Kommentar

Gammeldagse integreringskrav

  • Inger Anne Olsen
Kanskje er det terpingen på integrering som er gammeldags, og som er med på å dele samfunnet i A-lag og B-lag. Krav om å delta er en selvfølge, det samme er krav om å bidra.

Når samfunnet forlanger at en gruppe mennesker skal integreres, er det ofte underforstått at de ikke fungerer som de skal. At de har et fysisk, mentalt, etnisk eller kulturelt avvik.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Inger Anne Olsen

De første ufaglærte og nyinnvandrede pakistanerne som kom til Norge kunne få jobb på dagen. For 40 år siden skrek industrien etter hender. Ingen spurte etter språklige ferdigheter, bare om man var i stand til å arbeide.Idag har den teknologiske utviklingen snudd arbeidslivet på hodet. Den som ikke er faglært, utdannet og språkmektig, har vanskelig for å få selv den enkleste jobb. Men menneskene er de samme, nå som før avhengig av arbeid, helse og bolig for å kunne leve et godt liv, og for å bidra i samfunnet.

Er man ute av stand til å skaffe seg arbeid, går det som regel ut over helse og bolig. Og selv om Norge knapt har arbeidsløshet, er ledigheten stor i deler av befolkningen: Innvandrerne.

"Inne, men utenfor"

Derfor er det ingen tilfeldighet at Aftenposten valgte arbeidsliv som tema for de første artiklene i den store reportasjeserien "Inne, men utenfor". I en rekke reportasjer har journalistene Siri Gedde-Dahl og Olga Stokke tatt for seg 20 år med stortingsmeldinger, offentlige utredninger og handlingsplaner om integrering. Resultatene er presentert på nett og papir, på nettet finner vi foreløpig respons fra hundrevis av lesere, og serien er langtfra slutt.

I diskusjonen som følger slike spørsmål ropes det ofte på at vi må ha mer, sterkere og strengere integrering .

Men det hefter noe ugreit ved ordet integrering. Det signaliserer at mennesker ikke fungerer eller oppfører seg slik man vi er ment å skulle, at de ikke passer inn.

Når majoritetssamfunnet snakker om integrering av innvandrere , handler det ofte om at vi mener det er noe de ikke vil . Ikke jobbe eller ikke lære seg norsk eller ikke slutte å være muslimer eller ikke bli som oss.

"Barnslig og gammeldags"

Kanskje er kravet om integrering modent for skraphaugen, for mangelen på vilje finnes overalt. Da FAFO og Institutt for samfunnsforskning i fjor sendte ut 1800 fiktive jobbsøknader til ledige stillinger, avdekket de en åpenbardiskriminering av jobbsøkere med minoritetsbakgrunn. Da forskerne la frem resultatene i januar, viste de at sannsynligheten for å bli innkalt til intervju sank med 25 prosent for jobbsøkere med utenlandsk navn. Menn blir diskriminert oftere enn kvinner, og privat sektor diskriminerer mer enn offentlig sektor.

For å bøte på mekanismer som dette, pågår det forsøk med moderat kvotering av arbeidssøkere fra etniske minoriteter. Og slik det blant kvinner har vært uenighet om kjønnskvotering, er det blant minoritetsnordmenn uenighet om etnisk kvotering. Her i avisen hevder generalsekretær Raena Aslam i Multikulturelt initiativ— og ressursnettverk at kvotering er barnslig og gammeldags. Mens Loveleen Raheel Brenna sier at hun "vil være med på A-laget, i stedet for B-laget som er kvotert inn".

Men hvorfor skulle den som er kvotert og valgt ut under ellers like vilkår utgjøre et B-lag? At etniske minoriteter diskrimineres i arbeidslivet, behøver ikke skyldes at de er mindre kompetente. Det er riktig at kvotering gir en del av befolkningen bedre kort på hånden, men kvotering tilfører også arbeidslivet kunnskap og erfaring som ikke finnes der fra før.

NHOs talentprogram Global Future mobiliserer kvinner og menn med høy utdannelse og flerkulturell bakgrunn. Her er altså deltagerne totalkvotert. Ifølge Dagens Næringsliv har programmet likevel ført til at to av tre deltagere har fått en bedre jobb.

Segregering i arbeidsliv og på boligmarkedet gjør det vanskeligere for grupper å stole på hverandre. Tilliten som oppstår i møter mellom mennesker er selve limet i et samfunn. Når stadig flere kjenner naboer, klassekamerater, kolleger og sjefer fra andre grupper enn vi selv tilhører, blir vi også i stand til å se individet bak gruppebetegnelsene. Selv de mest avvisende og isolerte innvandrere har gjerne en nabo eller en lærer de stoler på. Selv de mest innvandringskritiske nordmenn gjør som regel unntak for innvandrere de selv kjenner.

Individets frihet

Kanskje er det terpingen på integrering som er gammeldags, og som er med på å dele samfunnet i A-lag og B-lag. Krav om å delta er en selvfølge, det samme er krav om å bidra og å tre inn i samfunnet – uansett etnisitet og identitet.

I tillegg til disse pliktene har vi også rettigheter, og kan innrette livene våre stort sett slik vi selv føler er best. Det er nok derfor kravet om integrering føles aldeles utdatert. Mange nordmenn er opptatt av individets frihet, ytringsfrihet, religionsfrihet og seksuell frihet. Skal vi ha slike friheter må de gjelde for oss alle, uavhengig av etnisitet og identitet. Vi kan ikke kreve at naboen gjør samme valg som oss selv.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    KOMMENTAR
    Publisert:

    En 90 minutters kraftanstrengelse

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5