Kommentar

Lavtlønte taper på innvandring. Men det forklarer ikke populisme og innvandringsskepsis | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Kommentator

Byggenæringen har i mange år stått for en stor del av arbeidsinnvandringen til Norge, som de siste årene har falt kraftig. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Trusselen mot flagget er viktigere enn trusselen mot lommeboken for innvandringsskeptikere i Norge.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvis det dukker opp en haug med utlendinger som plutselig kan utføre jobben din for lavere lønn, sliter du.

Alminnelig sunt folkevett tilsier at dette er riktig. Spør man en etnisk norsk renholder eller maler, kan antagelsen raskt bekreftes.

Samtidig går en rekke økonomer langt i å hevde det motsatte, om man ser saken i et større perspektiv. Stor tilstrømning av nødvendig arbeidskraft vil nemlig også skape mer økonomisk aktivitet.

De nye innvandrerne trenger varer og tjenester, de også. Derfor skapes det nye jobber, og alle vinner. «Innvandrere tar ikke jobbene fra de innfødte», konkluderte for eksempel den britiske professor Alan Manning i Aftenposten for to år siden, med henvisning til nettopp denne effekten.

Etter denne logikken vil altså renholderen kunne posisjonere seg annerledes, kanskje overlate de billigste jobbene til utlendingene og selv nyte godt av at markedet er utvidet. Eller begynne å selge rengjøringsutstyr, eller holde kurs om norsk renholdsbransje, eller noe slikt.

Argument mot innvandring

Men nå har Frisch-senteret levert ganske klar dokumentasjon på at den mer konfliktfylte forklaringen har noe for seg. Innvandrere tar jobbene til noen her på berget.

Nærmere bestemt lavtlønte, som enten skyves ut av arbeidsmarkedet eller sakker akterut i lønnsveksten. Innvandringens byrder tilfaller altså i større grad dem som har lite fra før.

Dette kan man bruke som et argument mot innvandring. Hvis man vil.

Samtidig er det liten tvil om at spesielt den store arbeidsinnvandringen på 2000-tallet var viktig for norsk økonomi. Polske håndverkere kan illustrere saken: De gjorde at det ble bygget mer, ble pusset opp flere bad, og at flere kjøpte håndverkertjenester enn om grensene hadde vært stengt.

Strengt tatt er funnet like gjerne et argument for en sterkere omfordeling. De som merker innvandringens byrder, må kompenseres på annet vis.

Det skal også sies at Frisch-senterets rapport handler om relativ posisjon i inntektsfordelingen. De lavtlønte har altså tatt del i lønnsveksten i mindre grad enn andre, selv om de nok har opplevd velstandsøkning, de også.

Forklarer vekst som ikke er dokumentert

Frisch-senteret funn kan ifølge rapporten være med på å forklare «veksten i innvandringsskepsis blant lavtlønte innfødte». Men det er lite som tyder på at det virkelig har vært en slik vekst i Norge.

Det er velkjent at utdanningsnivå har mye å si. Jo høyere utdanning, desto mer innvandrervennlige holdninger.

Men det samme gjelder ikke inntekt, skal man tro en grundig analyse av Integreringsbarometeret fra i fjor. Der går det frem at de med inntekt opp mot og over 1 million er minst like bekymret som lavtlønte for trusselen innvandring utgjør mot velferdsstaten. De i midten er mindre bekymret.

Forskere finner en sammenheng mellom å jobbe i bransjer utsatt for innvandring og innvandringsskepsis. Men andre forhold er viktigere: Ens eget syn på islam er for eksempel langt mer avgjørende for hva man synes om innvandring enn hvor mye man tjener.

Lommeboken bekymrer lite

Innvandringsskepsis i Norge handler jevnt over lite om trusler mot personlig økonomi eller arbeidssituasjon. Viktigere, ifølge analysen i Integreringsbarometeret, er opplevelsen av at innvandring truer interessene til nasjonen Norge i stort. Bekymringen for flagget er større enn bekymringen for lommeboken.

Men heller ikke dette handler bare om verdier og kultur. Uten at man selv er direkte berørt, kan man være bekymret for norsk økonomi, altså slikt som velferdsstatens overlevelse og norske arbeidsplasser. Men slik bekymring gjelder ikke spesielt for lavtlønte.

Det er dessuten få indikasjoner på at innvandringsskepsis har økt med tiden. Det finnes lite forskning på lavtlønte spesifikt, men generelt er tendensen snarere at nordmenns holdninger til innvandring blir mer positive.

Dansk motsatt konklusjon

Så er spørsmålet hvorfor lavtlønte taper på innvandring i Norge. Det kan for eksempel være mekanismer i det norske arbeidslivet som har skylden for at disse skyves ut eller stagnerer. I Danmark har forskere kommet til stikk motsatt konklusjon: De lavtlønte fikk nye jobber når innvandrerne kom. Den store fleksibiliteten i dansk arbeidsliv har vært brukt som en forklaring der. Danskene bytter rett og slett jobber oftere enn nordmenn, en kultur som kan gjøre omstilling i arbeidslivet lettere.

Men dette er jo ikke et helt enkelt budskap å selge til en etnisk norsk renholder som er blitt utkonkurrert av østeuropeere.

Les mer om

  1. Innvandring
  2. Arbeidsinnvandring
  3. Integrering
  4. Arbeidsmarkedet
  5. Andreas Slettholm

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Ny undersøkelse: Dette bekymrer nordmenn mest og minst. Noen av svarene overrasker oss

  2. KOMMENTAR

    «Ingen bør føde barn av hensyn til velferdsstatens bærekraft»

  3. KRONIKK

    Det vi visste ville komme, kommer fortere som følge av koronakrisen

  4. DEBATT

    Referanser til høyreekstremismen kan hindre arbeid mot en langt mer utbredt form for fiendtlighet

  5. POLITIKK

    Koronakrisen ga Norge rekordhøy arbeidsledighet. Nå åpner Venstre for å øke arbeidsinnvandringen.

  6. KULTUR

    Lars Akerhaug er ny redaksjonssjef i Resett: – Innvandringssaken er verdt å gå i krigen for