Kommentar

Kvaliteten er overveldende for jazzåret 2015

  • Arild R. Andersen

Nils Økland Band har hentet inn norsk folklore i jazzen, og skapt sitt eget felt. Dette har resultert i årets beste jazzalbum, mener vår anmelder. Ellen Ane Eggen

I 2015 har jazzens fremste kjennetegn vært bredden av sterke uttrykk, snarere enn skjellsettende nyskapning. Jazzen er en sjanger preget av brudd og kontinuitet. Den lever best ved å utfordre seg selv og ta seg råd til å dyrke tradisjon. Dette har den klart i 2015 også.

Folklore står i sentrum

Når jeg velger Kjølvatn som årets jazzutgivelse, så er det paradoksalt nok fordi den feier inn fra norske fjellbygder, med folklore i sin midte, uten helt å bestemme seg for hva den vil være. Nils Økland Band reflekterer noe av det Jan Garbarek og Arild Andersen har gjort med norsk folkemusikk, men kvintetten har skapt sitt eget felt. Musikken er dragende vakker og treffer hjerteregionen med såre anslag.

Dette er årets beste internasjonale pop— og rock-album:

Les også

Hun har laget et av de ti beste albumene i verden i år

Full av pulserende bevegelser

Kjølvatn fungerer som bilde på den brede og kreative norske jazzscenen som leverer oppsiktsvekkende sterke og varierte utgivelser også i år. Christian Wallumrød og Trondheim Jazz Orchestras album Untitled arpeggios and pulses inneholder bestillingsverket Wallumrød skrev til Kongsberg Jazzfestivals 50-årsjubileum, og da jeg hørte det igjen på plate, ble det en gjenopplevelse av det som for meg var en av de store konsertene i 2014. Den norske pianistens kombinasjon av akustisk antydningskunst og pulserende bevegelse gjennom samtidsfeltet, er bare hans.

Dette er årets beste norske pop— og rock-album:

Les også

Våre anmeldere mener Susanne Sundfør har laget årets beste norske album

Øre for bop og dissonans

En av pianojazzens fremste grupper, Schlippenbach Trio, fikk en slags ny vår i 2015. Jeg så dem to ganger, sist på Mir i Oslo, der de gjorde en konsert som vil bli stående som en «jeg var der»-forestilling. Features dokumenterer hva Alexander von Schlippenbach, Evan Parker og Paul Lovens kan fortelle deg gjennom improvisert eleganse og energisk intuisjon. Vil man et annet sted med pianister, kan Break stuff med Vijay Iyer Trio være en plass. Amerikaneren er lyriker med øre for bop og dissonans, en akademiker som er i ferd med å gjøre seg mer tilgjengelig.

Her er årets beste pop— og rocklåter:

Les også

Hvem har laget årets neste låt? Vi har svaret

Med Bill Frisell som lærermester

Så er det de viktige gitaristene. John Scofield kom tilbake med et av sine beste album på en stund, Past present. Engelske John Russell er også tilbake med tyngde, blant annet på albumet Will it float?, der perkusjonist Ståle Liavik Solberg gjør en viktig figur. Danske Jakob Bro spiller glimrende med Jon Christensen på Gefion, mens hans læremester Bill Frisell hygger seg med Michael Gibbs og NDR Big Band. Her hjemme fortsetter Eivind Aarset på sitt interessante spor, mens Mary Halvorson er New Yorks mest produktive. Hennes duetter med bassist Stephan Crump på Emerge er glimrende. Monkey Plots Angående omstendighetene som ikke lar seg nedtegne er også en ostebit, med Christian Winther på gitar.

Her er ti juleplater du bør ha i samlingen:

Les også

«Norges lekreste homsekor er en herlig førjulsvitamininnsprøytinger»

Europa har vært i sentrum

I 2015 har jazzens tyngdepunkt ligget i Europa. Det er her de mest spennende uttrykkene skapes, godt hjulpet av idealistiske plateselskaper med teft. Jeg må nevne tre utgivelser fra Clean Feed: If nothing else med Zetterberg, Silva og Lindwall, HNH med Joe Hertenstein og Satan in plain clothes med All Included.

Hans store gjennombruddsalbum har fått ny innpakning:

Les også

Gjenhør med Springsteens store gjennombrudd

Fornyet musikkens relevans

2015 har også vært ringrevenes år. Henry Threadgill Zooid og duoene Irène Schweizer/Han Bennink og Joe McPhee/Paal Nilssen-Love har dokumentert sann kvalitet. En årsliste kan ikke fange inn hele det overveldende tilfanget der ute. Det som slår meg med året da Ornette Coleman døde, er hvordan jazzskolerte musikere utvidet virkefeltet og fornyet musikkens relevans.

Se Aftenposten Kultur baksnakke kulturlivet i nytt program:

Trenger du TV-tips? Her er våre HBO-favoritter:

  1. Les også

    En klassisk, men ærlig skive om kjærlighetsbrudd fra Maria Mena

  2. Les også

    Atle Antonsen i storform i nytt opera-fyrverkeri

  3. Les også

    Restaurantanmeldelsen: Thank God It's Finished

Les mer om

  1. Kultur
  2. Jazz

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Gi meg et skred av spiseforstyrrede menn | Ingeborg Senneset

  2. KOMMENTAR

    Spiseforstyrrelser kan være som et seigt og sakte selvmord | Ingeborg Senneset

  3. KOMMENTAR

    Healing virker! Helbredelse er ekte! Mirakler finnes! | Ingeborg Senneset

  4. KOMMENTAR

    Kunstkritikken må være for allmennheten

  5. KOMMENTAR

    Norsk nok må være godt nok

  6. KOMMENTAR

    Er mer toleranse for det autoritære veien til å redde det liberale Europa?