Vesten har lite å skryte av

Saudi-Arabia. Avdøde kong Abdullah sto i spissen for et brutalt regime, men slapp den hardeste kritikken. Strategisk betydning blir det gjerne kalt.

Det var et historisk øyeblikk da millioner av vanlige mennesker trosset terroren og demonstrerte for ytringsfriheten i Paris søndag 11. januar. I spissen gikk politiske ledere fra hele verden.

Også Saudi-Arabia deltok, i likhet med en del andre regimer som ikke akkurat har utmerket seg i kampen for ytringsfriheten.

Det er en tid for alt, og kanskje var det riktig at denne dagen sto i samholdets tegn. Det kommer alltid dager for diskusjon og kritikk. Men likevel: De saudiarabiske representantene var særlig malplassert ved denne anledningen.

En ubarmhjertig straff

To dager tidligere, fredag 9. januar, begynte avstraffelsen av regimekritikeren Raif Badawi. Han mottok 50 piskeslag i full offentlighet i Jeddah. Slik betalte han det første av 20 avdrag på en straff på 1000 piskeslag – for øvrig skjerpet fra en tidligere dom på 600. I tillegg kommer ti års fengsel og en kjempemessig bot som tilsvarer to millioner kroner.

Badawis "forbrytelse" er at han sto bak bloggen Frie saudiske liberale. Der tok han opp brennbare tanker, for eksempel en sekulær stat uten religiøse bindinger.

Badawi er 31 år gammel. Altså er han to generasjoner yngre enn kong Abdullah, som var 90 år da han døde. Salman, den nye kongen, er 79 år. Det innvarsler neppe noen stor kursendring.

Olje sikrer stabilitet

Det saudiske kongehuset satser på stabilitet. Den har i flere tiår vært basert på strie strømmer av olje. USA har riktig nok overtatt plassen som verdens største produsent, men Saudi-Arabia ligger ikke langt etter.

Det er saudiaraberne som veier tyngst i Organisasjonen av oljeproduserende land (OPEC). Under kong Abdullah gikk de inn for høy produksjon og lave priser.

Denne politikken er i seg selv en maktdemonstrasjon. Overfor USA, som sitter med reserver som er dyrere å utnytte enn de saudiarabiske. Og ikke minst overfor Iran, som trenger høye oljepriser for å finansiere sine ambisjoner om å bli en sjiamuslimsk stormakt i Midtøsten.

Et komplisert vennskap

Sunniene i Saudi-Arabia har økonomiske ressurser til å dempe iranske drømmer om et nytt Perserrike. Derfor er regimet i Riyadh en verdifull alliert for USA og andre vestlige land. Dessverre er det også en problematisk forbundsfelle. Det kommer klart til syne i kampen mot terror.

Wahabismen, den strenge varianten av sunni-islam som praktiseres i Saudi-Arabia, ligger ikke langt fra læren som predikes av ekstremistene i Den islamske stat (IS) og Al-Qaida. Selv om det offisielle Saudi-Arabia kjemper mot terroristene, er det velkjent at mange saudiarabere deltar i nettverkene deres eller støtter dem økonomisk.

Nær opp til IS

Saudiarabisk innenrikspolitikk benytter metoder som til forveksling ligner dem som praktiseres av IS. Det er nok å nevne de nådeløse avstraffelsene og den bastante diskrimineringen av kvinner.

Bak en moderne fasade driver myndighetene en ekstrem kontroll av innbyggerne og fører en systematisk kamp mot nye tanker og "uheldige" impulser. Endringer skjer, men det går så sakte, så sakte.

Alt dette vet vi i Vesten, men lar det stort sett passere. Det er jo så nyttig å beholde et godt forhold til Saudi-Arabia.

Twitter: @PerKrHaugen