Kommentar

Et oppgjør med «gærningene»

Fremskrittspartiet blir mindre. Takhøyden senkes.

Carl I. Hagen (til venstre) og Geir Ugland Jacobsen leder an et nasjonalkonservativt opprør i Fremskrittspartiet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I 2013 advarte Per Sandberg mot at Fremskrittspartiet bare skulle bestå av «glattpolerte biljardkuler». Han frykter at partiet skulle dyrke frem striglete, kjedelige politikertyper i sin jakt på makt. Frp måtte fortsatt være litt rufsete, mente han.

Ingen fare, kan man si, syv år senere.

Det har knapt vært flere skandaler og pussigheter noen gang. Reiseregninger og metoo. Bergenspartiet ble tvangsnedlagt. Den kontinuerlige støymaskinen Sylvi Listhaug. Sandbergs eget Iran-eventyr. Saken mot Bertheussen. Og i hornet knirker stadig Carl I. Hagen om at menneskeskapte klimaendringer er tull.

Et mer striglet protestparti

At partiet er blitt for striglet, er neppe den fremste bekymringen om dagen. Den manglende oppslutningen, derimot, er langt verre for Siv Jensen.

Og velgerne forsvinner jo i stor grad til mindre rufsete partier. Som Senterpartiet, for eksempel.

Noe av attraksjonen kan ligge i at partiet er blitt et mer striglet protestparti. Man kan tale makten imot uten å by på tonedøve klima- og innvandringsutspill fra mer eller mindre sentrale partifolk.

Espen Teigen, tidligere spinndoktor for Sylvi Listhaug, har pekt på denne utfordringen for Fremskrittspartiet. Han har poengtert at Senterpartiet er blitt «for folk flest, men uten gærningene».

Nasjonalkonservativt opprør

En del av disse «gærningene» har funnet sammen i Oslo Frp.

Der brenner en «nasjonalkonservativ» eller «patriotisk» brann. Opprøret ledes an av Christian Tybring-Gjedde og tidligere partileder Carl I. Hagen.

Begrepene sier ikke så mye i seg selv. Men kjernen er at de ønsker seg en enda tydeligere klima- og innvandringsmotstand. Deres analyse er at det er velgere å tjene på å være mer som Donald Trump.

I vinter vant de frem med sin foretrukne fylkeslederkandidat Geir Ugland Jacobsen.

Jacobsen har siden undergravd Siv Jensen og ment at Trump egentlig vant USA-valget. Det er det første Frps organisasjonsutvalg reagerer på. Man kan si mye rart som fylkesleder i Frp. Men ikke om partilederen.

Dette er mer enn bare et spørsmål om lojalitet. Grunnen til at Jacobsen har ønsket seg flere lederkandidater, er nettopp den politiske retningen. Slik blir saken mot ham også et bredere oppgjør med opprørerne.

Siv Jensens strategi har hele tiden vært å bagatellisere dette miljøet. Men «patriotene» ser ut til å ha festet grepet om Innlandet Frp også. Carl I. Hagen blir listetopp i Oppland. Nylig vant de frem også i Aust-Agders nominasjonskamp.

Å tie opprøret ihjel har ikke lykkes for ledelsen. At det sprer seg er også et tegn på at Siv Jensens stilling i partiet ikke er like sterk som før.

Lavere takhøyde

Takhøyde er sjelden et problem i et stort hus. Men Frp blir stadig mindre på meningsmålingene.

Det gjør også aksepten mindre for alskens rare utspill. Og den type kulturkrig som patriotene ønsker seg, vurderes ikke som noen vinnerstrategi i andre deler av partiet.

Vestland, Møre og Romsdal og Rogaland ba sentralstyret vurdere nedleggelse av Oslo Frp i sommer, etter et av Jacobsens utspill. Det «nasjonalistiske korstoget» måtte ta slutt, mente de. Vestlandspartiet er mest opptatt av næringspolitikk, skatter, avgifter og kamp mot byråkrati.

Selv om opprøret brer seg, ligger tyngdepunktet i partiet fortsatt på en mer moderat linje. Spørsmålet blir i praksis hvor mye spillerom de mer kompromissløse kulturkrigene skal få.

Saken mot Jacobsen tyder på at svaret er «mindre enn før». Eksklusjon er likevel et voldsomt virkemiddel for en demokratisk valgt fylkesleder. Jacobsen flagger strengt tatt bare en politisk uenighet. Den var langt på vei grunnen til at han fikk vervet også. Fløyen kan bli enda mer uregjerlig hvis de opplever seg urettferdig behandlet.

Uansett hvordan dette ender, kan patriotene i Fremskrittspartiet trøste seg med at det i hvert fall finnes ett nasjonalkonservativt parti som flyr høyt på meningsmålingene for tiden.

Les mer om

  1. Siv Jensen
  2. Carl I. Hagen
  3. Oslo-nyheter