Kommentar

Spikeren i kisten for lavkarbo

  • Joacim Lund
    kommentator

Lavkarboguruene anbefaler mindre karbohydrater og mer kjøtt og fett. Helsedirektoratet anbefaler det motsatte. Indrelid Trygve

Helsedirektoratet har talt: Vi trenger mer karbohydrater og mindre kjøtt og fett.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hva spiser vi for lite av? Hva spiser vi for mye av? Mange hevder å ha svarene. Særlig de som har diettbøker å selge. Og det slutter aldri å forbause meg hvor rått vi sluker påstandene om de helsebringende effektene ved ulike dietter – selv når de har diskutabel forankring i vitenskapen.

En bølge av fett

En av de største diettbølgene de siste ti årene har vært lavkarbokuren, altså et kosthold med lite karbohydrater, men mye fett, bacon, fløte og sånne ting. Så populær har denne dietten vært, at det er synlig i forbruksmønsteret på befolkningsnivå (og på bankkontoene til Fedon Lindberg og Sofie Hexeberg). En kort, avgrenset lavkarbokur er neppe veldig skadelig, den kan gi vektreduksjon også, men det er all grunn til å plystre og gå langsomt bakover når noen anbefaler å følge de samme kostholdsrådene på lang sikt.

Det lavkarboguruene vil at vi skal spise mer av, vil Helsedirektoratet at vi skal spise mindre av.

Motstridende råd

Helsedirektoratet er tusen mennesker med åtte milliarder på budsjettet som jobber for at det skal gå oss godt og vi får leve lenge i landet, som det står i det fjerde bud. Hvert år publiserer Helsedirektoratet rapporten Utviklingen i norsk kosthold . Da årets rapport ble lagt frem i går, var (en del av) statusrapporten slik: På befolkningsnivå spiser vi litt vel lite karbohydrater. Proteininntaket ligger omtrent der det skal, men vi spiser altfor mye fett. Særlig mettet fett. Greit. Hvilke produkter er de største kildene til mettet fett i kostholdet vårt, da? Jo, sier Helsedirektoratets divisjonsdirektør for folkehelse, Linda Granlund, det er fett kjøtt og fete meieriprodukter. Bacon, fløte og sånne ting. Høres det kjent ut? Det lavkarboguruene vil at vi skal spise mer av, vil Helsedirektoratet at vi skal spise mindre av. Hvem skal vi tro på?

Tro og liv

Når Helsedirektoratet utformer sine kostholdsråd, støtter de seg til det beste som finnes av nasjonal og internasjonal forskning. Det vil alltid finnes enkeltstudier som konkluderer med noe annet. Noen ganger sammenlignende studier også. Men, som Granlund sier, så fort noe er godt dokumentert i kostholdforskningen, tar Helsedirektoratet det inn i kostholdsrådene. Fordi målet er bedre folkehelse, og den raskeste veien dit går gjennom det vi vet er et bra kosthold, ikke gjennom det enkelte tror er et bra kosthold.

Jeg spiser fryktløst mine poteter

Jeg vet hvem jeg stoler på. Jeg spiser fryktløst mine poteter, og tar det litt rolig med bacon og fløte. Da tipper jeg at det går meg godt, så jeg får leve lenge i landet.

Interessert i utviklingen i det norske kostholdet? Se oversikten over hva vi spiser for mye av, og hva vi godt kunne spist mer av.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. SPREK

    Én ting bekymrer: Dette spiser nordmenn mer og mindre av

  2. SPREK

    Kostholdsrådene du bør være kritisk til

  3. SPREK

    Anerkjent hjerteforsker mener kostholdsrådene bør endres: – Retningslinjene har gjort skade

  4. SPREK

    Karbohydrater har vært et «skjellsord» i årevis. Nå viser ny studie at det ikke er så farlig likevel.

  5. SPREK

    Nå stoler vi mer på kostholdsrådene enn før

  6. SPREK

    - Poteter er langt sunnere enn de fleste tror