Kommentar

Felles nordisk forsvar «smyger seg frem»

Gamle tabuer i Norden faller. Via Norge knytter våre naboland seg nærmere til Nato.

En svensk panserbataljon på Os i Hedmark under militærøvelsen Trident Juncture i 2018. Foto: Heiko Junge/NTB

  • Nils Morten Udgaard
    Nils Morten Udgaard
    tidligere utenriksredaktør i Aftenposten
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det ble ikke de helt store overskriftene da forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) i september møtte sine svenske og finske kolleger i hjemfylket Finnmark. Korona og USA-valg gikk foran. Men den erklæringen som de tre statsrådene undertegnet, forteller oss at Norden nå i høyt tempo marsjerer mot et tett samarbeid om forsvaret – på Nordkalotten og rundt Østersjøen.

Dette er et samarbeid som «smyger seg frem», sier en sentral svensk aktør. Han peker på at landene tar skritt i retning av felles operasjonsplanlegging «i krise og konflikt». Det er selve grunnfjellet under en effektiv og konkret militær samordning. Og allerede i juni inngikk de tre landene bindende avtaler om forsyningssikkerhet «også i krise og krig».

Les også

Først var det Trump han måtte temme. Nå har Nato-sjefen fått en ny kranglefant som nekter å innordne seg.

Tabuene faller

Det vi ser, er at gamle tabuer i Norden faller på løpende bånd. Nå øver finske og amerikanske soldater sammen på Gotland i Østersjøen. Svenskene bygger opp to nye regimenter som skal sikre fremføring av Nato-støtte vestfra gjennom Norge om de nye Nato-allierte i Baltikum skulle havne i problemer. For det er bare en generasjon siden Estland, Latvia og Litauen løsrev seg fra Russland. Den mektige naboen i øst satser på militær makt og har ikke glemt at det østlige Europa gjennom århundrer var landets buffersone mot vest. Det viser russerne i Ukraina, der de har ført krig siden 2014.

Ukraina ble sjokket som beveget Sverige og Finland vestover, også militært. De inngikk vidtgående «vertslandsavtaler», som åpner for tropper og våpen fra Nato. Og for sikkerhets skyld også direkte militæravtaler med blant andre USA og Storbritannia. Og dette nordiske samarbeidet via Nato holder kontakt – og videomøter – med forsvarsministrene i de baltiske statene.

Natos fotavtrykk i Asia

Da Nato holdt et ministermøte i første uke av desember, var den svenske og den finske regjeringen til stede rundt bordet som «Nato-partnere». Og de møtte nye Nato-partnere som Australia, New Zealand, Japan og Sør-Korea. Disse fire landene er tatt opp i Nato-kretsen for å gi alliansen et politisk fotavtrykk i Asia. Det er fordi Kina nå ruver stadig sterkere også hos Nato. Generalsekretær Jens Stoltenberg sier nok at «Kina er ikke en motstander for Nato», men han minner oss på at «Kina deler ikke våre verdier. Landet undergraver menneskerettighetene. Landet herser med andre land».

I løpet av det siste året har vi sett en viktig forskyvning i vår forståelse av Kina, sa Stoltenberg etter ministermøtet 2. desember. Han pekte på at Kina nå har verdens nest største forsvarsbudsjett (etter USA) og understreket at «utfordringen for vår sikkerhet ved Kinas fremvekst er også en hovedgrunn til at Nato må velge en mer global tilnærming». Også land i Asia trekkes inn som partnere.

Innenfor og utenfor Nato

Den nye finsk-norsk-svenske intensjonserklæringen fra september knytter to naboland tettere til Nato-landet Norge, mens de selv unngår en sannsynlig innenrikspolitisk dragkamp. De kan – nesten – være med og ikke være med i Nato på én og samme tid. Det heter i avtaleteksten at den ikke innebærer «noen gjensidige forsvarsforpliktelser», og den er heller ikke folkerettslig bindende. Men samtidig skal det på sivilt embetsnivå dannes en styringsgruppe, mens militære myndigheter skal opprette en strategisk planleggingsgruppe med sikte på å samordne nasjonale operasjonsplaner.

Dette blir komplisert. Men virkeligheten på bakken er at de tre landene alle holder en brigade, som kan omfatte 3000–5000 soldater, på Nordkalotten. Brigadene kan samordne sin virksomhet. Under den store Nato-øvelsen Trident Juncture for to år siden deltok 8000 svenske og finske soldater på norsk side av grensen. Og for flyvåpnene egner områdene i nord seg godt til øvelser. Her holder Nato annethvert år de største flyvåpenøvelsene i Europa.

Les også

Macrons angrep på Nato skapte sjokkbølger. Tirsdag får han svar fra Stoltenberg.

Gerhardsens avbud til Churchill

Da Nato ble til i 1948–49, ønsket Sverige å samle Norden i et nøytralt forsvarsforbund, mens flertallet i Einar Gerhardsens norske regjering – med krigen i friskt minne – ville knytte Norge til USA og britene. Men Gerhardsens hjerte slo for den nordiske løsningen fremfor en militær allianse med kapitalismens fanebærer, USA. Han var under et kraftig krysspress, hadde det vondt og forsvant plutselig fra kontoret. Kollegene fant ham på hans hytte, Kristi Rolighet i Bærum, nær Dæli-vannet. Han var borte i dagevis. Statsministeren meldte til og med avbud til kongens middag for Winston Churchill, mannen som ledet britene til sier i krigen, og som nå var invitert til et Norge som ville si takk.

Rollebyttte

Til slutt snudde Gerhardsen, rystet av seg mismotet, sluttet opp om flertallet i egen regjering og sa ja til Nato. I dag er det Sverige som, sammen med sin tidligere «provins» Finland, søker en vei inn i Nato via et militært samarbeid med Norge. Rollene er byttet om – 72 år senere – i en ny verden i en annen tid.

Les mer om

  1. Nato
  2. Militært
  3. Sverige

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Sverige øker forsvarsbudsjettet kraftig

  2. POLITIKK
    Publisert:

    Amerikanske bombefly skal operere fra Ørland

  3. A-MAGASINET
    Publisert:

    – Er helvete løs, blir vi angrepet først, sier Vegard Bangsund (46) fra Vardø

  4. HISTORIE
    Publisert:

    I nesten 90 år måtte soldater holde seg unna grensen. Årsaken var denne sonen.

  5. VERDEN
    Publisert:

    Obamas tilbaketog fra Irak ble en gavepakke til IS. Gjør Trump nå den samme feilen?

  6. DEBATT
    Publisert:

    Barna lider under konflikten i Nagorno-Karabakh