Kommentar

Tusen og én anklage

"Jeg har selvinnsikt nok til å vite at jeg er kontroversiell," skriver mullah Krekar i boken "Med egne ord". Det vil han fortsette å være. For islamsk fundamentalisme står oss uendelig fjernt, selv om hans livshistorie bidrar til at vi lærer en mullah bedre å kjenne, skriver <strong>Harald Stanghelle.</strong>

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Iform er mullah Krekar er en vennlig mann. Han er belest, bereist og representerer innsikt. Men hans budskap kjenner knapt ordet kompromiss. For det pågår en hellig krig "for å gjenopprette Guds styre i landet," slik mullahen selv beskriver det, og denne kampen er det helt sentrale i hans liv. De fremste motstanderne er muslimske makthavere som "bevisst eller ubevisst (har) tatt opp i seg den vestlige tankegangen".Viktigst er at de fleste av dagens makthavere i den islamske verden "postulerer et unaturlig skille mellom stat og religion". Mullah Krekar står for det motsatte: Muslimer "over hele verden må arbeide for å opprette et rent, islamsk styre som representerer religionen på en sann måte...".Mullahen på Tøyen formulerer sine læresetninger slik islamister over hele verden gjør det. Derfor er det neppe noen tilfeldighet at blant de islamske lærde han i boken fremhever som særlig inspirerende og betydningsfulle også er slike som har heltestatus hos Afghanistans Taliban-ledere. Med andre ord: Det er en helt klassisk islamsk fundamentalist som presenterer seg selv i "Med egne ord". Men det gjør ham ikke til en terrorleder.En lett blanding av selvbiografi og forsvarsskrift kan aldri gi det endelige svaret på om forfatteren er skyldig eller uskyldig i terrorismeanklager. Men mullah Krekar argumenterer logisk for at han "aldri var inne på tanken om å flytte arenaen for kampen" ut av Irak. Besvergelser som at i "islam er det ikke plass for angrep og drap på uskyldige kvinner og barn", har ofte vist seg ikke å være verdt papiret det er skrevet på, men mullah Krekar er sterkt opptatt av at man ved å eksportere kampen kan "ende opp med å kjempe en krig som ikke var vår".Med det kurdiske politiske og militære villniss som resonansbunn er ikke dette en fremmed måte å tenke på for en nasjonalreligiøs kurderleder. Samtidig beskriver "Med egne ord" en person som ubesværet beveger seg i ytterkantene av det som så udiskutabelt er identifisert som terrornettverk. Det gjør det ikke alltid like lett å trekke grenser. Det er med intens harme og betydelig ironisk snert mullah Krekar gir sin egen versjon av den saken som har fått hans navn. Selvsagt blir fremstillingen subjektiv, men det betyr ikke at den er usann. Snarere taler mye for at mullah Krekar på flere avgjørende punkter har rett. Det er jo heller ikke uten grunn at han i dag er en fri mann, tross like iherdige som langvarige forsøk på å stable på bena en terrortiltale mot ham. Onsdag ble det dessuten kjent at han får 400 000 kroner fra Nederland for urettmessig straffeforfølging der.Mullah Krekars forhold til mediene er meget bevisst. Samtidig er han helt fremmed for hvordan uavhengige medier fungerer. Derfor blir mullah Krekar rasende over at NRK — som han for sikkerhets skyld omtaler som "Faraos heks" - dokumenterer hvordan hans motstandere i nord-Irak vurderer virksomheten til Ansar al-Islam. Mullahen ser for seg "journalistene som rasende krigere, med ansikter forvridde av sinne og ødeleggelseslyst". Og legger til: "Fulle av hat løftet NRK og Aftenposten korsfarerbanneret og stormet fram som om de skulle gjenerobre Den hellige grav."Som mediekritikk må vel dette være noe av det mer kraftfulle som er satt på trykk.Boken er fascinerende. Riktignok er den stilmessig forvirrende. Det er heller ikke vanskelig å finne tvetydigheter og selvmotsigelser der. Men "Med egne ord" gir noen svar til dem som lenge har betraktet mullahen på Tøyen med en underlig blanding av avsky og velvilje. Vi vet noe mer om hvem han er - og hvorfor.Kanskje kan det normalisere et bilde som er preget av det fremmede ved ham - og det mullah Krekar selv kaller "tusen og én anklage". Men folkekjær kan ikke en islamistisk mullah ha ambisjoner om å bli i det sekulære Norge.

Les mer om

  1. Kultur