Kommentar

Striden i SSB er del av en større krise i økonomifaget | Elisabeth Holvik

  • Elisabeth Holvik
    Sjeføkonom, Sparebank 1 Gruppen

Tidligere direktør i Statistisk Sentralbyrå SSB, Christine Meyer, under de åpne høringene i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget om håndteringen av omorganiseringen i SSB. Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Stadig færre har tillit til økonomers spådommer.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Elisabeth Holvik, Erling Røed Larsen, Aksel Mjøs, Helle Stensbak og Arne Jon Isachsen skriver hver mandag om økonomi i denne spalten.

Over 80 prosent av de spurte i en undersøkelse foretatt av YouGov i UK i fjor hadde tillit til leger og sykepleiere. Kun 20 prosent hadde tillit til økonomer. Striden i SSB har dessverre svekket tilliten til en av våre viktige samfunnsinstitusjoner.

Statistikk og analyser fra SSB har historisk lagt grunnlag for vår felles forståelse av økonomien. Det har muliggjort viktige langsiktige politiske kompromisser, der alle må gi litt på kort sikt for å sikre en trygg fremtid.

Elisabeth Holvik er sjeføkonom i Sparebank 1 Gruppen, og skriver om økonomi i Aftenposten. Foto: Signe Dons

At en SSB-direktør vurderte å la personlige politiske syn påvirke hva som skulle lages statistikk over, og at det er full strid mellom forskere innenfor økonomifaget om hvilken modell som er best, svekker mer enn bare tilliten til økonomifaget.

Les også

Meyer og Jensen i full konfrontasjon om SSB-prosessen

Lukkede og lite lærevillige

I en fersk kronikk publisert i år i Oxford Review of Economic Policy, skriver Bank of Englands sjeføkonom Andy Haldane om det han karakteriserer som en makroøkonomisk monokultur. Han kritiserer makroøkonomiske modellmiljøer for å være lukkede og lite opptatt av å lære av andre fag.

Mens andre fag hyppig låner metode og innsikt fra andre fagretninger, er dette lite vanlig i økonomifaget.

Haldane skrev artikkelen sammen med Arthur Turrell, som i tillegg til å forske på økonomi, forsker på plasmafysikk. De kritiserer særlig sentralbankenes bruk av likevektsmodeller, de såkalte DSGE-modellene. Selv om modellen er blitt justert og mer realistiske de siste årene, er de altfor enkle til å gi gode nok analyser av noe så komplekst som et lands økonomi og finansmarkedene.

Sentralbankenes modeller før 2008 hadde hverken med en banksektor, eller gjeldsvekst. Modellene er likevektsmodeller, og vil derfor uansett sjokk raskt gå tilbake til en likevekt. Krisen som vi opplevde i 2008 ville, ifølge slike modeller, ikke kunne oppstå. Dette til tross for at gjelds- og finanskriser har skjedd med så jevne mellomrom, og så langt tilbake i tid, at de er omtalt i bibelen.

Les også

LO og NHO advarte flere ganger mot omorganisering i SSB

Trenger mangfold og ydmykhet

Haldane og Turrell anbefaler å låne metoder fra fysikk og biologi, og heller simulere ulike scenarioer for økonomien. Slike simuleringer tar utgangspunkt i empiri, og hvordan folks adferd faktisk er.

Da jeg selv begynte å arbeide med analyser av finansmarkeder på slutten av 1990-tallet, opplevde jeg at modellene og teoriene jeg hadde lært på universitetet var altfor enkle til å forstå finansmarkedet. Jeg tok derfor i bruk innsikt fra adferdsfinans, en retning innen økonomifaget som låner innsikt fra psykologifaget.

Kunnskap om hvordan mennesker handler, i normale tider og under press, ga en viktig tilleggs dimensjon for å forstå finansmarkeder.

For å få oppslutning om reformer for å trygge norsk økonomi på lang sikt, så er det viktig at vi alle har tillit til at de modeller og analyser beslutningene fattes på er så realistiske som mulig. Og at statistikk som er nyttig for å forstå samfunnet blir produsert. Et større mangfold, og en større grad av ydmykhet blant økonomer, vil kunne gjenreise tillit.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Økonomi