Kommentar

Vil du la deg totalovervåke av staten? Er du koronasjokkskadet? | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Kommentator

Reisende i Kina må vise frem grønn QR-kode på en helseapp på telefonen for å få lov til å gå inn på togstasjonen i Hangzhou i Zhejiang-provinsen. China Daily via Reuters/NTB scanpix

Storebror ser deg. Men bare hvis du selv vil. Og han lover å ikke sladre.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Boken Sjokkdoktrinen (2007) av Naomi Klein bygger på antagelsen om at et samfunn i sjokktilstand har svakere motstandskraft. Selv om bokens øvrige innhold kan diskuteres, er det lett å se at dette premisset holder vann nå.

Koronasjokket forandrer samfunnet. Ellers helt uaktuell politikk vedtas i høyt tempo. Mye av ren nødvendighet, selvsagt. Krisepakker må vedtas før man gjør konsekvensanalyser. Enormt inngripende helsetiltak iverksettes med enorm usikkerhet. Lover og forskrifter vedtas uten høringsrunder.

Men spørsmålet melder seg for ethvert nytt tiltak: Er dette en rasjonell og riktig respons som følge av koronakrisen, eller skyldes tiltakene svekket dømmekraft som følge av koronasjokket?

Prosessen rundt den mye omtalte krisefullmaktsloven er ett eksempel. Til slutt måtte landets høylytte jurister trekke i nødbremsen og få Stortinget til å snu, slik at fullmaktene ble langt mer begrenset. Selv om Jonas Gahr Støre og en mange andre politikere forsvarte det opprinnelige utkastet helhjertet og oppriktig, er det i ettertid lett å tenke at de led av svekket dømmekraft.

Les også

Kriseforskrift er i strid med Grunnloven | Ina Lindahl Nyrud

En test for oss alle

Men å være sikker er sannelig ikke lett. Og nå får vi snart muligheten til å erfare dilemmaet selv, alle sammen.

Folkehelseinstituttet (FHI) lanserer straks en app som registrerer og kartlegger alle smarttelefonens bevegelser, til bruk i digital smitteoppsporing.

– For noen uker siden var det ikke mange mennesker i Norge som i det hele tatt ville tenkt tanken om å laste ned en slik app», sa professor Olav Lysne ved Simula, som utvikler appen, til Aftenposten.

Det stemmer kanskje, selv om vi alle er blitt ganske vant til å oppgi personvern til Google eller sosiale medier i bytte med bedre tjenester.

Men nå er det uansett krise. Da er spørsmålet om det er rasjonelt eller sjokkskadet å si ja til å la staten totalovervåke dine bevegelser.

Les også

Mobilapper, droner og armbånd. Er digital overvåking prisen for å stoppe koronaviruset? | Bente Kalsnes

Restriksjoner kan lettes tidligere

Logikken fra myndighetenes side er forståelig. Helsevesenet bruker store ressurser på manuell smittesporing, med penn og papir. Å automatisere prosessen vil være et stort fortrinn.

Det frigjør kapasitet, men enda viktigere er muligheten til å sette inn tiltak raskt. Når noen får påvist smitte, kan alle som har vært i kontakt med vedkommende, bli varslet umiddelbart. Staten kan fortelle dem hva de bør gjøre.

Ettersom staten da får mye bedre smitteovervåking, ligger gevinstpotensialet for folk flest i at restriksjoner kan avsluttes tidligere.

Men smitteovervåking er også overvåking. Myndighetene vil kunne se og lagre dine bevegelser gjennom smarttelefonen.

Staten lover at verktøyet bare skal bli brukt til akkurat dette, i en begrenset periode. At appen skal være hackingsikker. Myndighetene vil heller ikke utgi informasjon om nøyaktig hvor en smittet har oppholdt seg, det skal være frivillig. Appen skal heller ikke brukes til å sjekke om folk overholder statens råd eller påbud.

Vanskelig å avslutte overvåking

Her er det mange løfter på en gang. Har man tillit til staten, kan man naturligvis bare ta dem for god fisk.

Men for eksempel skråplansargumentet er alltid relevant i slike spørsmål. Hva hvis denne pandemien pågår i halvannet år? Og hvis appen viser seg effektiv, hvorfor ikke ta den i bruk under neste skikkelig harde sesonginfluensa?

Eller enda bedre: Med kontinuerlig smitteovervåking kan man kvele enhver epidemi helt i starten ved å spore og isolere smittekildene ekstremt tidlig i forløpet. En digital flokkimmunitet, så å si, til prisen av kontinuerlig overvåking av din mobiltelefon.

Eller ta den angivelige frivilligheten. Hvis en stor del av befolkningen bruker appen, er det lett å forestille seg et sosialt press mot dem som har betenkeligheter. Man kan også se for seg at arbeidsgivere kan pålegge – eller i hvert fall sterkt oppfordre – sine ansatte til å laste ned appen.

Les også

Det er typisk norsk å slippe å velge mellom trygghet og frihet | Kristin Clemet

Tillit til borgerne

Det er for så vidt et interessant uttrykk for tillitsforholdet mellom stat og borger også at staten håper at folk vil la seg overvåke frivillig. Men det kan hende at den har rett.

Akkurat utforming og vilkår gjenstår å se. Men selv har jeg landet på i utgangspunktet å være villig til å la meg overvåke. Jeg stoler på myndighetene og tenker at gevinstene ved bedre smitteoppsporing og tidligere isolering er så store at det er verdt personvernprisen.

Jeg føler også en slags forpliktelse til fellesskapet: Det skal ikke være min skyld hvis dette mislykkes. Alle innvendingene lenger opp i teksten er fortsatt relevante, men jeg tillegger dem ikke avgjørende vekt.

Men det kan altså hende jeg tenker slik fordi jeg er koronasjokkskadet. Det er til og med ganske sannsynlig.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Overvåking
  3. Folkehelseinstituttet
  4. Andreas Slettholm

Relevante artikler

  1. NORGE

    Slik skal mobilovervåking stoppe viruset. Nye regler åpner for at bevegelsene dine kan lagres i en måned.

  2. VERDEN

    Før overvåket de i det skjulte. I koronatiden skryter myndighetene av hvor mye de vet om deg.

  3. KRONIKK

    Vi må velge mellom pest og kolera. Appen Smittestopp kan være en middelvei.

  4. KOMMENTAR

    Dette landet er Norges nye koronaforbilde

  5. KOMMENTAR

    Det er typisk norsk å slippe å velge mellom trygghet og frihet

  6. NORGE

    Slik svarer myndighetene på kritikken mot smittesporingsapp