Kommentar

Trangen til å undervurdere Donald Trump er fortsatt stor. Det er ikke sikkert de får rett denne gangen heller. | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Frank Rossavik
    Kommentator

Hvis Trump unngår riksrett, blir han trolig gjenvalgt i 2020.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ett skal Donald Trump ha: Tiden går langsommere nå. Han har vært president i ett år, men det føles som en evighet.

Vi som har hatt som jobb å prøve å forstå valget i 2016, mannen og presidentskapet, har fått kjørt oss.

Jeg skjønte heldigvis fort at jeg aldri måtte være skråsikker om Trump, så jeg har ikke bommet grovt, men jeg har bommet litt – i begge retninger.

Før han tiltrådte, trodde jeg mest på at Trump ville bli en langt mer forsiktig og «vanlig» president enn han var som brautende og vulgær kandidat.

Innsettelsestalen – for ett år siden i dag – ga meg derimot inntrykk av at presidentskapet ville bli hyperideologisk, sterkt polariserende og med stor risiko for å ende i et politisk og juridisk flammehav.

Man kan til og med si at Trump er en suksess, særlig på egne premisser, skriver Frank Rossavik.

Det første ser nå ut som en bom, det andre en overdrivelse. Kanskje kan man også vri på det og si at begge tolkningene treffer, samtidig.

President Trump er like brautende og vulgær som kandidat Trump. Han gir for eksempel stadig inntrykk av å være rasist, eller av – i beste fall – å ha et nonchalant forhold til rasespørsmålet, en av amerikansk politikks svøper.

Flammehavet truer, mest i form av Russland-saken. Det er nå ingen tvil om at Vladimir Putin eller hans lojale støttespillere prøvde å påvirke utfallet av det amerikanske presidentvalget, og at det fant sted et samarbeid mellom russerne og Trump-kampanjen.

Det er usikkert om den russiske innflytelsen var avgjørende, og det vil aldri bli klarlagt.

Les også

Harald Stanghelle om Trump: Bøllete, hårsår, selvopptatt, inkompetent og med tvilsom impulskontroll. Og i rute til å bli gjenvalgt som USAs president

Langt frem til riksrett

Derimot kan spesialetterforsker Robert Muellers etterforskning avdekke om presidenten selv kjente til samarbeidet.

Sannsynligvis visste Trump, men foreløpig mangler bevisene. Og om Mueller skulle bevise dette, er det likevel ikke sikkert det blir riksrettssak. Det vil i siste instans være opp til Kongressen, der presidentens parti har flertall i begge kamre. Det siste kan endres i høstens mellomvalg.

Forholdet mellom Trump og partiet hans har vært vanskelig. Både stilen og deler av ideologien og politikken er tung å svelge for tradisjonelle republikanere. Men det er ikke blitt noe havari. En av grunnene er at presidentskapet er langt mindre dramatisk om man ser forbi Trumps selvskapte sirkus og Russland-etterforskningen.

Man kan til og med si at Trump er en suksess, særlig på egne premisser.

Les også

Vanlige amerikanere kaster seg nå inn i politikken for å stå opp mot Trump. Én av dem er bonden Dennis.

Får viktige resultater

Økonomien vokser raskere enn den gjorde under forgjenger Barack Obama. Arbeidsløsheten har fortsatt å falle.

Innvandringen til USA er lavere, mens flere illegale immigranter enn før sendes ut. Det kommer, om ikke en mur, så i alle fall en forsterket grense mot Mexico.

Trump har fått reetablert det konservative flertallet i USAs høyesterett, og han utnevner konservative dommere på løpende bånd i andre føderale domstoler.

Republikanerne har fått gjennom en omfattende skattereform som gagner både bedrifter og privatpersoner, ikke bare de rikeste. At reformen øker budsjettunderskuddet, er ikke bare negativt sett fra amerikansk høyrekant: Det betyr at det føderale statsapparatet og dets programmer må slankes.

Les også

Trumps første år som president i bilder

Utenrikspolitiske suksesser

Det ideologisk reaksjonære bukkerittet fra de første månedene har roet seg noe etter at Steve Bannon mistet jobben som Trumps sjefstrateg.

I utenrikspolitikken er det også suksesser: USA under Trump ser ut til å ha knekket Den islamske staten (IS) militært.

Presidentens ordkrig med Nord-Koreas diktator Kim Jong-un har foreløpig hatt god effekt. Sør-Koreas president roste nylig Trump for å ha bidratt til nye samtaler mellom nord og sør om samarbeid.

Beslutningen om å gi Ukraina våpenhjelp kan bidra til å styrke landets evne til å motstå russisk aggresjon. Dette er noe også Hillary Clinton ønsket å gjøre.

Les også

USA blir militært i Syria – en forlengelse av «den evigvarende krigen»

Kan bli gjenvalgt

At Trump akter å flytte USAs ambassade i Israel til Jerusalem, viser en handlekraft mange på høyresiden setter pris på og skaper ny dynamikk i det politiske bildet.

Samarbeidet i NATO består. Forholdet til Kina er ikke så ille og det til Russland ikke så godt som mange fryktet.

I det store bildet ser man altså løfter som er innfridd, samt fryktede katastrofer som ikke har inntruffet.

Noen fiaskoer har det også vært, med forsøkene på å snekre en ny helsereform som den mest åpenbare, men slik er det for alle presidenter.

Listen over burde holde lenge for å remobilisere velgermassen som i 2016 ga ham seier mot Hillary Clinton.

Les også

Mens forskjellene skyter i været i USA, klarer mange land i Europa å holde igjen. Ikke alle tror det vil vare.

Planla ikke for seier

Selvsagt finnes mange skjær i sjøen. Skattereformene vil trolig føre til at millioner mister helseforsikring, noe som kan gi tilbakeslag for Trump. Hans nasjonalistiske dreining i handelspolitikken kan gi flere negative enn positive utslag. Slike eksempler finnes det mange av.

Det er kommet rapporter om at Donald Trump ikke trodde han skulle vinne i 2016, han ønsket det muligens ikke engang. Serien av feilskjær og plumpe utspill gir vekt til teorien. Den nærer også oppfatningen om at alt som ikke har gått galt, skyldes at kompetente folk rundt presidenten klarer å drive politikk mens mannen på toppen ser på Fox News eller rølper på Twitter.

Samtidig kommer det meldinger om at Trump oppfører seg rasjonelt og har grep om sakene når han ikke er i show-modus. Erna Solberg opplevde ham for eksempel som «en normal mann», som hun sa etter besøket i Det hvite hus nylig, antagelig uten å tenke helt gjennom ordvalget.

Les også

Demokratene prøver å finne livet etter Clinton

Fortsatt lett å undervurdere

Trangen til å undervurdere Trump er fortsatt stor. Hans historisk lave «approval rating» og noen viktigere seire for demokratene i suppleringsvalg nylig gir næring til alle som var sikre på at Trump skulle tape i 2016, og som nå er sikre på at han taper i 2020.

Det er ikke sikkert de får rett denne gangen heller.

Også på valgdagen i 2020 vil det bli et spørsmål om hvem som gidder å møte opp for å avgi stemme, noe som i USA kan være en tungvint prosess. Det vil bli et spørsmål om demokratene stiller med en mer gjennomtenkt strategi og en bedre kandidat enn sist. Og det vil bli et spørsmål om hun eller han kan hamle opp med en av de mest spesielle politikerne verden har sett, i en lang og hard valgkamp.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kommentar Frank Rossavik
  2. Amerikansk politikk
  3. Donald Trump
  4. USA
  5. Russland