Kommentar

Støres julesjokk | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Trine Eilertsen
    Politisk redaktør

Jonas Gahr Støre skal endre en kultur han bare delvis kjenner. Der skjer det ting han ikke ante noe om.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jonas Gahr Støre er preget. Fredag var han helt grå. Han er trist. Det er ikke lys i øynene hans. Han går inn i julen med en blytung bør på skuldrene.

Han kan ikke bære den alene. Men på et vis er han veldig alene nå. Og kanskje har han vært det lenge.

  • «Det har vært stilltiende aksept for Giskes adferd i partiet»

Støre, Støre, Støre

Jo da, han har rådgivere og stortingskolleger og partimedlemmer over hele landet. Han liker å snakke med dem, de liker å snakke med ham. Støre er en sosial fyr.

Men det er nå en gang slik at toppledelse er en ensom ting, akkurat når man kanskje hadde trengt å være flere. Og når partisekretæren etter enkeltes mening ikke virker, er det bare Støre som kan svare for partiets håndtering av varslingssakene. Det er bare han som kan møte opp i TV- og radiostudioene og svare for kulturen i deler av partiet.

Det er bare Støre som kan stå i Vandrehallen på Stortinget, og snakke vagt om hva dette egentlig handler om, samtidig som han prøver å understreke hvor alvorlig refsen av Trond Giske er.

Det er bare Støre som kan håndtere balansen mellom om å være tydelig utad og omsorgsfull innad, overfor alle parter.

Det er bare Støre som kan bestemme når - og om - han skal si ordene: «Jeg synes du skal trekke deg, Trond», i håp om at Giske-tilhengerne skjønner hvorfor det skjer. De er ikke der ennå.

Og så henger det på Støre å prøve å rydde opp i en kultur, som tidvis må virke helt fremmed for en mann av Støres støpning.

Nestleder Trond Giske har vært del av en festkultur i Arbeiderpartiet.

Har ikke gått festgradene i partiet

Det sies ofte om Støre at han ikke har gått gradene i partiet. Han har selvsagt rett i at det ikke er ensbetydende med at han mangler politisk erfaring. Han har jobbet i, eller tett på, norsk toppolitikk i nærmere tredve år.

Men han har ikke vokst opp og inn i den delen av Ap-kulturen som her blir problematisert. Solsiden av den, er voksne og sentrale politikere som deler kunnskap og erfaring med unge, engasjerte talenter. Nattesiden er en kultur for at voksenlivet og ungdomslivet glir over i hverandre, innenfor en ramme av for mye alkohol, store aldersforskjeller og asymmetrisk makt.

Det er i dette landskapet Giske, og andre, har forgått seg. Mange av dem som er vokst opp der, kjenner verdien av et godt nettverk og en sterk maktbase i partiet. Har du det, kan du overleve omtrent hva som helst. Giske har det, til de grader.

Men har du det, blir du også lett representant for en fløy. Støre tilhører ingen fløy. Det er en åpenbar fordel når du er mannen på toppen, men det betyr også at det er mye som skjer, som Støre ikke får med seg.

Ingen nachspielløve

Mange har sett gjennom fingrene med en usunn festkultur i deler av partiet. Andre har rett og slett ikke fått det med seg. Jeg tror Støre er en av dem, og det kan være noe av det som tynger ham nå.

Det fremstår usannsynlig at Støre skulle gå på nachspiel, og delta for full musikk, med 19 år gamle jenter i AUF, som andre i partiet har gjort. Nå forventes det riktignok større partyferdigheter av partiledere enn av andre ledere. Det er en del av sosialiseringen. Men det er mer sannsynlig at Støre gjør som voksne ledere andre steder, og er blant dem som legger seg relativt tidlig.

Støre bekrefter at også han har hørt en del rykter, men har ikke hatt grunn til å tro at det var noe i dem. Kanskje har noen overbevist ham om at det er slik det er med kontroversielle politikere i Ap. De utsettes for rykter.

Noen må sørge for at ting kommer opp

Det er nok også begrenset hvilke rykter Støre har fått med seg. Jeg gikk ikke på skole med Støre, men jeg har ikke vanskelig for å se for meg at han var typen som reiste seg og gikk når de andre begynte å baktale, eller sladre om folk. Det er et godt menneskelig trekk.

I tillegg har nok Støre erfart det som mange andre toppledere erfarer: Man er gjerne den siste som får vite ting. Rykter og sladder når ikke opp til toppen, av frykt for at de faktisk skal bli tatt på alvor.

Men er du partileder, må du ha folk rundt deg som hjelper deg med å finne ut hva som er rykter og hva som er historier ledelsen bør forfølge. Til syvende og sist blir jo de dårlige sakene sjefens problem, noe Støre erfarer i fullt monn nå. Enkelte observatører mener Støre mangler folk rundt seg som virkelig leser maktspill, kan sile informasjon og gi gode råd om når han bør fjerne seg fra en sak. For av og til er det jobben: Sørge for at sjefen ikke klistres til unødige mengder dritt.

Så har Støre kanskje tenkt, som den ryddige mannen han er, at saker og problemer når ham hvis det er ille nok. At de som har noe på hjertet vil varsle, og bruke systemene. Det har kanskje ikke slått ham at systemene og kulturen ikke har vært god nok.

Snakkisen Giske

Trond Giskes oppførsel har vært tema i årevis. Det har vært en snakkis i partiet, i pressen, i kulturlivet og i andre partier. Vi i pressen må spørre oss hvorfor vi ikke har skrevet om det før. Det er en kombinasjon av at vi har vært varsomme med å omtale overtramp i denne sjangeren som ikke har vært kriminelle, at det har vært så å si umulig å få noen til å stå frem med en historie, og fordi folk i partiet tilsynelatende ikke har regnet dette som et problem. Giske ble valgt til nestleder i partiet i 2015, og den gangen var det ingen som løftet dette som et problem. Tvert imot. For mange i Ap har hans politiske handlekraft og sterke engasjement trumfet andre dårlige sider. De politiske seirene har veid tyngst, noe som ikke er helt uforståelig i et politisk parti.

For mye glapp

De som har opplevd overtramp, har hatt en opplevelse av at det ikke fantes steder å gå med varslene. De har fryktet at varsling kunne slå tilbake på dem, eller de har tenkt at det det ble utsatt for hører med, på et vis. Flere av dem som nå varsler, ville jo ikke varsle før. #metoo-kampanjen har åpnet rommet for dem som har noe å varsle. Det har gjort noe med både pressen og politikken, og mange andre arenaer, for den saks skyld.

Hvis det nå kommer flere varsler av gamle saker, er det, i Arbeiderpartiet som andre steder, et bevis for at kultur, varslingsrutiner og håndteringsevne har vært for dårlig, for lenge. Både tidligere partileder Jens Stoltenberg, tidligere partisekretær Raymond Johansen, partisekretær Kjersti Stenseng og Støre må i så fall spørre seg hva de ikke fikk med seg, og hvorfor.

Det hjelper imidlertid ikke Støre. Julen blir ikke det pustehullet og den oppladningen han hadde håpet på etter en tøff og hektisk høst. Han skal vente på flere varsler, håndtere og gjøre avveininger. For, som Støre ville sagt det: Denne krisen oppsto på hans vakt.

Les mer om

  1. Kommentar Trine Eilertsen
  2. Trond Giske
  3. Arbeiderpartiet (Ap)
  4. Jonas Gahr Støre