Kommentar

Høytlønnede bør ha vaskehjelp | Frank Lynum

  • Frank Lynum
    Frank Lynum

Det er noe veldig unorsk over å ha vaskehjelp. Dessverre.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Nordeas sjeføkonom Annika Winsth vet tydeligvis å snakke i overskrifter, det viser sitatet over. Winsth deltok denne uken i en debatt under Almedalsveckan, svenskenes variant av Arendalsuka. Der er svensk samfunnselite nå samlet for å diskutere politikk og økonomi.

Sjeføkonomen mener at de rike ved å kjøpe vasketjenester og andre tjenester i hjemmet, bidrar positivt til samfunnet fordi de åpner opp arbeidsmarkedet for folk som ellers ikke ville ha fått jobb. Arbeidsmarkedet har endret seg, og mange av jobbene for dem uten utdanning har forsvunnet som følge av globalisering og ny teknologi. De kommer aldri tilbake.

Frykter utenforskapet

«Har man råd til å hjelpe mennesker inn på arbeidsmarkedet, så bør man gjøre det», sa Winsth. Til Dagbladet utdypet hun at dette handler om solidaritet. Av dem som står utenfor arbeidslivet i Sverige, har åtte av ti aldri har hatt en jobb. Winsth frykter at utenforskapet blir en permanent tilstand.

Det er mye som taler for at høytlønnede bør ha vaskehjelp. Og i forlengelsen av Winsths argumentasjon er det en annen økonomisk sammenheng som kanskje er vel så viktig. Det er nemlig samfunnsmessig lønnsomt at vi kjøper tjenester av hverandre. Da øker produksjonen i samfunnet. Det er fra et økonomisk ståsted bra for samfunnet dersom en med høy lønn kan jobbe en time ekstra og heller betale en med lavere lønn for å for eksempel vaske en time hjemme hos seg selv.

  • Les mer: Nå vil Kahoot-gründerne få unger til å gjøre husarbeid

Irrasjonelle valg

Uttalelsene til Winsth skapte stort engasjement og ble sitert i mange medier både i Sverige og her hjemme. Det er nok fortsatt flest av dem som mener at det er dem som har vaskehjelp, som burde skjemmes. Jeg reagerte instinktivt, og ikke som økonom, da jeg leste sitatet fra Winsth. Det var den rotfestede nordmannen i meg, trønderen. Jeg mener ingen skal skjemmes over de valgene de gjør, men som økonom mener jeg at høytlønnede som ikke har vaskehjelp, ofte gjør et irrasjonelt valg.

Det er mange nordmenn som elsker å bli opprørt og engasjert i diskusjonen om det rett og slett er moralsk forkastelig å betale andre for å utføre tjenester i hjemmet.

I januar 2016 nådde debatten nye høyder etter at Klassekampen i artikkelen «Tenker mens andre vasker» skrev at «lederne i Norges store tenketanker, Kristin Clemet, Cathrine Sandnes og Marte Gerhardsen, debatterer jevnlig ulikhet. Det får de tid til fordi de har vaskehjelp».

Avisen satte søkelyset på at det har vært en historisk og kontinuerlig underbetaling av den som utfører husarbeid, siden tjenerskapet var vanlig og helt frem til i dag, når utenlandske arbeidsinnvandrere har overtatt. De fleste firmaene som tilbyr hvit vaskehjelp, tar seg riktignok greit betalt, men det er utstrakt bruk av svart arbeid. Undersøkelser har vist at langt under halvparten betaler vaskehjelpen hvitt.

I fjor betalte rundt 11 prosent av alle norske husholdninger – 32 prosent av husstandene med inntekt på over 1 millioner kroner – for vaskehjelp.

Med en lønn på rundt 300.000 er mange vaskehjelper i den gruppen med 10 prosent lavest lønn i befolkningen.

Cathrine Sandnes sa at hun ikke var stolt over å ha vaskehjelp, mens arbeidsminister Anniken Hauglie fortalte at hun hadde brukt vaskehjelp i alle fall i ti år, og at «det er ingenting å skamme seg over».

Også menn bør snakke om vaskehjelp

Det var påfallende at det var stort sett bare kvinner som ble spurt om «de» – og ikke ektefellen, eller husstanden – hadde vaskehjelp, og det var stort sett bare kvinnelige kommentatorer og kvinnelige forbruksforskere som mente noe om temaet. Det på tross av at bare 16 prosent av norske menn mener at kvinner skal ta seg av husarbeidet, der er vi blant de «beste» i verden. Det er et paradoks at menn var så fraværende i debatten.

Flere har foreslått et eget fradrag for tjenester som renhold, omsorg og servicearbeid i hjemmet. Frp programfestet det i år. Høyre har tidligere fremmet et lignende forslag. Det ble latterliggjort og stemplet som en ordning for at Frogner-fruene skulle slippe å pusse sølvtøyet sitt selv. NHO og direktør Kristin Skogen Lund – som også selv har vaskehjelp – mener en subsidiering er bra.

Svenskene har i flere år hatt en slik ordning, og tall fra Statistiska Centralbyrån viser at det er stort sett de rike som benytter seg av den.

Nylig har det vært en større debatt om au pair-ordningen i forbindelse med at et par i det høyere samfunnssjiktet ble dømt i retten for å misbruke den. Problemet er igjen at nordmenn er vant til at disse tjenestene ikke skal koste noe særlig.

Billig og svart arbeid

Debatten og skammen burde handle om svart arbeid og ikke om det å ha vaskehjelp eller ikke. En stor andel nordmenn mener tydeligvis at det er greit at dette er billig og svart arbeid. Det er viktigere å endre denne kulturen og tankegangen enn både å subsidiere tjenester i hjemmet og å ha en ordning der «profesjonelle» hushjelper får dårlig betalt som au pair.

Norge har et vaskehjelp-kompleks. Det stikker dypt i folkesjelen. Det blir mer bråk av å sette ut vask av hus enn vask av bil. Det som skjer i hjemmet føles nært og privat. Men det er ikke rasjonelt å tenke at vi må vaske skitten vår selv. Det er ikke rasjonelt all den tid vi betaler andre for å lage middagen vår, når vi går ut og spiser på restaurant. Det er ikke rasjonelt når vi lever i et samfunn der vi i stadig større og større grad lever av å levere tjenester til hverandre.

Satt langt inne å skaffe seg vaskehjelp

Vi liker likhet. Vi misliker klasseskiller. Vi har en dugnadsånd og en gjør-det-selv-mentalitet. Derfor stritter vi mot. Jeg gjorde det selv også. Samboeren min og jeg hadde råd til vaskehjelp, og det helt lovlig og hvitt. Men det satt langt inne å skaffe seg en. Det var jo ikke sånn at vi måtte ha vaskehjelp, akkurat på samme måte som at man ikke sjekke bildekkene inn på dekkhotell, eller betale for maling, oppussing eller hundelufting.

I starten var det ubehagelig å slippe fremmede inn i huset. Det var rart å ikke skulle vaske etter seg selv. Etter hvert kunne vi glede oss over hvor behagelig det var, og at det frigjorde tid sånn at vi kunne gjøre det vi virkelig ville og hadde lyst til når vi ikke er på jobb. Og det var selvfølgelig viktig at det er hvitt arbeid. Vi ristet av oss ubehaget ganske kjapt og har aldri angret.

Les mer om

  1. Svart arbeid
  2. Arbeidsliv
  3. Arbeidsledighet
  4. NHO

Relevante artikler

  1. BOLIG

    Slik får du betalt vaskehjelpen hvitt – tre alternative fremgangsmåter

  2. ØKONOMI

    Nå må du sjekke om vaskehjelpen er lovlig registrert

  3. BOLIG

    Vi sjekket prisene: Du kan bryte loven og få vaskehjelp til 100 kr timen. Dette koster det å vaske hvitt

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Au pair? Du lyver!

  5. KOMMENTAR

    Unge har god grunn til å bekymre seg for fremtiden

  6. BOLIG

    Svart vask: Du risikerer at forsikringen din ikke gjelder.