Kommentar

Christine Meyer og Siv Jensens historiske kræsj | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Sjefredaktør

Inge Grødum

Norsk byråkratisk folkeskikk tilsier at Christine Meyer trekker seg. Men Meyer vil gjerne fortelle en historie før hun går.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

SSB-sjef Christine Meyers pressekonferanse fredag formiddag vil gå inn i historien. Der så vi, live, en leder i staten som i praksis spikret sin egen statsråd opp på veggen og dunket til. Meyer påsto kort sagt at Siv Jensen og Finansdepartementet mistet motet og trakk støtten da det ble bråk om endringene i SSBs forskningsavdeling, kall det gjerne Erling Holmøy-gate. Frem til det skal SSB-ledelsen, ifølge Meyer, hatt full støtte.

  • Syv grunner til bråket i Statistisk Sentralbyrå

Slik har i hvert fall Meyer opplevd det, og det er sjelden å få innsyn i nettopp den opplevelsen. Slikt kommer gjerne frem i et intervju eller en bok flere år etterpå.

Ulik virkelighetsoppfatning

Siv Jensen og departementets versjon er en annen. Jensen mener det finnes rikelig med dokumentasjon på at departementet har flagget bekymring for tempoet og retningen på omstillingene. De har brukt de siste to ukene på å saumfare protokoller og referater for å finne nettopp det. Alle som vært en i en omstilling og har signert møteprotokoller, vet forøvrig at det ikke er vanskelig å finne bekymringer der.

Dette er også personlig. Det er lett å tenke seg at Siv Jensen ble irritert i det første møtet med Meyer. Da foreslo hun - ikke Meyer - å vente med endringene i forskningsavdelingen i et forsøk på å skape ro. Det avviste Meyer, før hun kom tilbake dagen etter og gikk med på det. Men selv om hun gikk med på å stoppe de mest kontroversielle endringene, lot ikke finansministeren henne gå ut med det internt eller eksternt. «Vi fikk ikke utøve ledelse på 11 dager», sa Meyer på pressekonferansen i går, med klar adresse til finansministeren. Hun opplevde at Jensen hang henne ut til tørk i så lang tid i tilliten smuldret raskere for hver dag.

Vanskelig å avvikle

Floken her, sett med departementets øyne, er at de ikke kan si opp Meyer uten videre. De kan flytte henne og gi henne nye arbeidsoppgaver, men saken løses lettest ved at Meyer trekker seg. Hadde hun gjort som planlagt, så å si, kunne dette blitt historien om en leder som trakk seg etter en «helhetsvurdering», av hensyn til organisasjonen, men med visshet om at endringene fortsetter. Det ville fordre at Siv Jensen og departementet støttet historien om at Meyer har jobbet på et tydelig mandat. De kunne si at de har støttet henne underveis, men at det er bedre for alle parter at det videre arbeidet ledes av en annen. Og god helg.

Christine Meyer under pressekonferansen i SSB. Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Befriende ærlig - men en skandale

God helg blir det ikke, for det som faktisk skjedde, er befriende ærlig, men også mye mer dramatisk. Ord som spektakulært og skandaløst satt løst fredag. For en eller annen gang mellom torsdag og fredag morgen bestemte Meyer seg for å kjempe, å slå tilbake. Hun ville ikke trekke seg stille og rolig etter halvannen uke i limbo, noe blant andre Aftenposten torsdag meldte at hun ville gjøre. Kanskje startet det allerede onsdag, da Siv Jensen på spørsmål i Stortinget nektet å svare på om hun hadde tillit til Meyer. Også da var ordet «skandale» nærliggende og spådommene gikk i én retning: Avgang Meyer.

Provoserende advokat

Med advokat Dag Steinfelds alt annet enn diskret inntreden på scenen, ble det tydelig at Meyer nektet å følge departementets dramaturgi, og heller ville kjøre sitt eget løp. Det går på det formelle, at hun ikke kan sies opp uten videre, og det handler om hennes behov for å være tydelig om hva tillitskrisen etter hennes mening skyldes. Det er dristig, uvanlig og provoserende.

Men det redder ikke jobben hennes. Uansett hvor mye jus og formalia hun har på sin side, fungerer den norske byråkratiske folkeskikken slik at ledere uten tillit fra eier trekker seg. De ansatte fortjener dessuten snarlig avklaring nå. Det må være uutholdelig å stille på jobb mandag med dette hengende i luften, etter en høst der alle tenkelige kjepphester er blitt luftet i debatten om SSBs fremtid.

Finansminiser Siv Jensen varslet Meyer om mistillit torsdag. Bjørge, Stein

Historien er ikke slutt

Uansett hvordan dette får sin utgang, begynner et nytt kapittel nå: Kampen om virkelighetsfortellingen. Både Meyer og departementet jobber beinhardt for å få ut sin versjon. Hvordan denne runden utvikler seg, blir avgjørende for den neste lederen i SSB. Det er vanskelig å motivere til en slik jobb hvis det henger igjen et inntrykk av at politisk ledelse dolker deg i ryggen så snart det blir vanskelig. For vanskelig blir det fremover også. I hvert fall hvis neste leder skal følge opp tildelingsbrevet. Der står det fremdeles at SSB både skal kutte kostnader, digitaliseres, forske på høyt internasjonalt nivå og jobbe med økonomi og modellbaserte analyser. For Meyer har det blant annet betydd å nedbemanne og flytte på folk internt for å få løst oppgaver. Det har betydd en spissing av forskningsavdelingen. Det må det bety for neste mann eller kvinne også, med mindre SSBs bevilgninger øker markant. Det finnes det ingen planer om.

For departementet blir det derfor avgjørende å få historien til å handle om at Meyer ikke tok gjentatte signaler underveis, og at endringene nok vil gå på skinner hvis SSB bare får en ny sjef. Meyer viste fredag at hun ikke vil la det stå uimotsagt. Siv Jensen og departementet lyktes rett og slett ikke med å avvikle SSB-problemet stille og rolig fredag. Det må de også takke seg selv for.

Les mer om

  1. Kommentar Trine Eilertsen
  2. Siv Jensen
  3. Christine Meyer
  4. Statistisk sentralbyrå
  5. Omstilling

Kommentar Trine Eilertsen

  1. KOMMENTAR

    En hyllest til Utredningsinstruksen

  2. KOMMENTAR

    Politikk handler også om å holde seg for nesen når det trengs

  3. KOMMENTAR

    Erna Solberg nevnte ikke de andre med ett ord

  4. KOMMENTAR

    Siv Jensen trakk teppet bort under SSB-sjefen

  5. KOMMENTAR

    «Den som tror Listhaug har lært, må tro om igjen»

  6. KOMMENTAR

    Eilertsen: Kun Frp kommer styrket ut av denne krisen