Jonas Gahr Støres hastesaker etter et eventuelt regjeringsskifte oppfyller tre formål: LO får kvittering for sin valgkampstøtte. Ap skal vise hvorfor det går til valg på økte skatter. Og et par-tre symboler for blåblå politikk reverseres.
LO får sitt først
Det første punktet, å tilfredsstille LO, skjer i form av den lenge varslede innstrammingen av adgangen til å ansette midlertidig.
Fafo, som har undersøkt hvordan det har gått etter at adgangen ble utvidet, kan riktignok ikke finne at endringen som kom i 2015 har styrket hverken Regjeringens eller Aps argumenter i saken. Men her snakker vi signalpolitikk av ypperste klasse. Da får evalueringene si hva de vil. Med tanke på at det voksende utenforskapet krever nytenkning fra mange hold, er det tankevekkende at en Ap-regjering ikke engang er nysgjerrig på eventuelle positive resultater av endringen.
Human norskopplæring
Arbeiderpartiet går til valg på å øke skattene, og dette er en mulighet for å vise frem hvorfor. Hver kommune skal i snitt få ansette litt mer enn to ekstra lærere neste år, og flere skal det bli. Sykehusene skal få investere mer. Støre konkretiserer sitt løfte om å satse på E-helse med å øke antall studieplasser innenfor feltet.
Med de siste ukene friskt i minne, kan mange ha fått inntrykk av at Arbeiderpartiet går til valg på en mer human innvandrings- og integreringspolitikk. I denne runden begrenser den seg til 75 ekstra norsktimer for asylsøkere, noe som bekrefter at de beskjedne politiske forskjellene på området først og fremst finnes på integreringssiden, ikke på innvandringssiden.
Reverseringene kommer
Reversering er ikke et ord i Støres vokabular, sier han. Men den tredje kategorien av 100-dagersløfter dreier seg om å reverse blåblå politikk. Det skulle bare mangle at ikke en ny regjering vil endre på en del av det den gamle vedtok. Det interessante er å se hvor Støre går inn når han gjør det.
Arbeiderpartiet, som satt med statsministeren da både Statoil og Telenor ble delprivatisert, har tatt et steg til venstre i eierskapspolitikken. Arvesølvretorikken er blitt intensivert i løpet av stortingsperioden, og selv den relativt unge nyskapningen Flytoget snuser nå på arvesølvstatus. I denne runden materialiserer den ideologiske skjerpingen seg til å stanse salgsfullmakter for Telenor.
Kommunereformen er ikke nevnt med et ord, men den skal kanskje Senterpartiet få æren for å bremse når den tid kommer.
Nye ideer?
I løpet av 100 dager er det ikke enkelt å få gjort så mye mer enn å øke noen budsjetter, stanse igangsatte prosjekter og sette ned en arbeidsgruppe eller to. Det krever hverken forskriftsendringer eller utredninger. Derfor er det ikke så rart at punktene i stor grad er omskrivninger av budsjettpåplusninger.
Men de lovede skatteøkningene spises raskt opp og er ikke et grep som kan gjentas i det uendelige. Etter hvert må også en Ap-ledet regjering snakke om omprioriteringer og det utskjelte begrepet reformer ut over å prioritere ned skattelettelser.
Støres utfordring er at noen av velgerne han jakter på ønsker seg et mye tydeligere retningsskifte enn dette, mens andre har liten sans for reverseringer. Spørsmålet er om noen av dem får tydeligheten de søker med dette.