Kommentar

Utbyggere truer vernet idyll

  • Lotte Sandberg
Drøbak er en idyll med mye gammel bebyggelse. Gamle Drøbak er regulert som «antikvarisk spesialområde» og står på Riksantikvarens såkalte NB!-liste - en oversikt over byer og tettsteder med «nasjonal verdi». Her må man søke fylkeskommunale vernemyndigheter ved enhver endring. Tankevekkende nok slipper utbyggere gjennom med ødeleggende prosjekter.

Verneforeningen Gamle Drøbak og beboere slåss mot myndighetene.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
lotte sandberg.jpg

På bussen mellom Oslo og Drøbak går det opp for meg: Det befinner seg en ordentlig idyll nær hovedstaden. I Drøbak blinker fjorden, de gamle trehusene ligger tett i tett og klamrer seg fast til bratte bakker, havene er velstelte og dufter av roser og syriner, i sundet er det fisk, og smale veier snor seg gjennom byens unike landskap. Drøbak kalles også «Norges nordligste sørlandsby».Jo da, den gamle seilskutebyen yrer av sommerliv. Og i Drøbak er svært mye gammel bebyggelse ivaretatt og skaper stedets spesielle stilling i Oslofjordområdet — og i Norge for øvrig ... Vel vitende om kulturminnearbeidets lave status, kan mye av dette skyldes «Verneforeningen Gamle Drøbak»s utrettelige arbeid over 41 år.

Nå er Gamle Drøbak regulert som «antikvarisk spesialområde», og man må søke fylkeskommunale vernemyndigheter ved enhver endring - også av porter, trær, murer. Så er også Drøbak oppført på Riksantikvarens såkalte NB!-liste, en oversikt over hvilke byer og tettsteder som har «nasjonal verdi».

Sager av grenen

Med årene har mange innsett at stedets karakteristiske trehusbebyggelse er en enestående ressurs, og bør ivaretas. Og det er relativt enkelt å registrere endringer i en liten by som Drøbak.

Allerede på slutten av 1950-tallet så man tendensen til å rive gamle hus for å gi plass til blokkbebyggelse. I tillegg var uheldige fasadeendringer i ferd med å endre stedets miljø. På 1960-tallet ville flere få kontroll med utviklingen, og bestemte seg for å organisere en forening for vern av byens gjenværende trehusmiljø.

Mens rivelysten hadde sitt toppunkt på 1970-tallet (man ville rive gamle Drøbak, og bygge alt nytt), så verneforeningen dagens lys i 1971. Og til tross for at hjemmesiden nøkternt slår fast at «Noen hus og bygningsmiljøer er reddet», har foreningen mye ære for dagens vern, bevisstgjøring og tilpasning av nye bygninger i de gamle bygningsmiljøene.

Også utbyggere og lokalpolitikere ser verdien Drøbak har, og ønsker at flest mulig skal få delta. Men: Paradoksalt nok markedsføres Drøbak som en idyll, samtidig som utbyggere og lokalpolitikere gjør mye for å ødelegge perlen.

Sager de over grenen de selv sitter på? Står også Drøbak i fare for å utslettes? Tør vi minne om at ikke alt skal være «urbant» og «pulserende».

Utbyggingsprosjekter

Dagens utbygningsprosjekter er gjerne brutale, aggressive og ute av proporsjoner hva angår høyder, størrelser og tilpasning til eksisterende bebyggelse.

Mange nye byggeprosjekter er en trussel for eldre bymiljøer, og i Drøbak omfatter dette særlig Badehusgaten, Fjellveien og Lehmannsbryggen.

Førstnevnte er trolig Drøbaks mest genuine gate. Det forhindrer ikke kommunen i å gi tillatelse til et omfangsrikt nybygg i moderne stil i Badehusgaten. For å gjennomføre byggingen i Drøbaks «indrefilet» skal man sprenge seg inn i fjellet, og fjerne 2000 tonn masse, samt legge en ny innkjøring i en smal vei der barn leker og turister vandrer.

Tiltakshaver er nå politianmeldt for å ha fjernet deler av en antikvarisk mur, trolig også på annens eiendom. Og hvorfor mottok velforeningen i Badehusgaten både rammetillatelse og igangsettingstillatelse samme dag?

I Fjellveien reiser det seg nå to moderne boligblokker, som er tegnet av samme arkitekt som nybygget i Badehusgaten. Hun også en velkjent lokalpolitiker.

Tankevekkende er det også at kommunepolitikerne støtter utbyggerne, og at fylkeskommunen støtter kommunen. Ja, mye tyder på Drøbak er utsatt for en voksende og ond spiral. Heldigvis finnes det beboere som ikke gir opp i den gamle seilskutebyen, og en aktiv verneforening. Men følelsen av maktesløshet sniker seg forståelig nok inn - også i Drøbak.

Kritikk av vernemyndighetene

For fem år siden presenterte Riksrevisjonen en omfattende rapport, som både uttrykte bekymring over at svært mange kulturminner går tapt, og kritikk av norsk kulturminneforvaltning.

Dessverre er det ikke blitt bedre.

Verneforeningen i Drøbak har ikke engang fått svar på sitt desperate brev til Riksantikvaren, og Miljøverndepartementet er musestille i en sak som burde ha nasjonal interesse.

I tillegg til penger, må arbeidet prioriteres.

Nære forhold

Tette bånd mellom utbyggere og politikere preger ofte landets kommuner, og i Drøbak er like godt utbyggernes arkitekt også politiker i kommunestyret.

Også flere lokalaviser kjennetegnes av nære forhold, og i stedet for kritisk journalistikk er disse heller fylt av selvrosende egenmeldinger fra næringsliv og sport.

Etter at beboerne hadde tillatt seg å argumentere mot nybygget i Badehusgaten, slo avisen Amtstidende (Amta på folkemunne) fast på lederplass at «Det er ikke Badehusgaten vels medlemmer verdig å oppføre seg på denne måten» (3.5).

Lederartikkelen avsluttet med følgende fyndord: «Badehusgaten vel har også uttrykt frykt for hva som skal skje når det skal sprenges i fjell og kjøres bort steinmasse, frykt som er helt ubegrunnet, og kun brukt som en fånyttes måte å stoppe prosjektet på.»

Vel, vel. Situasjonen virker ekstra fastlåst og konfliktfylt i Drøbak, og opprettelsen av dialog virker presserende. Også i kulturminnevernet forøvrig.

I Drøbak må dialogen innebære at verneforeningen får være med helt fra starten av. Drøbaks fremtid fordrer også at nasjonale kulturvernmyndigheter engasjerer seg.

Kulturminner. Verneforeningen Gamle Drøbak og beboere slåss mot myndighetene.

Kommentar

Slik så den gamle steinmuren i Badehusgaten, som ansees å være Drøbaks indrefilet, ut inntil i vår.
Nå er deler av muren i Badehusgaten revet, og tiltakshaver er politianmeldt for å ha fjernet deler av en antikvarisk mur, trolig også på annens eiendom.

Les mer om

  1. Kultur