Kommentar

Ord som peker fremover | Harald Stanghelle

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Foto: Tegning: Inge Grødum

Språk speiler samfunnet. Nye ord kan peke fremover. Klimabrøl og Greta-effekten, scenenekt og krenkelseskultur er slike nordiske nyord.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I mange land, også her i Norge, lages det lister over ord som det siste året har utvidet ordforrådet. Ord som er språklige nyskapninger, men som også er tegn på det som preger samfunnssamtalen.

Noen av dem er frempek mot tiden som ligger foran oss.

Ordeksplosjon

Da Språkrådet kåret «falske nyheter» som årets nyord i 2017, var det ikke fordi begrepet var helt ukjent i norsk språkdrakt, men fordi bruken av det eksploderte for nettopp tre år siden.

Vi vet alle hvorfor.

2017 var året da Donald Trump flyttet inn i Det hvite hus. Han gjorde ikke bare hissige anklager om «falske nyheter» til sitt varemerke, han skapte sine egne falske nyheter i hopetall gjennom den twitterstormen som preger hans presidentperiode.

Året etter – i 2018 – utpekte det amerikanske Dictionary.com «desinformasjon» som årets ord. Ikke så rart at «trumpisme» er et annet ord som er skapt med basis i dette mildt sagt spesielle presidentskapet.

I 2014 var det uttrykket «fremmedkriger» som gikk til topps i Språkrådets kåring. Det pekte dessverre fremover, og i dag er det underlig å tenke på at vi ikke hadde et presist ord for dette fenomenet før for fem år siden.

Donald Trump gjorde ikke bare hissige anklager om «falske nyheter» til sitt varemerke, han skapte sine egne falske nyheter i hopetall gjennom den twitterstormen som preger hans presidentperiode. Foto: Andrew Harnik / AP

Norske avløserord

I år er det flere nyord på de nordiske listene som kan varsle om fenomener vi vil høre mye til det neste tiåret.

Både her til lands og i Danmark finner vi ordet «overturisme» – altså steder og severdigheter som rett og slett er i ferd med å kveles av masseturismen. Helt nytt er ordet ikke, men bruken av det fikk et kraftig oppsving gjennom året som nå snart er historie.

Les også

Verdens mest populære reisemål innfører turistskatt. I norske pressområder vil lokalbefolkningen ha det samme.

Et annet ord gjenspeiler det engelske «no-platforming», et begrep for at folk man er grunnleggende uenig med, ikke gis en plattform eller scene der de kan fremføre sitt budskap.

«Scenenekt» er ordet Språkrådet i år har registrert som en nyvinning i form av det som karakteriseres som «et eksempel på hvordan gode norske avløserord kan gå inn og erstatte utenlandske lånord».

I Danmark finner vi ordene «krænkelsesparat» og «krænkelseskultur» som uttrykk for beslektede fenomener.

Igjen eksempler på nye ord for et fenomen som brer seg og i løpet av kort tid blir en del av samfunnsdebatten.

Harald Stanghelle. Foto: Tor G. Stenersen

Skam i mange varianter

Det samme må kunne sies om «havvind» – et gammelt ord som Språkrådet mener likevel er «ganske nytt som betegnelse for energien vi får ved hjelp av vindmøller til havs, eller teknologien som brukes ved utvinning av slik energi».

«Havvind» er i den stadig utvidede ordfamilien som trengs for å sette ord på den stadig økende interessen for klima og miljø.

I alle de nordiske land er det i 2019 registrert et utall nye sammensatte ord på «-skam». Kjøttskam, pelsskam, flyskam, cruiseskam, bilskam, oljeskam og klimaskam er noen varianter. Alle er uttrykk for økt debatt og interesse for det individuelle ansvaret vi har for å legge av oss vaner med en negativ virkning for klimaet.

«Flyskam» var på det svenske Språkrådets liste over årets nyord allerede i fjor, og det norske Språkrådet skriver at dette var det første skam-ordet som ble tatt i bruk i den hjemlige klimadebatten. Siden er ulike skam-varianter brukt og misbrukt over en lav sko. Også i førjulstiden, med debatt om kjøttfrie julebord og servering av vegetarmat på sykehjem.

Les også

Senterparti-leder Vedum vil erstatte «kjøttskam» med «ribbeglede»

Tumle med overlevelse

Men det er likevel andre nye uttrykk for en klimadramatikk som føles stadig mer nærværende, som har fått sterkere gjennomslag hos språkobservatører i mange land.

Britenes ærverdige Oxford Dictionary har valgt «climate emergency» til årets engelske nyord. Og favoritten til Dictionary.com er «eksistensiell». En av redaktørene, John Kelly, sier til nyhetsbyrået AP at «det sier noe om en følelse av å tumle med vår overlevelse, både bokstavelig og billedlig talt, noe som definerer mye av ordskiftet».

Som mange har fått med seg valgte Språkrådet «klimabrøl» som årets norske nyord. Det er et ord som nærmest over natten ble tatt i almen bruk da titusenvis av mennesker mot slutten av august samlet seg i by og bygd for bokstavelig talt å brøle ut sitt budskap om manglende handling for å stoppe den globale oppvarmingen. På norsk er vi fortrolige med både «kollenbrøl» og «seiersbrøl», men dette er noe helt annet.

Les også

I 2020 må det komme et nytt klimabrøl fra Stortinget. Ikke fra elevene, men fra politisk ledelse.

Ulikt debattklima?

Greta Tunberg og hennes skolestreik for klimaet var den store inspiratoren for denne protestformen, og nettopp ordet «Greta-effekten» er sentralt plassert på den svenske nyordslisten.

Dansk Sprognævn valgte «klimatosse» – som noe upresist kan oversettes med klimatulling – til årets ord. Også det knyttet til klima, men kanskje med motsatt politisk fortegn. Så kan det bare spekuleres i om denne forskjellen sier noe om et ulikt debattklima i de nordiske landene eller om det rett og slett er en tilfeldighet.

De fleste av oss har glemt tidligere nyord som «askefast» (2010), mens vi håper aldri mer å få bruk for ordet «rosetog» (2011). Men språket er ikke bare i stadig forandring, det utvides stadig med ord som speiler nye utviklingstrekk i vår egen tid.

Slik peker det som skjer med språket, fremover mot det som kan komme til å prege samfunnsdebatten inn i det neste tiåret.

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Klimadebatten blir forsøkt druknet i en metadebatt om ordet «skam»

  2. KULTUR

    Woke? Cancel culture? Språkforskere og medier er uenige om hva de nye ordene bør hete på norsk.

  3. SID

    Når vi er ved denne milepælen, er det viktig å innse utfordringene vi står overfor

  4. VERDEN

    Langt skjegg? For mange barn? Mer skal ikke til for å bli internert av kinesiske myndigheter.

  5. KOMMENTAR

    Regjeringen sier nei til det som virker

  6. KOMMENTAR

    Kunstneren Ari Behn har gjort norsk kulturliv både mer tolerant og fargerikt | Cecilie Asker