Kommentar

De elevene som trenger mest hjelp, får det dårligste tilbudet. Slik kan ikke Skole-Norge fortsette.

  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Spesialundervisningen må bli bedre. Man kan starte med å se til Holmlia.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

En unison bekymring på vegne av spesialundervisning kom frem under lanseringen av Barneombudets rapport «Uten mål og mening».

  • Barneombud Anne Lindboe: De som trenger det mest, får det dårligste tilbudet.
  • Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda: Spesialundervisning fører noen steder til at elever blir avvikere.
  • Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H): Tilbudet er for dårlig mange steder.

Hovedkonklusjonen er at de 8 prosentene av elevene som trenger mest hjelp, for ofte får det dårligste tilbudet. Det strider mot all fornuft og rettferdighetstenkning.

Derfor er det så fint å se at det er mulig å ta grep om situasjonen.

Sunn fornuft – og organisering

«Vi gjør egentlig ikke noe annerledes nå enn jeg alltid har gjort. Ipadene er nye, men i bunn og grunn handler dette om elementær undervisning. Gi elevene flere innganger til stoffet – gjennom øynene, gjennom ørene. Jobb med begreper. Gi dem mulighet til å vise hva de kan», sier lærer Solveig Gulling ved Holmlia ungdomsskole.

For kort tid siden ble skolen Oslos første dysleksivennlige skole. Sertifiseringen fikk de av Dysleksi Norge etter å ha oppfylt ti kriterier. Det vil si at de blant annet har forpliktet seg til å ha et bredt tilfang av læremiddeltilbud, rutine for kartlegging og prosedyre for å sette inn passende tiltak for elever som ligger etter i lese- og skriveutvikling.

Det høres veldig teknisk og byråkratisk ut, men i praksis ser det ut som sunn fornuft.

«Elever er forskjellige, og vi lærer på forskjellig måte. Det er jeg glad for at skolen forstår», sier Aisha (15).

Hun fikk påvist dysleksi da hun gikk på barneskolen. Der gikk hun to ganger i uken til spesialundervisning utenfor klassen. I dag har hun alltid undervisning sammen med klassen.

«Sist time hadde jeg en samfunnsfagsprøve om velferdsstatens opprettelse, vekst og svekkelse. Solveig ga meg tilbudet om å ta den muntlig, så da gjorde jeg det», sier Aisha - med den største selvfølgelighet.

Store variasjoner

Det er grunn til å smile av historier der skrive- og lesevansker ikke er et problem. Det er ikke vanskelig å finne historier der resultatet er et helt annet.

En løsning som fikser all spesialundervisning, er utopisk. Ingen elever er like, og hver enkelt skole har en egen måte å løse problemer på.

Dysleksivennlig skole tar høyde for dette, men legger til rette for noen rutiner og en type organisering som skal være til hjelp for elever med dysleksi, dyskalkuli (tallblindhet) eller spesifikke språkvansker. På Holmlia mener de at det også har kommet andre elever til gode, ved at disse læringsmidlene og -metodene også løfter skolesvake elever.

Så er selvfølgelig ikke dette en fullgod løsning på alle problemene som finnes på en skole, heller ikke på Holmlia. Det vil ikke heller hjelpe alle som har et ekstra behov.

Men det er et skritt på veien. Og det beste av alt: Det koster ikke nødvendigvis mye penger.

På Holmlia har de riktignok investert i Ipader til alle, men de største endringene er gjort ved å se på rutiner, ledelsesstruktur og kompetanseheving. Og de har hatt et ønske og en vilje om endring.

Tre utfordringer

På Holmlia, og på over 40 andre dysleksivennlige skoler i Norge, løses nære problemer hver dag. Samtidig er det liten tvil om at det trengs noen overordnede grep for å bedre tilstanden på landets spesialundervisning.

1. Sørge for at spesialundervisning treffer de elevene den skal treffe

Noen som har spesialundervisning, kan få hjelp i klassen sammen med de andre elevene hvis den ordinære undervisningen er bedre. Som for eksempel Aisha.

Samtidig er det mange som ikke har spesialundervisning, som burde ha hatt det. Den kartleggingen som gjøres ved dysleksivennlige skoler, er et godt utgangspunkt for å fange opp de elevene som trenger oppfølging så tidlig som mulig.

2. Sørge for at den som gir spesialundervisning har nok kompetanse

Ifølge Barneombudet er 50 prosent av spesialundervisningen uten kvalifiserte lærere. Det er uholdbart at de som trenger mest hjelp, blir undervist av vikarer og ufaglærte.

3. Hindre at spesialundervisning blir en ekstrabelastning for eleven

Spesialundervisning er ikke et marginalt fenomen, men likevel skjer det for ofte at disse elevene føler på et utenforskap fordi de blir holdt utenfor klassen bokstavelig talt, men også ved mobbing og utestengelse.

Elever med vansker på skolen, det være seg lese- og skrivevansker eller ADHD eller en annen funksjonshemning, har like stor rett til å lære. Der er ikke hele Skole-Norge i dag.

Eller for å si det med Aishas ord: Jeg vil bare ha muligheten til å vise læreren det jeg vet jeg kan.

helene@aftenposten.no

Snapchat: Skjeggesnap

Flere kommentarer av Helene Skjeggestad:

Les også

  1. Ungdomstiden er ikke en sykdom

  2. Nå trenger også «livets harde skole» et kompetansebevis

  3. Ut og jakte eldreomsorg

  4. Mange er redde i 2016. Dessverre er det blitt for lett å profittere på frykten.

Les mer om

  1. Skole
  2. Spesialpedagogikk
  3. Undervisning
  4. Skole og utdanning