Norge i Tyrkia-fellen | Harald Stanghelle

Er det innleide kontraktører som etablerer fiendebildet i en viktig NATO-øvelse på norsk jord? Da er vi ille ute.

Det har ikke manglet beklagelser etter at den tyrkiske presidenten trakk tilbake et førtitalls soldater fra NATO-øvelsen Trident Javelin på Jåttå i Stavanger. Han følte seg fornærmet på både egne og Tyrkias vegne.

Beklager, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Beklager, kommer det fra NATOs generalsekretær. Jens Stoltenberg skylder dessuten på Norge og brukte lørdagen til å ringe Recep Tayyip Erdogan for å beklage enda en gang.

• LES OGSÅ: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg beklaget for andre gang overfor Tyrkias president.
• LES OGSÅ: Solberg mener det ikke er grunnlag for reaksjoner fra Tyrkia.

NATO-alliert som fiende

Det er ikke helt enkelt å få en fullstendig oversikt over hva som faktisk har skjedd. Og viktigere: Hvordan det kunne skje. Forsvarsdepartementet og Forsvaret praktiserer ikke akkurat noen åpenhetskultur i denne saken.

Tyrkiske medier gir noen flere detaljer: Daily Sabah – et regjeringsvennlig tyrkisk nettsted som VG siterer – melder om en norsk tekniker som brukte et bilde av den tyrkiske landfaderen Mustafa Kemal Atatürk i en digital plansje for å illustrere en fiendtlig styrke. Både Atatürk – som døde i 1938 – og president Erdogan skal ha vært med i en oversikt over NATOs fiender, skriver det tyrkiske nyhetsbyrået Andalou.

Erdogan selv følger opp med å erklære at «det ble satt opp et fiendebilde som inkluderte Tyrkias grunnleggers navn og mitt navn».

Underlig amatørskap

De uforbeholdne unnskyldningene er en bekreftelse på at dette er i nærheten av sannheten. Og Jens Stoltenberg legger i en pressemelding skylden på «en sivil rådgiver fra Norge». Det snakkes også om en sivil kontraktør som Forsvaret har leid inn.

Det er her det skurrer:

For er det virkelig slik at sivile kontraktører nærmest på egen hånd kan etablere fiendebildene i en prestisjefylt NATO-øvelse? Hvor er kvalitetssikringen? Og hvor er den stjernespekkede øvelsesledelsen?

Kan dette være en avsløring av en skandaløs dårlig vurderingsevne og organisering av en meget viktig NATO-øvelse på norsk jord – en øvelse som på NATO-hold fremholdes som selve generalprøven på neste års storøvelse?

Med andre ord: Dette er ikke akkurat en middels heimevernsøvelse. Likevel fremstår det fiendebildet som ble etablert som det rene amatørskap.

For å utpeke lederen i et NATO-land til NATOs fiende er ikke bare en tåpelig selvmotsigelse. Med tyrkiske offiserer til stede er det også fullstendig tonedøvt – både politisk og militært.

Spill for galleriet

President Erdogan er i løpet av helgen kommet med gjentatte og kraftige angrep på Norge. Det betyr ikke at vi er forpliktet til å sluke kroken hans med agn, søkke og snøre. Mye kan være spill for det hjemlige galleri. For Erdogan bruker både likt og ulikt til å etablere sitt eget fiendebilde til intern bruk i det som nå skjer i Tyrkia. Han agenda er å styrke seg selv og sitt parti.

Derfor ligger han i en skarp ordkrig med Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Og også derfor var skarp i sin kritikk av de land – blant dem Norge – som ga politisk asyl til tyrkiske offiserer som hoppet av etter fjorårets kupp.

En stadig mer autoritær Recep Erdogan er i ferd med å avvikle det tyrkiske demokratiet. Han forfølger opposisjonelle og knebler kritiske medier. Det sitter løst for ham å anklage politiske motstandere for å være statens fiender og konspiratører mot landets lovlige myndigheter.

• BAKGRUNN: Presidenten i NATO-landet Tyrkia ble utpekt som «fiende» på NATO-øvelse i Norge. Nå beklager Jens Stoltenberg.

Et reddere Norge

Norge har vært prisverdig klar i sin kritikk av denne antidemokratiske utviklingen i en stor og viktig NATO-alliert. Det bør og må vi fortsatt være. Bekymringen nå er at denne krisen mellom Norge/NATO og Tyrkia fører til en forsiktighetslinje fra norsk side.

Vi så det i forholdet til Kina. Og fremover kan vi se det i vår holdning til det som skjer i Tyrkia. Episoder som den på Jåtta gjøres i den tyrkiske versjonen alvorligere enn den er. Tabber som dette er jo som skapt for å blåses opp til å tjene det tyrkiske regjeringspartiets interesser. Og så blir den norske regjeringen redd for å tirre en allerede hissig NATO-alliert.

Det vil være meget alvorlig om det er dette som nå vil skje. Riktignok er det all grunn til å ta Tyrkias nasjonale stolthet på alvor. Det like stor grunn å finne ut av hvordan et NATO-lands leder – uten at noen griper inn underveis – kan utpekes som NATO-fiende under en NATO-øvelse. Men det er ingen grunn til at dette skal få Norge til å slutte med å legge press på en NATO-alliert som systematisk bryter de demokratiske grunnprinsippene som nettopp alliansen skal forsvare.

harald.stanghelle@aftenposten.no