Gjermund Cappelen hevdet overfor Eirik Jensen at han helt fra 1997 var en suksessrik og dyktig forretningsmann.
Den forklaringen kjøpte Jensen – men aktor Jan Egil Presthus tror ikke et sekund på den tidligere politimannen i vitneboksen.
Aktoratet mener å kunne føre bevis for at Jensen ikke bare kjente til Cappelens virksomhet; han medvirket selv til smuglingen av tonnevis med hasj til fedrelandet.
Magefølelsen
I tingretten hevdet Jensen med bred penn at han ville ha pågrepet Cappelen dersom han visste om den omfattende hasjsmuglingen kilden hans sto bak. Han ante overhodet ikke noe om denne virksomheten.
Her i lagmannsretten er ikke Jensen fullt så kategorisk. Han hadde en magefølelse om at Cappelen kanskje drev med et eller annet kriminelt, men fulgte ikke magefølelsen.
Jensen fortsatte som før med Cappelen som kilde – eller som informant, som aktoratet hevder. Det ble konklusjonen etter at han hadde vurdert magefølelsen sin opp mot verdien av informasjonen Cappelen kunne gi ham om det kriminelle miljøet i hovedstaden.
«Et glatt såpestykke»
Dessuten; hvordan skulle Jensen vite hva Cappelen drev med?
Jensen hevder at han aldri fikk noen signaler eller informasjon om at Cappelen var involvert i innførsel av hasj.
Det fremgikk ikke av noen politiregistre at Cappelen var mistenkt for å smugle hasj. Det fremgikk heller ikke av andre kilder. Politiet i Asker og Bærum hadde nok sine mistanker mot Cappelen, men de holdt mistanken for seg selv.
– Ble du lurt av Cappelen? spør Presthus.
– Vel, jeg kan ikke forlange at en kilde skal selvinkriminere seg, men dette er en kynisk bransje, svarer Jensen.
Og legger til at Cappelen «er en skuespiller og et glatt såpestykke».
Når vi kommer så langt som til prosedyrene, vil aktor be lagretten se helt bort fra Jensens forklaring.
Tingrettens konklusjon var krystallklar: Retten finner det helt usannsynlig at Jensen ikke skulle ha fått med seg at Cappelen drev med betydelig narkotikaimport.
Byråkratisk instruks
Aktor Presthus har gjennomgått det som er av instrukser og rundskriv om hvordan politiet skal forholde seg til kilder og informanter.
Jensen erkjenner at han har vært bidragsyter til flere av de instruksene aktor leser opp – og at han samtidig har brutt flere av bestemmelsene. Blant annet har han ikke varslet om møter med Cappelen på forhånd, og det er heller sparsomt med informasjon fra Cappelen som er lagt inn i politiets registre. Det er svært liten notoritet.
– Jeg var uenig i utformingen av instruksen, sier Jensen.
Instruksen førte bare til mer byråkrati – og Jensen er jo svært så ubyråkratisk av seg. Han var mest opptatt av å innhente informasjon slik at politiet var i stand til å oppfylle samfunnsoppdraget sitt.
Så fikk regler være regler.
Ikke et ordinært forhold
Hva aktor mener?
Jo, at Jensen bevisst holdt sin kontakt med Cappelen skjult for omverdenen. Forholdet mellom dem var aldri noe ordinært forhold mellom kilde og kildefører i politiet.
Tvert imot samarbeidet de om den omfattende hasjimporten.