Kommentar

Det svenske væromslaget

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Pascal Lauener / Ntb scanpix

Hva skjer i Sverige? Plutselig er «svenske verdier» og «folks uro» blitt de nye politiske motebegrepene.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

« ... en högerliberal författare som hatar vänster och feminister», freste Sveriges mest utholdende skribent og samfunnsdebattant, Jan Guillou, da Karl Ove Knausgård i et essay kritiserte et svensk debattklima med både lav takhøyde og berøringsangst.

Det skjedde på forsommeren for to år siden. Kritikken mot Karl Ove Knausgård for å nære et høyreliberalt hat til venstresiden og feminister, var da som nå helt meningsløs.

Viktigere er det imidlertid at Knausgårds observasjoner nå er i ferd med å bli mer eller mindre akseptert tankegods – også på broderfolkets politiske venstreside.

En bredere meningskorridor

Under Litteraturfestivalen på Lillehammer for to måneder siden tok Åsa Linderborg – Aftonbladets kulturredaktør og en av de klareste stemmene på svensk venstreside – et oppgjør med hjemlandets debattkultur og manglende ytringsfrihet:

«Jeg er lei av den svenske offentligheten. Vi har ingen diskusjon, vi bare anklager hverandre,» sukker hun i et intervju med Dagsavisen og formulerer følgende selvkritikk:

«Jeg angrer på at jeg selv har bidratt til denne språkbruken, at jeg for eksempel kalt Frp for et fascistisk parti.»

Den svenske meningskorridoren er blitt bredere, konstateres det i danske Weekendavisen. Enhver kritikk av svensk innvandringspolitikk og dens resultater møtes ikke lenger med anklager om rasistiske undertoner. Og årets attentat på Drottninggatan forandret svenske journalisters tonefall i møte med politikerne som skulle stilles til ansvar.

De svenske verdienes år

Flyktningkrisen høsten 2015 forandret Sverige mer enn noe annet nordisk land. Fra Fredrik Reinfeldts storslagne humanitære gestus – «öppna era hjärtan» – til Stefan Löfvens innføring av grensekontroll og kraftige innskjerping av innvandringspolitikken.

Et rystende møte med en ny europeisk virkelighet forandret et debattklima som var mer enn modent for nettopp dette. Og nettopp fordi den svenske debatten så lenge har hatt så stor berøringsangst, ja, så ble overgangen til noe helt nytt så tydelig. Her er det ingen glidende overganger, snarere en idémessig snuoperasjon.

«Det svenske verdigrunnlagets år», kaller Sveriges Radio-journalisten Maggie Strömberg fjoråret i en analyse i Nordisk Tidskrift.

Hun beskriver 2016 som et år der synet på «det svenske» forandret seg. Plutselig snakket Moderaternas leder, Anna Kinberg Batra, om en konflikt mellom liberale verdier og verdier utenfra som truet svenskheten. Liberalernes leder, Jan Björklund, reflekterte over svensk hederskultur og en verdikonflikt etter flyktninginnvandringen.

Statsminister Stefan Löfven priste svenske tradisjoner og fremgangsrike svensker, mens Kristdemokraternas Ebba Busch Thor lanserte begrepet «verdirevansje».

En språkbruk som bare et år tidligere høyst sannsynlig ville blitt unisont fordømt som lettere rasistisk motivert, og som Liberala Nyhetsbyrån karakteriserte som «verdisjåvinisme».

Beinharde politiske realiteter

Ordkombinasjonen «svenska värderingar» gir nesten 3500 treff i det svenske Mediearkivet i 2016, mens begrepet bare gir noen hundre treff årene før, ifølge Strömberg.

På samme måten ble det også i Sverige mer og mer vanlig for de etablerte politikerne å snakke om å ta folks uro på alvor. Det samme fenomenet gjenkjenner vi både fra Norge og andre vestlige land. Den selvsagte resonansbunnen for dette er stikkord som brexit, Trump-seieren og europeiske høyrepopulister på fremmarsj.

I Sverige erklærte Høyres søsterparti at politikkutviklingen nå skulle ta utgangspunkt i folks uro, i stedet for å insistere på at folks uro var ubegrunnet. Og statsminister Löfven erkjente i Dagens Nyheter at politikerne hadde mislyktes i å fange opp folks uro.

Det er beinharde politiske realiteter bak det svenske stemningsskiftet, både i form av internasjonale strømninger og særsvenske forhold.

Overraskelser på lur

Det siste selvsagt konkretisert i Sverigedemokraternas store fremgang på meningsmålingene. En bevegelse som etter 2014-valget ble erklært politisk spedalsk av samtlige andre partier, men som de to siste års samfunnstemperatur har gitt svært så gode vekstvilkår.

«Da de andre partiene skjerpet innvandringspolitikken, bekreftet de vårt verdensbilde. De ga oss rett. Hvorfor skal folk fortsette å stemme på dem som skapte problemene i utgangspunktet?», spør Sverigedemokratenes partileder – Jimmie Åkesson – retorisk i en reportasje i Morgenbladet.

«..-vi kunne ikke lenger late som om SD ikke finnes,» kommenterer Moderaternas Johan Forsell utfrysningspolitikkens fallitt. Dette er første skritt på veien for reell politiske innflytelse for partiet som inntil i fjor ble stemplet som ekstremister ingen ville snakke med. Nå gjelder ikke dette lenger.

Ikke noe nordisk land er nå så spennende å følge som nettopp Sverige. Stemningsskiftet er kommet både brått og påtvunget. Vi er vitne til noe som kan minne om en holdningsrevolusjon. Og nettopp i et slikt samfunnsmessig stemningsleie ligger det overraskelser på lur.

Les mer om

  1. Sverige

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Stefan Löfven har tapt før valgkampen begynner

  2. KOMMENTAR

    Ingen selvfølge at partilederne klarer å vise velgerne at Sverige har et politisk system som er forståelig og rimelig

  3. KOMMENTAR

    Sammenrasket allianse mot Åkesson

  4. VERDEN

    Bilbrannene i Sverige: Her sto bilen hans. Nå grubler han på hva han skal stemme.

  5. VERDEN

    Löfven valgt som statsminister i Sverige

  6. KULTUR

    Svenske tilstander: – Jeg bodde 15 år i Oslo uten å være redd. I Biskopsgården ble jeg etter hvert engstelig.