Kommentar

Kan «mirakelet i Kaukasus» bidra til å redde Ukraina fra korrupsjonshelvetet? | Henning Carr Ekroll

  • Henning Carr Ekroll
    Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

Ukrainas president Petro Porosjenko (i midten foran) og viseinnenriksminister Ekaterina «Eka» Zguladze (i rødt) fotografert under innsettelsen av en ny politistyrke i Kiev sommeren 2015. Foto: Mykhailo Markiv / TT / NTB Scanpix

Ukraina har i årevis vært Europas mest korrupte land. Nå kan en oppskrift fra et lite land i Kaukasus være blant grunnene til forsiktig optimisme.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det har skjedd noe i Kiev, hovedstaden i Ukraina, Europas nest største land. I gatene som i årevis har vært beryktet for sitt underbetalte og korrupte trafikkpoliti, ser man moderne hybridpatruljebiler. Bak rattet sitter tilsynelatende høflige tjenestemenn i nye uniformer. På plakater på hovedflyplassen Borispol, og andre steder der folk ferdes, henger plakater på flere språk som oppfordrer både borgere og besøkende til å varsle om korrupsjon.

Dette er overfladiske observasjoner, men det er også et tegn på at Ukraina nå forsøker å ta relle grep for å håndtere landets største struktuelle problem. En enorm og systematisk korrupsjon som har gjennomsyret alle nivåer i samfunnet. La oss ta et lite tilbakeblikk.

Korrupt fra topp til bunn

Politikere og embedsmenn på toppnivå har i en årrekke med største selvfølgelighet forsynt seg av felleskapets midler gjennom overprisede kontrakter, fakturasvindler og regelrette tyverier fra statskassen.

Henning Carr Ekroll er nyhetssjef i Aftenposten.

Korrupte domstoler har skremt vekk utenlandske investorer ved såkalte raider-angrep, der eierskapet til store selskaper plutselig har blitt overført til nye ledere, med enorme økonomiske tap som resultat. Og underbetalte helsearbeidere og politifolk har spedd på inntektene ved å kreve bestikkelser der mulighetene byr seg.

Alt dette kommer i tillegg til at landet er hardt rammet av konsekvensene av Russlands anektering av Krim og krigføringen i Øst-Ukraina, som bidrar til å destabilisere både nasjonaløkonomien, valutaen og landets internasjonale posisjon.

President Viktor Jusjtsjenko klarte ikke å rydde opp i de enorme korrupsjonsproblemene i Ukraina etter revolusjonen i 2004. Foto: Sergei Chuzavkov / TT / NTB Scanpix

Revolusjonen som sviktet folket

Tidligere politiske ledere har sviktet Ukraina fundamentalt i forsøket på å ta oppgjør med korrupsjonen. President Viktor Jusjtsjenko, som kom til makten etter den såkalte oransjerevolusjonen i 2004, klarte aldri å levere i nærheten av det folket som hadde brakt ham til makten forventet, men brukte energi på innenrikspolitisk maktkamp.

Det førte til at den tidligere rivalen Viktor Janukovitsj kom til makten i 2010. Janukovitsj, som hadde en offisiell inntekt på rundt 800.000 kroner, brukte presidentperioden sin på å forsyne seg grovt av statskassen. Han kjøpte luksusbiler til sin private bilsamling, bygget det som angivelig er verdens største trevilla og gjemte unna milliarder på utenlandske kontoer.

Da han ble kastet i den blodige revolusjonen i 2014, var det tydelig at folk hadde fått nok.

Luksusresidensen til Ukrainas president tidligere president Viktor Janukovitsj er i dag et museum der landets innbyggere kan se hvordan skattepengene deres ble sløst bort. Foto: Efrem Lukatsky / TT / NTB Scanpix

Har tatt grep

Utfordringene har siden stått i kø for landets nye president Petro Porosjenko. Den politiske situasjonen i landet er fremdeles så ustabil at han har hatt hatt tre ulike regjeringer under seg i løpet av like mange år. Men tross interne maktkamper, frustrasjon og sterke motkrefter, har landets nye myndigheter iverksatt en rekke konkrete grep for å bekjempe korrupsjonen.

Det er etablert et nasjonalt antikorrupsjonsbyrå - og flere store korrupsjonssaker har blitt rullet opp. Nasjonalforsamlingen har vedtatt en rekke nye antikorrupsjonslover, det er innført nye regler for partifinansiering, det er innført stengere regler for offentlige anskaffelser, og det har blitt åpnet en database der folkevalgte må oppgi alle sine verdier, noe som har vært en ubehagelig affære for mange profilerte politikere, også i den sittende regjeringen.

En nyutdannet politikvinne tar en selfie med Ukrainas daværende politisjef Khatia Dekanoidze i august 2016. Foto: Efrem Lukatsky / TT / NTB Scanpix

At tiltaket likevel ble gjennomført blir av antikorrupsjonsorganisasjoner omtalt som et mirakel, noe som indikerer hvor svak troen på bedring har vært i landet. Men for mange vanlige innbyggere er det kanskje politireformen i Kiev som har det vært det mest synlige tiltaket .

Miraklet i Kaukasus

Det er her Georgia kommer inn i bildet.

Det lille landet mellom Kaukasus og Svartehavet, er i Øst-Europa kanskje mest kjent for søt vin, sitt fantastiske kjøkken og vakker natur. Men Ukraina og Georgia har noen fellesnevnere: De har begge opplevd å bli invadert av russiske styrker, og i likhet med de fleste tidligere sovjetstatene har begge land hatt store utfordringer med korrupsjon. Men Georgia har klart å gjennomføre en snuoperasjon som savner sidestykke.

I forbindelse med justisreformen i Georgia ble det drevet massivt PR-arbeid. Denne musikkvideoen viser hvordan politiet ønsket å bli oppfattet.

På begynnelsen av 2000-tallet var Georgia en gjennomkorrupt politistat. Innenriksdepartementet alene rådet over 56.000 politi- og sikkerhetsfolk, et svært høyt tall i et land med 4,5 millioner innbyggere. Lønnsnivået lå på 300–400 kroner i måneden, et nivå som gjorde det nærmest umulig å overleve uten å motta bestikkelser.

I 2003 ble landets regime kastet etter den ikke-voldelige roserevolusjonen, og landets nye president, den pro-vestlige Mikail Saakasjvili, startet umiddelbart med en rekke reformer, blant annet en brutal, men svært effektiv hestekur mot korrupsjon.

I 2005 sparket regjeringen nesten samtlige uniformerte polititjenestemenn, og bygget opp en ny politistyrke fra bunn. Med internasjonal bistand fikk polititjenestemennene undervisning etter vestlig modell, langt høyere lønn og nytt, moderne utstyr. Det ble bygget 80 nye politistasjoner med glassfasader, et symbolsk tegn for åpenhet og offentlig innsyn. I tillegg ble det gjennomført effektive reformer andre deler av offentlig sektor. Resultatet har vært formidabelt:

I 2003 lå Georgia helt nede på 124. plass på Transparency Internationals korrupsjonsindeks - sammen med land som Tajikistan og Angola. Landet har raskt klatret oppover, og ligger nå på 44. plass, på nivå med EU-land som Spania og Latvia.

Tross justisreformen har Georgia fremdeles utfordringer. I 2011 fikk politiet kritikk for maktbruken under demonstrasjoner mot president Mikail Saakasjvili. Foto: STR / X80002

Det er riktignok ikke alt som er rosenrødt i Georgia - landet har blitt kritisert for maktmisbrukt mot opposisjonelle, og defineres fremdeles som et hybridregime i den anerkjente demokrati-indeksen fra EIU.

Men utviklingen går i riktig retning, og sammenlignet med situasjonen i andre postsovjetiske land i Kaukasus og Sentral-Asia er det fristende å omtale utviklingen i Georgia som et aldri så lite mirakel.

«Eka» ryddet opp

En viktig drivkraft bak reformen i Georgia var Ekaterine «Eka» Zguladze. Hun var kun 27 år gammel da hun ble viseinnenriksminister i 2006, og hun fikk et spesielt ansvar for å følge opp reformene i justissektoren. Da Ukrainas nye regjering innså behovet for handlekraft og gjennomføringsevne i kampen mot korrupsjonen på hjemmebane, så de over Svartehavet. I 2014 fikk Zguladze innvilget ukrainsk statsborgerskap for å kunne ta fatt på jobben som viseinnenriksminister i Ukraina, og hun gikk umiddelbart i gang med rydde opp i trafikkpolitiet i Kiev.

Rundt 2000 nye politfolk har blitt ansatt, mens store deler av den tidligere politistyrken er suspendert. I likhet med sine georgiske kolleger har de fått opplæring av ukrainske instruktører som har fått kursing med vestlig bistand og finansering. Lønnsnivået er justert opp, og politiet har fått nytt og moderne utstyr. Kiev var først ut, men reformen er nå planlagt implementert i andre store ukrainske byer.

Moderne politibiler og nyutdannede politifolk kurset etter vestlige kriterier: Reformgrepene i Ukraina har åpenbare likheter med Georgia.

Så, virker det? Det fremdeles tidlig å konkludere, men mye tyder på at reformene har vært en omdømmemessig suksess i Kiev. Mens innbyggerne tidligere unngikk politiet, er nå sosiale medier fulle av tusenvis av selfier med bysbarn og politifolk under hashtager som #kievpolice. Det et et tydelig tegn på at tilliten til politiet er på bedringens vei, og tillit er i seg selv en viktig faktor for å redusere korrupsjon.

Lang vei å gå

Reformiveren står likevel overfor enorme utfordringer. Ukraina ligger fremdeles på 131. plass på Transparencys korrupsjonsindeks. Det er et deprimerende lavt nivå, selv om de underliggende tallene bak undersøkelen viser at landet har hatt en forsiktig positiv utvikling de siste årene.

Ukraina er med sine 44 millioner innbyggere langt større enn Georgia. Byråkratiet og forvaltningsapparatet er mer innfløkt og sammensatt og motstanden blant offentlige ansatte som har tjent godt på korrupsjon er gjennom mange år er naturlig nok stor. Mange politikere involvert i reformarbeidet har gitt uttrykk for at det er svært krevende å gjennomføre strukturelle endringer.

Zguladze er ikke den eneste georgeren som ble headhuntet av de nye makthaverne etter revolusjonen i 2014. Flere politikere har vært involvert i reformarbeidet, men den mest profilerte er Georgias tidligere president Mikail Saakasjvili, som fikk vervet som guvernør i Odessa fylke. Men i 2016 trakk han seg, og han oppga manglende rikspolitisk vilje til å ta et oppgjør med korrupsjonen i Odessa-området som begrunnelse.

Mikail Saakasjvili var president i Georgia, ble guvernør i Odessa - og nå er han leder for en politisk bevegelse i Ukraina. Foto: GLEB GARANICH / X00550

Nå har han etablert en politisk gruppe som han sier skal kjempe mot korrupsjon på nasjonalt nivå. Saakasjvili og Zguladze har en enorm utfordring foran seg. Men de har en bedre merittliste å vise til enn politikerne som gang etter gang har vanstyrt Ukraina og sviktet landets innbyggere.

Les også

  1. Dette landet gjør alt Vesten ber dem om. Likevel er døren til EU og Nato stengt.

  2. Anerkjent journalist drept av bilbombe i Ukraina

  3. Norge har lite å tjene på en ordkrig med Russland | Helene Skjeggestad

  4. Kulden rammer innbyggere i Øst-Ukraina: – Nå er vi tilbake i en nødssituasjon

Les mer om

  1. Georgia
  2. Ukraina
  3. Demokrati
  4. Øst-Europa
  5. Korrupsjon
  6. Kiev