Kommentar

Virkeligheten ifølge Abid Raja

  • Inger Anne Olsen
Abid Raja generaliserer i en grad som gjør det vanskelig å ta ham alvorlig, skriver Inger Anne Olsen.

Abid Raja er en uredd mann, men også uredde menn kan ta veldig feil. Slik Raja gjør ved å hevde at hans personlige erfaringer med islam deles av muslimske gutter flest.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Skal vi tro politikeren, juristen, diplomaten og den tidligere moskétalsmannen Abid Raja, vokser de fleste muslimske gutter opp med så sterk antipati mot indere, jøder og homofile og mot USA at det bikker over i hat. I gårsdagens Aftenposten fortalte Raja at det var slik han selv ble oppdratt og følte i oppveksten.

«Som barn får vi gutter innprentet at om noen krenker din profet, så er den personen fritt vilt. Han skal kunne tas, slås, skytes, drepes», skriver Raja også. Til han var 18 år levde han med en indre stemme som hatet vestlige verdier.

Ekte følelser

Vi må tro på det Raja forteller om sine følelser. Det var slik han følte i oppveksten, og det står respekt av at en gutt med en slik oppdragelse kom seg gjennom ungdommen uten å bli voldsmann. Men når Raja først setter sine følelser i sammenheng med sin religiøse bakgrunn og hevder at muslimske gutter flest følte og føler likedan, generaliserer han i en grad som gjør det vanskelig å ta ham alvorlig.

Landsby-islam

Abid Raja generaliserer i en grad som gjør det vanskelig å ta ham alvorlig, skriver Inger Anne Olsen.

Raja er født i 1975 og vokste opp i et Oslo der de muslimske miljøene var temmelig gjennomsiktige. Pakistanskfødte voksne fra landsbyene i Punjab dominerte, og det var mange og store forskjeller mellom holdningene i denne gruppen og det forsøksvis likestilte Norge. Som migranter flest holdt også disse gruppene seg med flere sett verdier, alt etter anledningen. Mange av de pakistanskfødte muslimske lederne manglet religiøs skolering, og noen avslørte forakt for det landet de hadde flyttet til. Men religiøst betinget hat var ikke å se. Raseriet som fantes i enkelte kriminelle ungdomsgjenger, bunnet knapt i religiøse forhold. I dag finnes det et uttalt hat til USA i deler av den muslimske verden. Men det er ikke entydig. Reiser man i de samme landene, møter man et utbredt ønske om å reise nettopp til USA. Det samme gjelder blant norske muslimer. Islams forhold til sex utenfor ekteskapet er dypt problematisk, og enkelte land straffer slikt med henrettelse.

Men Raja tar feil når han anfører islam som det grunnleggende premisset for en del muslimers hat mot jøder eller indere. Det er politisk motivert og handler knapt om islam.

Ingen grense for ytringer

Og selv om man i dagens Pakistan er i livsfare hvis man våger å kritisere landets blasfemilover, betyr ikke det at alle muslimer er villig til å drepe for profeten. I Norge ønsker muslimen Abid Raja seg en ubegrenset ytringsfrihet. Men også hos oss finnes det i dag grenser for hatefulle ytringer og for oppfordring til vold, og det finnes grenser for ytringer som er injurierende. Disse grensene vil Raja fjerne. Det kan blant annet føre til at dagens ungdom vil måtte vokse opp med mer uttalt hat enn det han selv opplevde.

Gjennom sin far er Abid Raja sterkt knyttet til oslomoskeen World Islamic Mission (WIM), og Raja var i en periode offisiell talsmann for WIM. For miljøet rundt denne moskeen må Rajas versjon av hvordan muslimske barn oppdras i Norge, oppfattes som en kraftig anklage.

Spesielt diplomati

Rajas generaliseringer kan også være problematisk for Norge. Går det som han ønsker, blir han heltidspolitiker på Stortinget fra neste høst. Men i dag er han ambassadesekretær ved den norske ambassaden i New Delhi. Altså en representant for Norge i India. Det er oppsiktsvekkende at en norsk diplomat har et så mørkt syn på muslimer, ikke minst når han tjenestegjør i landet som huser verdens tredje største muslimske befolkning.

Modig mann, mange hatter

Abid Raja har i mange år hatt mot til å avdekke noen skjeletter i det flerkulturelle Norge, også i sin egen norskpakistanske kulturkrets. Han har vært åpen om hvordan en del pakistanskfødte foreldre har brukt vold for å oppdra sine barn. Han var en av de aller første som gikk til kamp mot det dypt uislamske kastesystemet som har hatt så sterkt grep på mange pakistanskfødte nordmenn. De siste årene har han advart mot konkrete miljøer i Norge der muslimer kan tenkes å drive med religiøs ekstremisme. Men han har aldri før beskyldt muslimer flest for å være drevet av hat.

Å innrømme hatefulle tanker er modig. Selvransakelse er viktig. Det samme er evnen til å kunne innrømme feil og eventuelt skifte standpunkt. Problemet med den liberale politikeren og diplomaten Abid Raja er at han forteller nye sannheter så ofte at det ikke er godt å vite hvem han egentlig er i dag, eller hvem han får lyst til å være i morgen. Og i denne uvissheten kan viktige sannheter drukne.

Les også

  1. Raja: Vondt, men nødvendig å skrive kronikken

  2. De kan kanskje bidra til å modernisere islam. Litt

  3. - Det pakistanske miljøet er ekstremt rasistisk

afp000409815.jpg

Les mer om

  1. Kultur