Kommentar

USA kunne valgt en av fire toppkvalifiserte kvinner. Det turde de ikke. | Christina Pletten

  • Christina Pletten
    kommentator

Joe Bidens hovedbudskap er at han er valgbar. Det ser ut til å være et vinnende argument, så lenge man ikke er kvinne.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den siste uken har jeg tenkt mye på Beverly Evans.

Jeg traff henne i et overfylt lokale i den lille byen Storm Lake i Iowa tidlig i januar 2019. Elizabeth Warren hadde akkurat startet sin valgkamp.

Evans (64) hadde kommet grytidlig og satt helt fremst. På brystet hadde hun festet en button der det sto WARREN 2020.

– Jeg elsker Elizabeth Warren! sa hun.

Men Beverly tvilte på at hun faktisk kom til å stemme på sin favoritt. Hun fryktet at det ville være bortkastet.

– Det er fryktelig trist. Men jeg kjenner folkene som bor rundt her. De kommer ikke til å stemme på en kvinne. Dessverre. Og det overordnede målet er å få Trump ut av Det hvite hus, sa Evans.

Et drøyt år senere, tre dager før den internasjonale kvinnedagen, avsluttet Warren sin kamp for å bli presidentkandidat. Hun ble aldri bedre enn nummer 3 i primærvalgene.

Beverly Evans hadde fått rett.

Et sterkt firkløver forsvant

Det var fire sterkt kvalifiserte kvinner blant demokratenes kandidater: Senatorene Elizabeth Warren, Kamala Harris, Kirsten Gillibrand og Amy Klobuchar.

Warren har en fortid som professor ved Harvard University. Harris og Klobuchar har vært Attorney General, delstatenes «justisministre», i henholdsvis California og Minnesota. Gillibrand har 12 år i Kongressen og en lang karriere som jurist bak seg. To andre kvinner var også med i kandidatfeltet.

Likevel holdt det ikke. Til syvende og sist flokket velgerne til Joe Biden, 77-åringen som tidligere var Barack Obamas visepresident.

Bidens innsalg av seg selv til det amerikanske folket handler nesten utelukkende om at han er valgbar. Dette er en sirkulær argumentasjon som egentlig går ut på at det bare er sånn. Ingen er bedre posisjonert enn Biden til å sparke ut Donald Trump fra Det hvite hus, fordi Biden kommer til å vinne valget, fordi alle tror at Biden kommer til å vinne valget.

Det er akkurat det samme som Beverly Evans sa til meg, den iskalde lørdagen i Iowa. Uten snev av grasrotsentusiasme eller tydelig politisk plattform er nå Biden klar favoritt.

En selvoppfyllende profeti

Men hva betyr det egentlig når Biden tufter hele sin valgkamp på at han er mest «valgbar»? Implisitt sier han jo da at de andre ikke er det. Hillary Clintons smertefulle tap fra 2016 lusker i bakgrunnen i denne strategien. Det er et budskap om at det nå er nødvendig å legge «ønsketenkning» til side, og velge det trygge: en moderat, hvit gammel mann.

Diskusjonen om «valgbarhet» har rullet og gått i USA en god stund. Mange mener at selve diskusjonen gjør seksismen selvforsterkende. Meningsmålingsbyråene pøser hyppig ut undersøkelser der de rangerer nettopp valgbarhet og forsterker dermed effekten ytterligere. University of Southern California har for eksempel laget en måling der de spør velgerne hvem som har best sjanse for å vinne, med alternativ etter kjønn og rase. «Hvit mann» vant en overveldende seier.

Analysebyrået Avalanche spurte i fjor hvem folk trodde ville bli presidentkandidat. Svaret var forutsigbart: Joe Biden.

Men så fikk deltagerne nok et spørsmål. Hva om du hadde en magisk tryllestav, og kunne bruke den til å velge en vinner?

Resultat: Elizabeth Warren.

Undersøkelsen konkluderte også med at kjønn betød mer for oppfatningen av valgbarhet enn legning, rase eller alder.

Beverely Evans (64) fra Iowa var en stor Warren-fan. Men hun tvilte på om en kvinne kunne vinne et presidentvalg. Christina Pletten

En tapt mulighet

Hvis det er to personer i USA som faktisk har en slik magisk tryllestav, så er det Joe Biden og milliardær Michael Bloomberg. Begge har enorme mengder kapital, Bloomberg i bokstavelig forstand, Biden i betydningen politisk innflytelse.

De kunne valgt å bruke denne kapitalen til å løfte frem én av de godt kvalifiserte kvinnene.

Alt lå til rette for dette i 2020. De hadde flere toppkandidater å velge mellom, med forskjellig politisk ståsted. Ingen av dem hadde Clintons kompliserte historie. Det politiske klimaet var gunstig: Trumps presidentskap og #metoo-bevegelsen har gjort at kvinnelige velgere engasjerer seg som aldri før. Dette så vi i mellomvalget i 2018.

I stedet valgte Biden og Bloomberg å gjøre det motsatte. Ved å fremme sine kandidaturer nesten utelukkende på argumenter om valgbarhet, styrket de mistanken hos Beverly Evans og alle de andre som ikke tør å stemme med hjertet. Det er en mager trøst at Warren egenhendig sløyde Bloomberg levende i de to debattene han deltok i.

Det er, som Evans påpekte, bare fryktelig trist.

Flere kommentarer av Christina Pletten:

  1. Les også

    Joe Biden har snudd valgkampen. Nå trenger han hjelp av Donald Trump. | Christina Pletten

  2. Les også

    Valget i Iowa ble en deprimerende fadese. Det var det siste USA trengte. | Christina Pletten

  3. Les også

    Dragkampen om den siste olje | Christina Pletten

  4. Les også

    Sanders-revolusjonens mørke side | Christina Pletten

  5. Les også

    Den ultimate drømmeboligen for verdens rikeste menn: Et hvitt hus i Washington. | Christina Pletten

Les mer om

  1. 8. mars 2020
  2. Elizabeth Warren
  3. Joe Biden
  4. USA

8. mars 2020

  1. NORGE

    Sterk 8. markering i Oslo og over store deler av verden - se bildene her

  2. VERDEN

    FNs generalsekretær etterlyser systemskifte på kvinnedagen

  3. SID

    Ingen burde tvinge oss til å bære frem et barn

  4. KULTUR

    Hva skjer når likestillingskampen kjempes i parforholdet? – Forferdelig slitsomt, mener Kjersti Ericsson (76)

  5. SPORT

    Når Gro Hammerseng-Edin kjenner på skammen, vet hun at det er på tide å ta grep