Kommentar

Hellig krig mot musikken

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    Kommentator
Ekstreme militante islamister fra Al-Qaida-støttede Ansar Dine har nå kontroll over halve Mali. Der raserer de uvurderlige kulturskatter, og landets musikere flykter nå til nabolandene.

Ørkennasjonen Mali er Afrikas høyttaler mot resten av verden. Akkurat nå er Al-Qaida i ferd med å klippe ledningen.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg har vært hos tuaregene utenfor Timbuktu. Jeg har sittet ved bålene deres. Spist maten deres. Lekt med barna deres. Jeg har besøkt den fantastiske moskeen der. Sett den stekende solen speile seg i de forvridde automatvåpnene i fredsmonumentet. Kjørt bil gjennom sanddynene. Kjørt på en hund utenfor Mopti. Besøkt klubbene i hovedstaden, Bamako. Hilst på berømtheter jeg ikke kunne navnene på.

For sånn er det der. I Bamako er musikk alt. Den største ressursen de har. Der samles musikere fra hele det afrikanske kontinentet. Der gjelder det å levere varene hver kveld for å synes i mengden, og kanskje, kanskje bli plukket opp av en agent eller talentspeider som kan hjelpe til med en studioinnspilling eller til og med en spillejobb på en internasjonal festival. Sånn har det i alle fall vært der. Men nå stilner musikken i Mali.

Mareritt

Tuaregene der oppe i sanddynene har en brokete historie. De vil ha sitt eget land. De har gjort opprør før, og helt stabilt har det vel nesten aldri vært i denne delen av Sahara. I mars gjorde de opprør igjen, men denne gangen ble de bare en brikke i et større spill. Med støtte fra Al-Qaida har de militante islamistene i Ansar Dine (mange av dem Gadafis gamle soldater) kuppet tuaregenes opprør og tatt kontroll over et område på størrelse med Frankrike.

Joacim Lund er kommentator i Aftenposten.

Nå steiner de ugifte par der oppe i ørkenen. Kapper hendene av folk. Arresterer kvinner uten slør. Tar gisler. Og de er ikke akkurat kulturvennlige, for å uttrykke det forsiktig. De har allerede brukt bulldosere til å meie ned uerstattelige kulturskatter. Monumenter, gravsteder og moskeer som ikke passer med deres forståelse av islam er lagt i grus. Og nå står musikken for tur. Musikk er bannlyst. De historiske musikkarkivene er allerede brent. Det har fått Malis hardt prøvede befolkning til å frykte det verste.

Utarming

En gang i tiden var Mali en av klodens rikeste og mest moderne nasjoner, med tilsynelatende utømmelige naturressurser, blomstrende handel og akademia med matematikk, astronomi, litteratur og kunst i verdensklasse. Slik er det ikke lenger. Korrupsjon har gjort Mali til en av verdens fattigste nasjoner, og fortsatt lever halvparten av befolkningen under den internasjonale fattigdomsgrensen. Bomull og musikk er det eneste vi har, sier de, og det er ikke langt fra sannheten.

Musikken har gitt Mali eksportartikler som Salif Keita, ørkenbluesbandet Tinariwen, Amadou & Mariam, Ali Farka Toure og Toumani Diabate, og dessuten samarbeid med internasjonale storheter som Damon Albarn og Ry Cooder. Den berømte musikkfestivalen Festival au Desert har plassert Mali på det musikalske verdenskartet, ja, til og med gjort landet til en turistdestinasjon. Men nå er det snart bare bomullen igjen. Festivalen er bannlyst, og musikerne flykter hals over hode til nabolandene Niger, Mauritania og Algerie.

Hellig krig

Salif Keita har advart mot islamistene lenge.

– Mali hadde det nesten, sa han en gang i et intervju med freemuse.org.

– Vi ble et demokratisk land. Hadde vi fortsatt på den veien, ville vi hatt en mulighet.

Men at det skulle bli så ille som dette, hadde han neppe sett for seg. Al-Qaida har tatt kvelertak på Mali, og nå gisper hele det afrikanske musikklivet etter pusten.

Den 12. oktober ga FNs sikkerhetsråd De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap og Den afrikanske union en 45 dagers frist for å legge frem en detaljert plan for intervensjon, og franske droner sirkler allerede over ørkenen. Få tror at det er mulig å unngå et væpnet oppgjør mellom islamistene og internasjonale styrker.

Dermed går det mot en blodig krig. For landområder, men også for rettferdighet, for menneskerettigheter – og ikke minst for den afrikanske musikken.

Følg Joacim Lund på twitter

Ansar Dine har halve Mali i et jerngrep, og har innført brutale sharialover. Nå kan det gå mot et blodig oppgjør om ørkenområdene - og den afrikanske musikken.

Les mer om

  1. Kultur