Kommentar

Fjernpolitiet

  • Per Anders Madsen
    Per Anders Madsen
    Tidligere kulturredaktør i Aftenposten

Mens knivdesperadoen på Valdresekspressen ennå var på frifot sto politiet 150 meter unna og snakket med vitner.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Politiet i Sogn og Fjordane har nå skrevet en 23 siders evaluering av sin håndtering av drapene på Valdresekspressen 4. november.

Mye er kjent fra før, men på i hvert fall ett viktig punkt korrigerer rapporten hendelsesforløpet den dramatiske novemberdagen.

Det står fast at akuttmedisinsk kommunikasjonssentral fikk første melding kl 17.21. Ambulanse var fremme på åstedet kl 17.50, brannmannskaper kl 17.57.

Ikke helt frem

Politiet kom mye senere. Tidligere er det blitt opplyst at politipatruljen som først ble sendt mot åstedet, Lærdalspatruljen, ikke nådde først frem fordi den tok en omvei. I stedet var en patrulje fra Årdal først på stedet, kl 18.48.

Lærdalspatruljen var imidlertid fremme kl 18.35 — men stanset 150 meter fra bussen. Der begynte de to tjenestemennene å snakke med vitner, fremgår det av evalueringsrapporten.

Gjerningsmannen ble pågrepet av ambulanse- og brannmannskaper, som tidligere opplyst. Det skjedde kl 1843. Det nye er at politiet på det tidspunkt hadde vært på stedet - eller rettere sagt 150 meter unna - i åtte minutter. Patruljen fortsatte å snakke med vitner i minst et kvarter før den tok seg helt frem til bussen. Da var den siktede tatt hånd om av kollegene fra Årdal.

Ekko av 22. juli

Obduksjonsrapportene viser at de tre ofrene etter alt å dømme var døde før første melding kom til nødnummeret 113. En mer effektiv politiaksjon ville ikke ha reddet liv. Ikke denne gangen.

Det korrigerte hendelsesforløpet gir likefullt grunn til ettertanke. Situasjonen er uavklart når politiet kommer frem, knivdesperadoen er inne i bussen, han er ikke pågrepet. På det tidspunkt kan ingen med sikkerhet vite om noe kan gjøres for sjåføren og de to passasjerene. Men første politipatrulje holder seg på betryggende avstand.

Her klinger et trist ekko av debatten om politiets handlemåte ved Utøya 22. juli 2011. Hva betyr egentlig politiets aksjonsplikt i praksis? Hvordan er politiets evne og vilje til å håndtere kritiske situasjoner?

Lærdalspatruljen var ubevæpnet, "blant annet pga. uklare rutiner", heter det i rapporten. Kanskje var det grunnen til at tjenestemennene valgte å opptre som de gjorde. Men bare for å minne om det selvsagte: Heller ikke ambulanse- og brannmannskapene som pågrep gjerningsmannen, hadde våpen.

Å lære

Hensikten med evalueringsrapporten er ikke å finne syndebukker. Poenget er å identifisere læringspunkter, hva som kan gjøres bedre en annen gang.

Noen læringspunkter er enkle. Det var bare én person på operasjonssentralen i Florø noen kritiske minutter 4. november. Det skal være minst to.

Jeg vet ikke hvordan politiet har tenkt å forholde seg til de mye vanskeligere utfordringene knyttet til holdninger og risikovillighet. Det fremgår ikke av rapporten.

Jeg vet bare dette: Vi kan ikke ha et politi som overlater til helsepersonell og brannmenn å arrestere folk.

per.anders.madsen@aftenposten.no

twitter: @perandersmadsen

Les mer om

  1. Kultur