carrey, drevet antivaksinekampanjer som fikk enorm oppmerksomhet.

Her hjemme har ukebladet Se og Hør latt et norsk skuespillerpar smile på glanset papir med at de ikke vil vaksinere barna sine, fordi «barn må få anledning til å være syke», og at kroppen blir «sterkere av å ta opp kampen mot virus og bakterier på en naturlig måte».

Men kjendiser er gjerne bare et startskudd. I sosiale medier er alle potensielle likes-stjerner, og kan spre desinformasjon uten hjelp fra annet enn YouTube og halvgode memes.

Bør vi steppe opp tiltakene?

I 2015 tvilte jeg meg frem til at barnevaksinasjonsprogrammet burde gjøres obligatorisk. Ikke fordi situasjonen var akutt, for det var og er den ikke. Ikke for oss. Men for at den ikke skulle bli det – slik den er for våre naboer.

De tør ikke vente lenger.

Desinformasjon står ikke tilbake for meslingviruset når det gjelder å spre seg raskt, skriver Ingeborg Senneset.

Dødsfallene i Tyskland har ført til lovendring – der innføres bøtelegging for å beskytte mot viruset. Foreldre som ikke drar på vaksine-konsultasjon med barnet sitt, kan alt i juni måtte betale opptil 2500 euro.

Italias regjering møter det statsminister Paolo Gentiloni siteres i Dagbladet på som «antivitenskapelige teorier» med å gjøre tolv barnevaksiner obligatoriske.

Barn vil risikere ikke å få barnehageplass uten vaksinebevis. Foreldre som har barn i skolepliktig alder, risikerer store bøter dersom de ikke følger vaksineprogrammet.

Argumentene mot obligatorisk vaksine er verdt å se grundig på. Spørsmålet er hvilken risiko vi er villige til å ta, og på vegne av hvem.

Vaksine er eneste beskyttelse. Ja, eneste

Du triller vognen ut av legevakten. Han sover. Det er meslinger, men det finnes ingen behandling som tar knekken på viruset, sa legen på vakt. Gutten må isoleres. Du må håpe på det beste.

Meslinger kalles barnesykdom, men ikke fordi den er noe barn skal eller bør ha – det beste er tvert imot å unngå den.

At han ikke får ettersykdommer, som lungebetennelse, bihulebetennelse eller mellomørebetennelse. 10–15 prosent får det de første ukene etter virusinfeksjonen. Han risikerer også øyenskader og blindhet. Hjernebetennelse er en sjelden, mens alvorlig komplikasjon som oftest opptrer 1–2 uker etter utslettet.

Kanskje trodde du, eller håpet i alle fall, at det var noe bra i alt det dårlige – at immunapparatet hans ble sterkere av barnesykdommen. Legen svarte skuffende. Nye studier har vist at immunapparatet tvert imot kan være svekket – i opptil 2–3 år.

Den eneste beskyttelsen mot å finne utslettet, få støkken i magen, dra på legevakten, leve med risiko om man er heldig, er vaksinen. En rustning i et lite stikk.

Bakgrunnsmateriale for historien om den lille gutten: Norsk Helseinformatikk

Twitter: @Ingeborgborg

Facebook: IngeborgSenneset

Snapchat: ingeborgsenn

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter