Kommentar

Aksjon «Unge til valgurnene»

  • Hilde Haugsgjerd

Aftenposten har tatt initiativ til en medieaksjon for høyere valgdeltakelse blant unge ved høstens stortingsvalg. Sosiale medier blir viktige for å nå frem. Inge Grødum

De unge kan avgjøre høstens valg - hvis de stemmer. Aftenposten vil gjøre en innsats for å øke valgdeltagelsen blant de unge.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Alle politiske partier unntatt Fremskrittspartiet har nå holdt sine landsmøter. Programmene er vedtatt og valgtaktikken lagt opp. Men har partiene tenkt grundig nok og riktig på hvordan de skal mobilisere unge velgere?

Valgdeltagelsen har vært lav blant unge de siste tiårene. Gapet i deltagelsen mellom unge under 30 år og voksne velgere har vært økende. Ved stortingsvalget i 1999 stemte nær 80 prosent av førstegangsvelgerne. Ved forrige stortingsvalg stemte under 60 prosent.

Ved de fem siste valgene har valgdeltagelsen vært rundt 20 prosent lavere blant førstegangsvelgere enn den gjennomsnittlige deltagelsen.

Det er ikke frykt eller usikkerhet ved å skulle stemme for første gang som er utslagsgivende. For valgdeltagelsen er aller lavest i aldersgruppen først i 20-årene, ikke blant førstegangsvelgerne.

Ved lokalvalget i 2011 stemte bare 40 prosent av menn under 30 år og 51 prosent av kvinnene i samme aldersgruppe.

Demokratisk problem

Det er et demokratisk problem at så få unge bruker stemmeretten sin. Unges meninger og holdninger teller i altfor liten grad på vektskålen når valgresultatet gjøres opp og den videre politiske kursen for Norge bestemmes.

Og erfaringen viser at hvis man stemmer som ung, øker sjansen for at man vil delta i valg senere i livet. Hvis ikke flere unge blir mobilisert til valgurnene, kommer trolig valgdeltagelsen i Norge til å fortsette å synke også de neste tiårene.

Erfaringen viser at hvis man stemmer som ung, øker sjansen for at man vil delta i valg senere i livet.

Det er ikke de unge det er noe galt med. Forskerne Guro Ødegård ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Kristinn Hegna og Åse Strandbu ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) påviste i en kronikk i Aftenposten i mars at dagens ungdom er mer skikkelige enn tidligere.

De tar lengre utdanning, skulker skolen mindre, er mindre kriminelle, drikker mindre alkohol og røyker mindre hasj. Mens det for noen tiår siden var stor avstand mellom unge og voksnes kulturelle og sosiale verdier, er generasjonskløften mellom unge og voksne langt på vei borte.

Medieaksjon

Det må altså være de politiske partiene og vi i mediene som formidler politikken, som ikke gjør jobben overfor unge velgere. Trolig handler det både om partipolitikkens innhold og om måten denne blir formidlet på.

Som et ledd i arbeidet med å realisere samfunnsoppdraget vårt, har Aftenposten tatt initiativ til en medieaksjon for høyere valgdeltagelse blant unge ved høstens stortingsvalg.

Sammen med andre store mediehus fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør skal vi lage journalistikk og legge opp kommunikasjonen under valgkampen på en måte som gjør at vi bedre når frem til unge under 30 år.

Ved kommunevalget i 2011 steg valgdeltagelsen blant unge. Blant førstegangsvelgerne var den høyere enn den hadde vært ved noe lokalvalg i nyere tid. Terrorhandlingene 22. juli dette året og samfunnets reaksjon på terroren mobiliserte unge til valgurnene, i større grad enn voksne velgere. Blant voksne økte ikke valgdeltagelsen tilsvarende.

Årsaken var neppe i seg selv at ungdom i så stor grad var terroristens ofre. 22. juli-tragedien førte til økt oppmerksomhet rundt verdiene i det norske samfunnet og om vårt demokratiske system. Tragedien tilførte en større dimensjon til lokalvalget. Mange unge er opptatt av ideologi og av tilværelsens store spørsmål: Krig og fred, hvordan fremtidens Norge vil se ut, om vi lever over evne og ødelegger miljøet. De opplever at politikerne ikke snakker om det som er viktig.

Kan påvirke

Politikere diskuterer ofte de små konflikter og er mer opptatt av å kritisere motstanderne enn å snakke om egne planer og visjoner. Og vi i mediene dyrker konflikter og ypper til krangler. Det visjonære tankegodset henviser vi til kronikkplass.

Det er mulig å påvirke unge til å bruke stemmeretten sin. Det viste forsøket med stemmerett fra 16 år ved lokalvalget i noen kommuner for to år siden. Det var stor forskjell i valgdeltagelsen blant de yngste velgerne i kommunene som deltok i forsøket.

Blant større kommuner varierte den fra 61,5 prosent i Stavanger til 44,8 prosent i Hammerfest. Blant de minste kommunene fra 82 prosent i Luster til 58,6 prosent i Osen. Ifølge valgforskere som har studert forsøket, betydde kommunens og lokalmiljøets mobilisering mye for hvor høy valgdeltagelsen blant de yngste ble.

Håper på drahjelp

Under årets valgkamp skal Aftenposten og mange andre medier gjøre vårt beste for å mobilisere unge til valgurnene. Det vil ikke skje ved artikler i papiravisene om viktigheten av å stemme. Det må skje ved mobilisering på de plattformer der de unge er, særlig i sosiale medier.

Vi håper på drahjelp fra de politiske partiene ved at de i større grad formidler hva eget parti står for i de store politiske og ideologiske spørsmål. Og at partiene i mindre grad krangler om nyanser og rakker ned på andre partiers politikk.

Sjefredaktør Hilde Haugsgjerd. Trygve Indrelid

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Unge og innvandrere fikk SMS for at flere skulle stemme. Slik gikk det.

  2. POLITIKK

    – Jeg er engasjert, og jeg er skikkelig forbanna. Og det er vel derfor jeg ikke stemmer.

  3. KRONIKK

    Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme? Dette fant forskerne

  4. POLITIKK

    For første gang i Norge: Flere innvandrervelgere enn førstegangsvelgere

  5. KRONIKK

    Kvinnenes stemmer kan avgjøre valgene

  6. VITEN

    Forskning fra flere land: Dette skjer hvis 16-åringene får stemmerett