Kommentar

Bjerkes oppgjør med etterpåklokskapen | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Trine Eilertsen
    Politisk redaktør

Rune Bjerke mener DNB har gjort mer enn man kan forvente i skatteparadissaken. Andre vil mene at det er minimum.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Konsernsjef Rune Bjerke i DNB er ingen slagen mann. Offensivt gjøv han løs med sin redegjørelse mandag:

Nei, DNB skulle ikke tilbudt formuesplassering og hemmelighold i skatteparadis.

Nei, han og konsernledelsen visste ingenting.

Og, nei, Rune Bjerke kommer ikke til å drive noen heksejakt internt. For Bjerke er det å plassere ansvar øyensynlig synonymt med heksejakt.

Trine_29_doc6nk85mua9ufr6e5j96l-f36B8Ewcoz.jpg Foto: Stein Bjørge

Informasjonen kom aldri opp

Men litt ansvar ble da plassert likevel.

Rune Bjerke og DNB er kommet i denne veldig irriterende knipen fordi en internrevisor i DNB Luxembourg var litt for kreativ i jakten på nye inntektsmuligheter. Ja, du leser riktig. Internrevisoren drev også med produktutvikling, og rapporterte til ledelsen i DNB Luxembourg.

Han er ute av soga.

Les også:

Les også

DNB-redegjørelsen: Konsernrevisjonen ble varslet om skatteparadiser, men undersøkte ikke

En annen grunn til at Rune Bjerke og DNB har måttet bruke de siste ukene på denne redegjørelsen, er at «andre» som måtte ha visst ikke har sagt noe.

Det vil si, en ansatt som reklamerte med DNBs tjenester på en måte som avslørte at det var mulighet for å gjemme unna penger for beskatning, fikk på et tidspunkt sparken.

Selskapene på Seychellene kunne brukes til å gjemme unna formue for beskatning, men ingen DNB-ansatt skulle si det.

Gjorde mer enn nødvendig

Rune Bjerke slår fast at DNB gjorde mer enn Finanstilsynet forventet da banken fikk kritikk for bruken av «sekretesse»-begrepet på sine nettsider.

Daværende finansminister Kristin Halvorsens kritikk og tilsynets aksjon førte til at banken gjorde som den ble bedt om; fjernet bruken av ordet i alt sitt materiale til kundene.

Men ikke bare det, banken begynte også å interessere seg for kundenes skatteposisjon. Det er blant annet det siste Bjerke mener utgjorde en ekstrainnsats sammenlignet med det banken ble bedt om.

Andre vil mene at det var relativt åpenbart at det var produktet bak sekretesseformuleringene, og ikke ordbruken i seg selv som var problemet.

Vurderer videre

Rune Bjerke mener læring er det viktigste nå, ikke heksejakt eller personjakt.

Styret ber ham forsiktig om å vurdere om rutinene og organiseringen knyttet til DNB Luxembourg er gode nok, å vurdere internrevisjonens kompetanse og å vurdere hvordan enkelte produkter kan påvirke omdømmet.

Noen trodde kanskje at den siste vurderingen ble gjort da DNB tapte saken om strukturerte spareprodukter i Høyesterett i 2013, eller da Finanstilsynet kritiserte salget av enkelte aksjefond.

Men det er ganske etterpåklokt å nevne det. Og er det en ting Rune Bjerke tydelig viser at han ikke liker, er det etterpåklokskap.

Det er imidlertid ikke etterpåklokt å spå at svaret på vurderingene vil bli at, nei, rutiner, organisering, internrevisjon og omdømmeforståelsen var ikke var gode nok. Uten at noen tror det ender med heksejakt av den grunn.

Rune Bjerke mener han umulig kunne ha visst hva som foregikk i DNB Luxembourg. Styret er enig.

  • Hør Trine Eilertsen om denne saken, i ukens politiske podkast, Aftenpodden. Hør og abonner via Itunes på telefonen din her, via desktop her, eller lytt herfra med ett klikk:

Les mer om

  1. Kultur